fbpx

Den sure tilbakemeldingen

Har du opplevd det selv? At den ene sure tilbakemeldingen tok plassen til alle de andre positive? 

Som foredragsholder forventer jeg ikke at alle som hører på meg skal være fornøyd. Det er (nesten) utopisk. Men det endrer ikke på at jeg virkelig lar meg påvirke av de negative tilbakemeldingene. Kanskje mer enn jeg har lyst til å innrømme også.

10 positive for å nulle ut 1 negativ

Cecilie Thunem-Saanum er en god venn og bransjekollega. Da hun skrev boken «Tid til alt» husker jeg en samtale vi hadde om positive vs negative tilbakemeldinger.  Og da nevnte Cecilie at for hver negative tilbakemelding man får, tar det 10 positive tilbakemeldinger / kommentarer før man er «tilbake til start». Før det negative er «nullet» ut. Før man er på nøytral grunn.

Det tenker jeg ofte på når jeg leser kommentarfeltene til noen av landets mest kjente journalister, kjendiser og influencere. At de kan umulig klare å «nulle ut» gitt alle de negative kommentarene. Det er med god grunn mange av de mest offentlige personer aldri leser om seg selv. Aldri sjekker kommentarfelt.

Jeg burde egentlig vært veldig stolt og fornøyd

Tilbake til meg og mine foredrag. Jeg kom til å tenke på samtalen min med Cecilie igjen. Og årsaken var det som mest av alt var en utrolig hyggelig mail fra de jeg nylig hadde holdt et foredrag for.

Vedkommende fortalte meg at foredraget mitt var det som fikk høyest poengsum av alle. De hadde kjørt en evaluering i ettertid og jeg kikket først stolt på eposten. Deretter på grafen. Og så lenger ned på grafen.

foredrag

De aller, aller fleste var svært fornøyde. Men så var det den 1,4 prosenten som var lite fornøyd og den 1,4 prosenten som var svært lite fornøyd.

Svært lite fornøyd, tenkte jeg for meg selv. Hva kan jeg ha sagt for at personen overhodet ikke likte noe av det jeg sa? Hvem er han og/eller hun som syntes fremføringen, innholdet og verdien var såpass elendig at det «fortjente» lavest mulig score?

Nesten null fokus på at nesten alle var fornøyd

Og før jeg egentlig hadde tenkt så nøye over det, hadde jeg glemt at nesten alle var strålende fornøyd. I stedet brukte jeg masse (unødvendig) tid på å tenke etter hva det var som gjorde at noen var «svært lite fornøyd». Spesielt unødvendig tid er det når man ikke vet hva det var jeg gjorde som var så utrolig dårlig.

Og det er egentlig kanskje det som irriterer meg mest. Samtidig som det fascinerer meg. At vi tiltrekkes mer av det som er negativt. Det være seg negative tilbakemeldinger, negative kommentarer og nyheter som mediene vet å vinkle negativt og kritisk. Fordi det «funker». Og det irriterer meg, for jeg burde jo ikke brukt noe tid på det. Jeg burde slått meg selv på brystet og feiret at 9 av 10 var godt fornøyd. Og ferdig med det.

Men verre å være luft

I tillegg kjenner jeg at jeg misliker kanskje enda mer å være midt på treet. Verken eller. Ikke bra. Ikke dårlig. Ingen formening. Jeg berørte ikke de som svarte «Nøytral» i det hele tatt. Da hadde det (nesten) vært bedre å få flere som svarte at de var svært lite fornøyd. For da følte de i alle fall noe.

Jeg smiler til meg selv mens jeg skriver det her, for jeg vet jo selv hvor meningsløst det er. Men jeg klarer ikke å ikke tenke på det heller. På «ansiktene bak stemmene»… og på hvor rett Cecilie Thunem-Saanum hadde, i at vi bruker altfor mye tid på å fokusere på det negative. Enten vi vil eller ikke.

 

Bilde: John Volante via Unsplash