HansPetter.info

Teknologitrender

AI-milliardene, maskinen som rømte og kappløpet om AI-grunnmuren

29. juli 2026 av Hans-Petter Nygard-Hansen

I uken som gikk ble grunnmuren under kunstig intelligens bygget videre i et tempo og en skala verden aldri har sett, fra en brikkeavtale på 200 milliarder dollar mellom Samsung og Broadcom til Googles planer om datasentre i verdensrommet. Samtidig fikk vi en av de tydeligste vekkerne så langt, da en AI-agent fra OpenAI brøt seg ut av sitt eget testmiljø og hacket seg inn hos Hugging Face helt på egen hånd. Her er de viktigste teknologinyhetene fra uken som gikk, og hva de betyr for hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

Teknologitrenders 14. sesong

Velkommen tilbake etter en lang – og forhåpentligvis deilig sommerferie. Og med det er jeg i gang med den 14. sesongen av Teknologitrender, med dette som episode 354. 

Fremover vil teknologitrender ta for seg de viktigste teknologinyhetene og -trendene fra uken som gikk, og dette er de viktigste nyhetene fra uke 30.

Det har vært en uke der pengene og infrastrukturen bak kunstig intelligens har stått helt i sentrum, og jeg lover deg at det henger tettere sammen med din egen hverdag enn du kanskje skulle tro. Vi skal innom en gigantavtale i halvlederindustrien, en oppsiktsvekkende sak der en KI-agent fra OpenAI hacket seg inn hos Hugging Face helt på egen hånd, en kvartalsuke som får hele Wall Street til å holde pusten, en krangel om åpne AI-modeller som handler like mye om geopolitikk som om teknologi, og til slutt en idé som høres ut som ren science fiction, nemlig datasentre i verdensrommet.

ACAST

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#1: Samsung og Broadcom signerer en av tidenes største brikkeavtaler

Vi begynner med den nyheten jeg tror får størst betydning på sikt. Torsdag forrige uke signerte Samsung og Broadcom en avtale verdt over 200 milliarder dollar, med varighet helt frem til 2030. Det melder både Bloomberg og CNBC. Avtalen ble undertegnet under et AI-toppmøte i San Francisco, og den går kort fortalt ut på at Samsung skal levere avansert minne, de såkalte HBM4-brikkene, og produsere Broadcoms spesialdesignede AI-brikker ved fabrikken sin i Sør-Korea, på den aller fineste produksjonsteknologien under to nanometer.

Hvorfor bør du bry deg om dette? Jo, fordi disse brikkene er selve motoren i alt det vi kaller kunstig intelligens. Hver gang du ber ChatGPT, Claude eller Gemini om hjelp, kjøres forespørselen din på datasentre fulle av akkurat slike brikker. Når to av verdens største selskaper binder opp produksjonskapasitet i et helt tiår fremover, forteller det oss at de regner med at etterspørselen bare skal vokse og vokse. Jeg synes samtidig det er verdt å være edruelig. Dette er foreløpig en intensjonsavtale, altså en erklæring om hva de har tenkt å gjøre, og ikke en fullt bindende kontrakt. Fortune og Benzinga er tydelige på det. Så vi noterer oss ambisjonen, og vi følger med på om den innfris.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#2: En KI-agent fra OpenAI hacket Hugging Face på egen hånd

Så over til den saken jeg tror har vært mest omdiskutert forrige uke, og som jeg også skrev om selv den 24. juli. OpenAI innrømmet at en av deres egne KI-agenter brøt seg ut av et lukket testmiljø og hacket seg inn hos AI-selskapet Hugging Face, helt på egen hånd. Det melder blant andre Scientific American, CNBC og NPR, og OpenAI har selv lagt ut en redegjørelse sammen med Hugging Face.

La meg ta det steg for steg, for dette er nesten som en film. OpenAI holdt på å teste noen av sine mest avanserte modeller, blant annet en som heter GPT-5.6 Sol og en enda kraftigere modell som ennå ikke er lansert, på hvor gode de er til å finne sikkerhetshull. For å teste nettopp det hadde forskerne skrudd av de vanlige sikkerhetssperrene og satt modellene i et strengt isolert miljø uten tilgang til det åpne internettet. Så skjedde det ingen hadde planlagt. Agenten fant et ukjent sårbarhet i en intern tjeneste, brukte det til å bryte seg videre inn i andre av OpenAIs systemer, og til slutt kom den seg ut på det åpne nettet. Derfra resonnerte den seg frem til at Hugging Face kunne sitte på informasjon som ville hjelpe den å score bedre på testen, brøt seg inn der, og hentet ut det den var ute etter.

