
Markedsføringsloven er veldig tydelig hva gjelder aktivt samtykke. Og at det kun kan brukes til det vi opprinnelig samtykket til. Med det premisset er det mye som tyder på at Forklart Annonsørinnhold bryter markedsføringsloven.
Kontroversielt annonsørinnhold
Diskusjonen rundt Forklart og da spesielt Forklart Annonsørinnhold har i stor grad handlet om tillit. Og da om tapt tillit til de redaksjonelle episodene, som følge av de kommersielle lørdags-episodene levert av Equinor. Mange har uttrykt stor skepsis, såpass stor at Forklart Annonsørinnhold er klaget inn til Pressens Faglige Utvalg. Andre har også vært kritiske til om episodene er godt nok merket som en annonse.
Bryter med markedsføringsloven?
Det er ingen hemmelighet at jeg har vært positiv til at Aftenposten eksperimenter med nye annonseformater og -produkter. Det betyr derimot ikke at jeg er positiv til at man bryter lover og regler. Og i tilfellet Forklart Annonsørinnhold lurer jeg på om Forklart bryter med markedsføringsloven.
I Markedsføringsloven § 15 står det skrevet at det er “forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon”.
Denne paragrafen har vi gjort oss godt kjent med når det handler om epost og SMS. Ikke minst ble det svært aktuelt å be om spesifikt samtykke under innføringen av den nye personvernforordningen som tredde i kraft sommeren 2018.
Aktivt samtykke
Skal et selskap eller organisasjon få anledning til å sende meg et nyhetsbrev eller andre former for selskapsinformasjon eller -kommunikasjon, kreves det et aktivt samtykke. Og det aktive samtykket kan ikke brukes til noe annet uten at jeg spesifikt velger det selv. I Aftenpostens Forklart-podkast, har jeg aktivt valgt å abonnere på deres podkast. En redaksjonell podkast-serie som dukker opp med nye episoder fra mandag til fredag. Det gjøres ikke via SMS eller epost, men via en RSS-feed.
Hva er RSS? RSS er en forkortelse for «Really Simple Syndication», og blir også omtalt som «levende bokmerker» eller «nyhetsmating». RSS er en ordning der man får levert nyheter eller annet materiale fra internett – inkludert en podkast – fortløpende og automatisk.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
RSS muliggjør individuell kommunikasjon
La oss gå tilbake igjen til § 15 i markedsføringsloven og da spesielt de siste ordene “….tillater individuell kommunikasjon”. SMS og epost er to eksempler på elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon. RSS er et tredje eksempel. Og med det vil markedsføringslovens krav om et aktivt samtykke gjøre seg gjeldende også for en podkast.
I markedsføringslovens § 15 står det blant annet at “Markedsføringen kan bare gjelde den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som kundeforholdet bygger på”.
I tilfellet Aftenpostens Forklart-podkast, har jeg samtykket til at de kan sende meg nye episoder av deres redaksjonelle episoder, samtidig har de valgt – uten mitt samtykke – å sende meg annonse-episoder fra Equinor. Det kan sammenlignes med at jeg har valgt å abonnere på et elektronisk nyhetsbrev fra Aftenposten. Etter ett år velger Aftenposten å selge epost-adressen min videre til Equinor, slik at de kan begynne å sende meg reklame.
Det fremstår dermed som et klart brudd på Markedsføringslovens paragraf 15. Jeg har forhørt meg litt rundt, og fikk blant annet følgende svar fra Forbrukertilsynets juridiske direktør, Frode Elton Haug;
– Når det gjelder spørsmålet om å sende ut innhold som inneholder markedsføring via RSS-feed, har vi ikke noen tidligere praksis hvor vi har vurdert dette. Men umiddelbart vil jeg si at det samme regimet som gjelder for epost og SMS, også gjelder for utsendelse via RSS-feed.
Ikke tillitsbrudd (for min del), men mulig lovbrudd
For min del har ikke Forklart Annonsørinnhold forandret mitt tillitsforhold til de redaksjonelle Forklart-episodene. Og jeg synes fortsatt det er viktig og riktig at Aftenposten, Schibsted og andre mediehus eksperimenterer med potensielle nye inntektskilder. Samtidig er det mye som peker i retning av at Equinor-episodene bryter med markedsføringsloven.
Bilde: Malte Wingen via Unsplash