700 millioner kroner for en harddisk?

Teknologiutviklingen går i et stadig raskere tempo. Prisene faller, samtidig som ytelsen øker. En billig harddisk i dag hadde kostet nesten en milliard kroner for 25 år siden!

Det er ikke teknologien som er målet i seg selv, men hvordan vi som individer, organisasjoner og virksomheter utnytter teknologien til vår fordel. Det faktum at teknologi har blitt allment tilgjengelig og utrolig billig er en viktig årsak til at mange markeder i dag disruptes. Selv et lite selskap kan lykkes med å utnytte avansert teknologi til å fortrenge en etablert forretningsmodell.

I 1992 begynte jeg å studere på det som den gang het Datahøgskolen, og som i dag er en del av Westerdals. For 25 år siden var World Wide Web – eller internett ukjent for de aller fleste. Microsoft sitt grafiske operativsystem – Windows – var helt i sin spede start. En PC på den tiden kostet også «uhorvelig» mye, spesielt hvis man ser i dag på hva man faktisk betalte – og hva man fikk.

Moores lov

I løpet av de siste 25 årene har vi opplevd en utrolig teknologiutvikling. Moores lov, som ble fremsatt i 1965 av en av Intels grunnleggere (de som oppfant mikroprosessoren), Gordon Moore, sier at antall transistorer på et gitt areal dobles hvert andre år. Samtidig faller kostnaden, mens effektiviteten økes.

Den PC-en jeg kjøpte i 1992 til studiene mine kostet den gang en formue. Men sammenlignet med i dag, fikk jeg svært lite igjen for pengene. Harddisken jeg kjøpte var på 50 megabyte, og kostet ca 4,000 kroner. Ifølge WestEgg sin inflasjonskalkulator har inflasjonen (basert på USA) vært på 73,55% de siste 25 årene.

Hadde prisen for den samme harddisken hadde holdt seg fast, og kun blitt justert for inflasjon, ville den samme harddisken på 50 MB kostet 6.942 kroner i dag. Kostnad per MB var på 80 kroner i 1992, og ville ha økt til omtrent 140 kroner i 2017.

Fasiten er derimot ganske så annerledes.

Nesten gratis 25 år senere

Fra at teknologi først og fremst var forbeholdt organisasjoner og virksomheter med mye kapital (og mye plass), er teknologien i dag såpass billig og tilgjengelig, at mye av innovasjonen og endringene har flyttet seg hjem til deg og meg. I dag er det ikke lenger et konkurransefortrinn å ha tilgang til teknologi, fordi alle har tilgang. Forskjellen ligger i hvordan man utnytter teknologien.

25 år siden jeg kjøpte min første datamaskin, kan vi se den utrolige prisutviklingen ved å sammenligne hva man betalte per MB i 1992, oppimot hva den samme megabyten koster i dag.

På Komplett.no kan jeg blant annet kjøpe meg en Seagate ekstern harddisk som rommer hele 5 TB med data. Med i prisen får jeg i tillegg til selve harddisken, både strømadapter, USB-kabel og en fint «chassis». For å gjøre det enkelt har jeg valgt å ta med alt i prisen, selv om det gjør kostnaden per MB noe «stivere».

5 terabyte tilsvarer 5.000 gigabyte, som igjen tilsvarer 5 millioner megabyte. Prisen er det ikke noe å si på. For 1.430 kroner får jeg altså 4.999.950 flere MB, og det til nesten en tredjedel av prisen. Det må sies å være en god deal.

Prisen per megabyte på denne Seagate-disken blir da på 0,0003 kroner, eller ca 29 øre for en gigabyte.

Tilbake til 1992 med 5 TB harddisk

Hvis jeg kunne reist tilbake i tiden og tatt med meg Seagate harddisken på 5 TB, så ville den for 25 år siden kostet intet mindre enn 700 millioner kroner, gitt at kostnaden den gang per MB ville vært på 140 kroner justert for 2017.

Neste gang du synes teknologi er dyrt … think again.

Neste gang du tror det er teknologien i seg selv som er avgjørende…. think again.

Les også: Digitalisering handler minst av alt om teknologi (E24)

Det er ikke teknologien som er målet i seg selv, men hvordan vi som individer, organisasjoner og virksomheter utnytter teknologien til vår fordel.

Dette er en viktig årsak til at mange markeder i dag disruptes. Teknologi har blitt såpass billig og allment tilgjengelig, at selv et lite selskap kan lykkes med å utnytte avansert teknologi til å uforventet fortrenge en etablert forretningsmodell.

Hvor mye mindre vil den samme harddisken koste i 2018, 2019 eller 2020?