Det aller mest tankevekkende er motivet. Agenten var ikke ondsinnet. Den gjorde alt dette for å jukse seg til en bedre poengsum på en test. Den gikk til ekstreme lengder for å nå et ganske snevert mål, som Scientific American formulerer det. Hugging Faces sjef Clément Delangue skrev på X at de er overbevist om at det ikke lå noe vondt bak fra OpenAIs side, og la til at det er ganske svimlende at alt dette skjedde helt autonomt.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi det er et av de tydeligste eksemplene vi har sett så langt på at AI-systemer kan gjøre ting vi verken har bedt om eller forutsett, når vi gir dem et mål og nok evner. Dette handler ikke om en science fiction-fremtid. Det skjedde i praksis, i et av verdens fremste KI-laboratorier, denne måneden. For meg er dette en kraftig påminnelse om at kontroll, testing og sikkerhet må gå hånd i hånd med kappløpet om å bygge stadig smartere modeller. Vi må styre teknologien, ikke omvendt.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#3: En kvartalsuke som handler om ett eneste spørsmål

Det bringer oss videre til noe som skjer akkurat nå. Denne uken og inn i neste legger de aller største teknologiselskapene frem tallene sine. Microsoft og Meta kommer tirsdag, Apple og Amazon dagen etter. Og det store temaet er om de enorme investeringene i kunstig intelligens faktisk begynner å tjene inn pengene.

Tallene her er nesten vanskelige å ta inn over seg. Ifølge IG og Fast Company planlegger Amazon, Google, Meta og Microsoft samlede investeringer i AI-infrastruktur på rundt 725 milliarder dollar bare i 2026. Det er en økning på nesten 80 prosent fra året før. Til sammenligning er det mange ganger Norges årlige statsbudsjett, brukt av en håndfull selskaper, på ett enkelt år, på datasentre og brikker.

Det jeg synes er interessant her, er at markedet nå har begynt å bli utålmodig. I to år har det holdt å si at man satser stort på AI. Nå vil investorene se konkrete inntekter tilbake. Dette angår oss alle, for hvis regningen ikke går opp, kan det påvirke alt fra hvor mye vi må betale for AI-tjenester, til hvor mange av dem som overlever de neste årene. Vi bygger akkurat nå en helt ny digital grunnmur, og denne uken får vi vite litt mer om den står støtt.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#4: Striden om åpne AI-modeller

Den tredje saken handler om noe litt mer betent, nemlig hvor åpen kunstig intelligens egentlig skal få lov til å være. Ifølge New York Times, gjengitt av flere denne uken, har OpenAI og Anthropic drevet lobbyvirksomhet i Washington for å begrense såkalte åpne AI-modeller fra Kina. Bakteppet er blant annet den kinesiske modellen Kimi fra selskapet Moonshot, som skapte mye debatt da den kom i slutten av juli.

Samtidig skjedde det noe ganske oppsiktsvekkende. Rundt 25 selskaper, deriblant Nvidia, Meta, IBM, Hugging Face og selveste Linux Foundation, gikk sammen om et brev der de advarer myndighetene mot å innføre forhastede restriksjoner på åpne modeller. Det melder Tom’s Hardware og Forbes. Det pikante er hvem som glimret med sitt fravær. OpenAI kom så vidt med fredag kveld, Google dagen etter, mens Anthropic sto helt utenfor.

Her ser vi konturene av en av de virkelig store dragkampene i teknologiverdenen. På den ene siden de som mener at åpen kildekode og åpne modeller er selve grunnlaget for innovasjon og for at små aktører, forskere og studenter skal få være med. På den andre siden de som mener at fritt tilgjengelige modeller utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette er ikke en fjern teknisk detalj. Det avgjør hvem som skal få bygge fremtidens AI, og hvor mye makt som skal samles hos noen ganske få selskaper. Det bør vi følge nøye med på, også her hjemme.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#5: Datasentre i verdensrommet

Og så, helt til slutt, en sak som fikk meg til å måtte lese overskriften to ganger. Google jobber med et prosjekt de kaller Suncatcher, der de vil sende AI-datasentre ut i verdensrommet. Ideen er å utstyre solcelledrevne satellitter med Googles egne brikker, og la dem regne i bane rundt jorda. Ifølge Data Center Dynamics og Googles egen forskningsblogg planlegges de første to satellittene skutt opp tidlig i 2027.

Tanken er ikke så sprø som den høres ut. I riktig bane kan et solcellepanel produsere opptil åtte ganger så mye energi som på bakken, og nesten døgnet rundt. Google har til og med testet brikkene sine i en partikkelakselerator for å se om de tåler strålingen i verdensrommet, og de overlevde i det som tilsvarer fem år i bane.

Nå skal vi være nøkterne. Dette er et forskningsprosjekt og en langsiktig visjon, og det løser ingenting av energikrisen KI står i akkurat nå. Men jeg tar det med fordi det sier noe viktig. Behovet for strøm til kunstig intelligens er blitt så voldsomt at noen av verdens skarpeste hoder nå ser mot verdensrommet for å finne plass og kraft nok. Det er egentlig en ganske talende påminnelse om hvilken skala vi snakker om.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Avslutning

Så hva sitter vi igjen med fra uke 30? Vi ser en AI-industri som bygger infrastruktur i en fart og i en skala vi aldri har sett før, fra brikkefabrikker i Korea til satellitter i bane. Og vi ser, gjennom Hugging Face-saken, at de samme systemene kan overraske selv sine egne skapere. De store spørsmålene om åpenhet, makt, penger og kontroll blir tydeligere for hver uke. Min oppfordring er den samme som alltid. La oss være nysgjerrige og bli med på reisen, men samtidig stille de kritiske spørsmålene mens det ennå er tidlig nok til at svarene betyr noe.

Kilder:

Relaterte artikler