«People talk, brands don’t» er det noe som heter
Når du får et brev fra banken din, eller fra leverandøren din – eller et postkort fra noen venner eller familie, så er det alltid en avsender.
Når du vurderer å dra på et seminar så blir personer som oftest brukt som et trekkplaster for å melde seg på.
Når en bedrift hiver seg ut på Facebook, Twitter eller andre sosiale medier så er også tanken for de fleste å utvide sin kontakt- og kundekrets, men hvorfor går nesten alle i den samme «fella» og oppretter en profil som ikke viser mer enn bare en selskapslogo?
Hvem vil du snakke med?
Sosiale medier skiller seg ut på mange måter fra all annen kommunikasjon ved at den er veldig pull-orientert. Det er som oftest kunden eller mottager som har tatt initiativ til en kontakt – han eller hun «liker» bedriften din, og viser dermed en interesse til å følge med på hva «dere driver med«. Noen bedrifter forsøker seg på vervekampanjer og andre push-baserte stunts for å tiltrekke seg flere «likere» – så i den grad kan man si at markedsføringen av en Facebook side kan være push-basert også.
Bedriftene fokuserer først og fremst på å skape en dialog, fremme en dialog, mens de fleste som «liker» en bedrift gjør det for å vise andre at man assosierer seg med bedriften – men dernest for å få tilgang på tilbud, kampanjer og andre «goodies» – før alle andre :)
Hvis bedriften ønsker å skape en dialog, etablere en kommunikasjon med sine «likere«, burde man da ikke legge opp til en mer personlig kontakt? Hvor mange har lyst til å prate til en bedriftslogo egentlig?
Logo, person eller avatar
Ser på de selskapene jeg undersøkte i min tidligere bloggpost (som nevnt) så er det kun en bedrift som tydlig viser frem de ansatte, og det var Chess. Komplett har valgt en avatar-løsning – en tegnet person som heter Marius, og som jeg personlig synes er en god vri – for vi alle vet at det som oftest ikke bare er en person alene som holder i «pennen» på Facebook på vegne av bedriften sin. Litt på samme måte som Eva vi chatter med hos SAS…. Stormberg har valgt en annen profil – logo kommer klart og tydelig frem, mens valg av bilde forteller umiddelbart hva Stormberg er og ønsker å formidle.
Derimot forsvinner den personlige følelsen av å «snakke» med en Stormberg-ansatt vekk i dette bildet. Et forslag er feks at grunderen selv, Steinar Olsen kunne også vært innom Facebook-gruppen til Stormberg «for å slå av en prat» med sine 16,000 «likere«.
Jeg kan forstå at det er strategisk viktig å få logoen godt synlig, og det er ikke nødvendigvis riktig å bytte ut logoen med et bilde av Eva, eller en Komplett-avatar. Noen ønsker kanskje ikke sitt eget bilde på «trykk» heller. Derimot er det viktig for bedrifter å kanskje forstå hvorfor dialogen uteblir, at man kanskje bare får et par «like’s» engang her og der når man legger ut noe nytt – fordi det oppfattes litt tomt og anonymt.
Personlig vil jeg anbefale bedrifter å vurdere å feks ha flere administratorer på sin Facebook-side, at feks administrerende direktør av og til dukker opp for å si noe – tenk om feks Bjørn Kjos hadde kjørt en liten «heisan» på Norwegian sin Facebook-side av og til. Rundt en produktlansering kan kanskje produkt-ansvarlig dukke opp for å be om tilbakemelding, kommentarer, kanskje forslå demo-enheter og testing. Mulighetene er mange, og jeg er ganske så sikker på at en mindre anonym Facebook-profil vil også resultere i en mer personlig dialog….
Samme anonyme dialogen på Twitter
Det er ikke bare på Facebook bedrifter flest velger å være anonyme – samme trend er å se på Twitter. Bedriftskommunikasjon blir sendt anonymt. Det er selvsagt et par ting som skiller jeg ut her.
Virksomheter som lever først og fremst av å selge noe fysisk er mindre personlig i sin Sosiale medie-kommunikasjon (hvis man kan si det slik), mens de som lever mer av å selge hjerne-kompetanse er flinkere til å profilere sine hoder…. også er det noen bedrifter som har begynt å se på begge deler:
- Bedriftskommunikasjon i form av en website
- Facebook-profil som er styrt inn mot ett formål – support og kundeservice feks, samt
- Blogger hvor sentrale medarbeidere får uttrykke seg for å skape en mer personlig dialog og forbindelse med «omverden» – og hvor Twitter blir brukt for å «markedsføre» disse meningene.
Hva tror du, mest lyst til å snakke med en logo eller en person?
