Apple skal lage «billig-Mac» for å ta opp konkurransen mot Chromebook-markedet

Ifølge Bloomberg forbereder Apple en ny, rimelig Mac som har fått kodenavn J700, og som skal utstyres med en iPhone-prosessor, enklere LCD-skjerm, og en pris «godt under 1.000 dollar». Lansering kan skje første halvår neste år, primært rettet mot studenter, bedrifter og hverdagsbrukere, og iPad-kunder som egentlig vil ha full macOS.

Steve Jobs ville vridd seg i graven

Stemmer ryktene er dette virkelig et viktig paradigmeskifte for Apple. Den offisielle strategien helt siden Steve Jobs kom tilbake til Apple, har vært at de ikke skulle jage markedsandeler i lavprissegmentet. Under finanskrisen i 2008 sa Steve Jobs klart og tydelig at “We don’t know how to make a $500 computer that’s not a piece of junk…”. At Apple ikke skulle levere “billig for billighetens skyld”. Når Bloomberg nå beskriver en Mac som bevisst skalerer ned på skjerm og chip for å komme under en magisk pristerskel, kan man forstå de som sier at Jobs ville vridd seg i graven.

Samtidig er historien mer nyansert enn som så. Under Jobs fantes det også en “billig Mac” i form av den hvite polykarbonat-MacBook-en til 999 dollar. Det var en bevisst nedskalering av materialer og spesifikasjoner for å gi en lavere inngangsbillett, uten å ofre kjerneopplevelsen. 

Branded house vs House of brands

Det som gjør 2025/2026-bevegelsen større, er selve arkitekturen. Apple er skoleeksemplet på en “branded house”-strategi: Altså ett masterbrand (Apple) som bærer hele porteføljen (Mac, iPhone, iPad, Watch, AirPods). Fordelen er synergi og tillitsoverføring. Ulempen er mer risiko for merkeutvanning når man strekker merkevaren for langt, spesielt nedover. Klassisk merkevareforskning (Aaker & Joachimsthaler) beskriver nettopp denne avveiningen mellom “branded house” og “house of brands”. Toyota valgte for eksempel å skille ut Lexus for high-end, i stedet for å forsøke å gjøre Toyota-navnet “både–og”.

Potensiell kognitiv dissonans

Og det er derfor jeg er litt skeptisk til den retningen Apple nå velger å ta selskapet i. Når alt heter “Apple”, kan en for billig Mac skape kognitiv dissonans hos dem som nettopp betaler premium for at ting skal kjennes gjennomført. I en “branded house”-strategi kan opplevelsen påvirkes begge veier, både positivt og negativt. Spørsmålet er derfor ikke om Apple kan lage en billigere Mac, men om de klarer å beskytte premium-følelsen samtidig.

Samtidig finnes det gode grunner til å gjøre dette. Utdanningssektoren og SMB-virksomheter har ofte regnearklogikk på stykkpris, og ChromeOS/Windows har vunnet mye på sin “godt-nok”-strategi. En rimelig Mac kan endre “TCO”-regnestykket (Total Cost of Ownership)  over tre til fire års levetid (batteri, levetid, andrehåndsverdi, iPhone-integrasjon), og dermed flytte segmenter hvor Apple tradisjonelt har stått utenfor. 

Samsung har “bevist” at det er mulig. På en måte

Og her må vi ikke glemme at Samsung har bevist at det er mulig å spenne over hele prisskalaen og likevel konkurrere i toppsjiktet. Samtidig har Samsung også bevisst at de ikke har store markedsandeler i toppsjiktet. Derfor må Apple være veldig forsiktig for å unngå merkevareutvanning: 

1. Navn og posisjonering: Gi den tydelig status som en “entry level”-Mac, som ikke kan forveksles med verken MacBook Air eller Pro. 
2. Materialer og følelse: Kutt kostnader uten at følelsen blir billig, men samtidig ikke skape like god følelse som en Air- eller Pro-modell (byggekvalitet, tastatur, trackpad, høyttalere).
3. Ytelse i hverdagsoppgaver: Selv med iPhone-chip må maskinen være god nok til å fungere til hverdagsoppgaver, inkludert enkel redigering av foto og video, samt kunstig intelligens-oppgaver. Hvis den oppleves “treig”, vil det potensielt kunne ødelegge Apples merkevare.
   

Bloombergs opplysninger tilsier at Apple nettopp velger iPhone-silisium og enklere LCD for å få prisen ned, og at skjermen blir den minste i dagens Mac-linje. Internt skal den nye brikken i noen tilfeller prestere bedre enn M1. Det i seg selv er et tydelig signal om at Apple vil forsikre seg om en “godt nok+”-opplevelse. 

En liten realitetsorientering

Dette er fremdeles en Bloomberg-sak basert på anonyme kilder, men detaljene virker å være konsistente, med en pris “godt under 1000 dollar”, iPhone-prosessor, mindre LCD-skjerm og et lanseringsvindu basert på første halvår 2026. Apple kommenterer som vanlig ikke rykter. Samtidig skal man ikke glemme historien. Steve Jobs avviste netbooks og “500 dollar PC-er” som søppel. Samtidig aksepterte han en lavere-pris Mac så lenge den leverte Apple-opplevelsen. Poenget mitt er at Apple ikke ser ut til å forlate “arven”, men at de ser for seg å utvide nedover på en måte som kan testes mot tre enkle kriterier: følelse, flyt og forutsigbarhet. Består de den testen, vil “premium”-følelsen leve videre. Hvis ikke vil aksjekursen blø. 

PS: Toyota valgte Lexus som separat toppmerke i 1989, og står igjen som et skoleeksempel på hvordan man beskytter “premium”-følelsen. Apple velger motsatt tilnærming (branded house). Det gir stordriftsfordeler, men også større risiko for merkeutvanning når man går ned i pris. Dette er kjernen i øvelsen som Apple står overfor nå, gitt at ryktene stemmer.

Bilde: Midjourney