Google NotebookLM diskuterer den kommende boken min – «Tilkoblet og til stede»
Bortfaller prinsippet om nettnøytralitet, kan konsekvensen bli et dyrere og diskriminerende Internett for deg og meg.
Et av de grunnleggende prinsippene som Internett er tuftet på er udiskriminert tilgang til det som ligger på Internett. Wikipedia forklarer nettnøytralitetsprinsippet slik:
Nettnøytralitet er prinsippet om at at Internett-leverandører skal behandle all data på Internett likt og ikke diskriminere det basert på bruker, innhold, nettsted, plattform, applikasjon eller utstyr.
Gjennom din Internett-leverandør skal du få tilgang til hvilken som helst tjeneste eller nettside. Tilgangen skal være lik uansett om du heter Olsen, er arbeidsledig og bor i Finnmark, eller om du er søkkrik, administrerende direktør, kjører Tesla og har villa i Oslo.
Det kan det bli endringer på nå. Bortfaller prinsippet om nettnøytralitet kan for eksempel teleoperatørene ta seg ekstra betalt for å gi deg tilfredsstillende tilgang til Spotify-abonnementet ditt over deres mobilnett, mens de gir deg prioritert hastighet til WiMP-tjenesten. De kan velge å begrense tilgangen til VG, men gi deg full tilgang til Aftenposten. De kan blokkere for bruk av FaceTime, men tillate bruk av egne tjenester. Alt ettersom hva som er mest økonomisk gunstig for de, eller?
Net Neutrality is dead
Kampen for et nøytralt Internett har pågått i mange år. Teleoperatørene (ISP) som har gitt oss Internettilgang har kjempet på sin side for å kunne diskriminere, slik at de skal kunne tjene mer penger på sin virksomhet. På den andre siden har andre kommersielle aktører og «aktivister» kjempet for at det nøytrale Internett skal bestå. Google var lenge tilhenger av et nøytralt Internett, men har siden 2010 stått side-om-side med Verizon for å innføre et Internett som skal kunne diskriminere på hastighet og tilgang basert på pris.
Les: Google and Verizon Near Deal on Web Pay Tiers (New York Times august 2010)
Nå har den føderale ankedomstolen i District of Columbia bestemt at prinsippet om nettnøytralitet som FCC har fulgt ikke lenger skal gjelde. Dette kommer som et resultat fra nettopp Verizon som nå har vunnet sin sak mot FCC. Med det nye «reglementet» på plass vil nå Verizon kunne gi brukere som betaler ekstra, raskere tilgang til Google sin YouTube-tjeneste som et eksempel, mens «Average Joe» må ta til takke med lavere hastighet og dermed en dårligere opplevelse – så fremst han ikke betaler en premium. Google på sin side vil muligens først og fremst være motivert av å fjerne nettnøytraliteten slik at de kan prioritere mellom forbrukere og bedrifter over sitt nye fibernettverk. Om det vil ødelegge Internett eller ei er en definisjonssak, men at det vil fjerne et av de grunnleggende prinsippene Internett er bygget på er utvilsomt.
Cash is king
I mai 2012 skrev jeg at mobiltrafikken vil tidoble seg frem til 2016 og at teleoperatørene vil bli nødt til å vurdere egne forretningsmodeller for å øke inntekten i takt med de nødvendige infrastrukturinvesteringer:
De tjenester som vil stå for den største belastningen i mobilnett vil ikke nødvendigvis være de som gir høyest inntekt for teleoperatørene. Videostreaming vil representere mindre enn en prosent av mobile data-inntekter i 2016, til tross for at samme trafikk vil representere så mye som en tredjedel av all mobiltrafikk.
Les: Google steps back from net neutrality (The Verge juli 2013)
Nå kan de sperre Skype
I mars 2012 skrev blant annet NRK at Telia vurderte å sperre Skype og andre IP-telefoni-baserte tjenester, eller gjøre disse tjenestene kun tilgjengelig via spesielle abonnement. Her igjen ble prinsippet om nettnøytralitet trukket frem. Informasjonssjef Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Post & Teletilsynet sa den gang deres posisjon var at de ikke ville foreta seg noe så lenge aktørene holdet seg innenfor nettnøytralitetsprinsippet. Nå kan det altså bli fritt frem for at teleoperatørene kan sperre eller sette hastighetsbegrensninger på tjenester som Skype, Netflix, YouTube eller andre tjenester – og at du vil måtte bli tvunget ekstra for å få tilstrekkelig tilgang.
Åpent og ikke-diskriminerende Internett fra Telenor og NetCom
Telenor har undertegnet Post- og teletilsynets «Retningslinjer for nøytralitet på internett» og ønsker å tilby sine kunder tilgang til et åpent og ikke-diskriminerende Internett. I en kommentar til meg via epost svarer administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen slik når jeg spør henne hvordan de eventuelt vil forholde seg til et diskriminerende Internett:
Det Telenor har vært opptatt av i denne debatten er muligheten til å inngå direkte eller indirekte avtaler med innholdsleverandører av kapasitetskrevende innhold som for eksempel video om effektive distribusjonsløsninger, eksempelvis mellomlagringsløsninger og såkalt paid-peering. Målet er å gi kundene en best mulig opplevelse, unngå trafikkorker som reduserer kvaliteten på hele nettet og for å sikre finansiering av videre kapasitetsvekst.
Telenor erfarer også bred støtte og et voksende marked for denne typen løsninger, både i Norge og internasjonalt. Denne utviklingen har skjedd som følge av at internett har endret totalt karakter, fra å være en plattform for utveksling av informasjon til en plattform for kringkasting av levende bilder. TV og video står allerede for over 50 prosent av den totale trafikken. Veksten drives primært av store internasjonale og kommersielle aktører.
Telenor har aldri vurdert å blokkere tilgangen til lovlige tjenester på internett, selv om det er kapasitetskrevende tjenester. Ei heller har vi til dags dato vært i en trafikksituasjon der trafikkontroll, begrensninger eller blokkering har blitt innført. Vi kan imidlertid ikke garantere kvaliteten på slike tjenester, og kan innføre trafikkontroll dersom trafikken blir så ekstrem at den ødelegger for annen internettrafikk. Også dette er i tråd med Post- og teletilsynets prinsipper for Nettnøytralitet.
Jeg får tilsvarende tilbakemelding fra Øyvind Vederhus som er kommunikasjonsdirektør i Netcom:
Først og fremst er vi grunnleggende opptatt av kundenes rett til fri ferdsel på nett. Videre tolkes prinsippet om nettnøytralitet ulikt, der Norge og USA også på dette området har sine forskjeller.Tilgang skal man aldri forhindre. Hvorvidt man i fremtiden vil differensierte tjenester basert på pris, avhenger i stor grad av markedet. Heldigvis har forbrukeren makt til å velge, og velge bort. Hvordan operatører som NetCom eventuelt agerer på fri bestemmelse over hvilke tjenester som skal koste og ikke, er dermed et spørsmål om hva som vil hevde seg i konkurranse.
Så får vi se da, hva utfallet blir. Siste ord i saken er nok ikke sagt, og som Gizmodo avslutter i en av sine artikler om temaet så er det verdt å huske på at viktigheten av et nøytralt Internett var en av fanesakene til Barack Obamas kampanje i 2008. Vi får håpe at han ikke ønsker å bli kjent som presidenten som ødela Internett.