HansPetter.info

teknologibrief

Dagens teknologibrief: EUs merkeplikt for AI-innhold er i kraft, mens Norge og EØS henger langt etter

4. august 2026 av Hans-Petter Nygard-Hansen

Fra og med søndag 2. august må virksomheter i EU merke innhold som er laget eller manipulert med AI, og fortelle folk når de snakker med en chatbot. Kravene er en ny fase i EUs AI Act, som rulles ut trinnvis fram til 2028. I Norge gjelder de foreløpig ikke, fordi vi ennå ikke har fått vår egen AI-lov på plass.

Dette er kravet som nå gjelder i EU

Søndag 2. august trådte transparenskravene i EUs AI Act i kraft. De pålegger virksomheter å være åpne om bruk av AI, og å merke produkter og tjenester som er framstilt med AI såpass tydelig at brukere og seere forstår at innholdet er generert av kunstig intelligens. Det melder blant andre NTB og digi.no, med henvisning til EU-kommisjonens egen pressemelding.

Kravene retter seg mot flere situasjoner:

Ifølge EU-kommisjonen er hensikten å hjelpe folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av AI, slik at risikoen for bedrag og manipulasjon reduseres.

Selve merkingen kan gjøres på flere måter, for eksempel med vannmerker eller andre maskinlesbare markører som legges inn i innholdet. Innhold som er laget før 2. august, trenger ikke å merkes i ettertid. For å gjøre det enklere for tilbydere og brukere å etterleve reglene, har EU lansert en «Code of Practice», et sett med retningslinjer som EU-kommisjonen vedtok 20. juli. Bøtene for å bryte kravene er betydelige og kan komme opp i millionbeløp i euro eller en andel av selskapets globale omsetning.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Slik henger AI Act sammen

EU vedtok AI Act i 2024 som det første store, bindende regelverket for utvikling og bruk av kunstig intelligens. Loven bygger på en risikobasert tilnærming, der jo større risiko et system utgjør, desto strengere er kravene. Systemene deles inn i fire nivåer, fra forbudt og uakseptabel risiko, via høy og begrenset risiko, ned til minimal risiko uten særskilte krav. De strengeste reglene innføres først. Allerede fra februar 2025 ble enkelte systemer med uakseptabel risiko forbudt i EU, blant annet visse former for manipulerende AI og enkelte typer biometrisk identifisering. Merkeplikten som nå trer i kraft, hører til nivået for begrenset risiko, der kravet først og fremst er tydelig informasjon til brukerne.

Norge og EØS ligger etter

Den norske regjeringen ønsker en AI-lov på linje med EUs, men arbeidet er forsinket. Et utkast til norsk AI-lov var på høring i fjor sommer, med en opprinnelig plan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Den planen er Norge på ingen måte i stand til å holde. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung opplyser til NTB at regjeringen vil sende endringene fra EUs forenklingspakke på høring høsten 2026, og at ambisjonen er å legge fram en lovproposisjon om ny AI-lov våren 2027.

Forsinkelsen henger sammen med EØS. Framdriften avhenger av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og av at AI-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Ifølge Stortinget er tidspunktet for denne innlemmelsen fortsatt uklart. Konsekvensen er at de AI-spesifikke reglene får utsatt virkning her hjemme, og at merkeplikten som nå gjelder i EU, foreløpig ikke har rettslig kraft i Norge.

Karianne Tung understreker samtidig at forsinkelsen ikke betyr at det er fritt fram. Hun peker på at Norge er godt rustet gjennom teknologinøytrale regler, og at eksisterende regelverk som personvernreglene, straffeloven og åndsverkloven fortsatt gjelder ved utvikling og bruk av AI. Regjeringen har også etablert KI Norge som en nasjonal arena for ansvarlig bruk, med en egen sandkasse der virksomheter kan teste løsninger innenfor trygge rammer, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal være det koordinerende AI-tilsynet. Forslaget til ny AI-lov fikk i underkant av 150 høringssvar høsten 2025, noe departementet tolker som bredt engasjement.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Verdt å merke seg for norske lesere

Selv om merkeplikten ikke gjelder i Norge ennå, treffer den likevel mange norske virksomheter. Bedrifter som har AI-systemer som brukes i EU, må følge EU-regelverket uansett hvor de selv holder til. For norske selskaper med kunder eller tjenester i EU-markedet er derfor 2. august en reell frist. For øvrige norske brukere er den viktigste praktiske konsekvensen at merking av AI-innhold, chatbot-varsler og tydeligere informasjon blir mer synlig i tjenestene vi bruker fra europeiske aktører, mens det norske lovverket tidligst vil være på plass en gang i løpet av 2027.

Kilder:

Relaterte artikler