Hvilken effekt har egentlig politisk Facebook-reklame og burde politikere bruke skattebetalerens penger på Facebook, som ikke betaler skatt tilbake?
Kampen om våre stemmer
Senterpartiet ble vel den største vinneren under årets kommunevalg. Arbeiderpartiet gikk på sitt største nederlag siden krigen, og Høyre kom seg så vidt over 20 prosent på landsbasis. “Kampen om våre stemmer” ble selvsagt også utkjempet i sosiale medier. Spesielt på Facebook. NRKbeta skrev 5. september om hvordan de hadde brukt seg av Facebook sitt åpenhetsverktøy – Facebook Ad Library – for å forsøke å finne ut hvordan partiene har forsøkt å påvirke oss med annonser.
Facebook rullet ut Ad Library i slutten av juni i år. Et verktøy om gjør at alle kan se hvem som kjøper politiske annonser i Norge. Ordningen er frivillig i Norge, men obligatorisk i land som USA, Canada og Ukrania.
Åpenhet og transparens – begge veier
Med tanke på hvor mye kritikk norske politikere har kommet med ovenfor manglende åpenhet og transparens fra Facebook når det kommer til politisk reklame – med Brexit og Donald Trumps valgkamp-kampnaje i bakhodet – så skulle man tro at samtlige partier, lokallag og politikere ville ha meldt seg inn i dette verktøyet. Men den gang ei. NRKbeta skriver 5 september at
Kristelig folkeparti, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, og Venstre betydelige hull i hvilke kontoer som dukker opp i NRKbetas database over politiske annonser.
En annen svakhet – og den er stor – er hvor tvetydig innsikten er. En annonse fra Arbeiderpartiet kan vise til at annonsen har blitt eksponert for et sted mellom 1 og 5.000 – og at annonsen har kostet et sted mellom 100 og 900 kroner. Eller som i eksempelet under – mellom 50.000 og 100.000 eksponeringer, som har kostet et sted mellom 5.000 og 10.000 kroner.
Kilde: Facebook Ad Library
Aftenposten skrev 9. september at partiene hadde lagt ut nærmere 5.500 betalte og målrettede annonser. Disse har blitt vist et sted mellom 37 og 113 millioner ganger. Et veldig stort spenn i hva man tror om eksponering – og like stort når det kommer til kostnadene, som lander på et sted mellom 3 og 12 millioner kroner. Noen partier har vært flinkere enn andre til å målrette også – Frp kjørte feks ut polske annonser for yngre menn i Rogaland like før valget, mens Senterpartiets hovedkonto satset alle kort – og penger – på en annonse for “alle”.
Kilde: Facebook Ad Library
Kilde: Facebook Ad Library
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Brukte mest. Tapte mest
Ifølge Aftenposten brukte Arbeiderpartiet mest, etterfulgt av Høyre og Frp. De tre ble også valgkampens store tapere. Arbeiderpartiet brukte et sted mellom 1,2 og 4 millioner. Senterpartiet brukte mindre enn en tiendedel av Arbeiderpartiet, men ble valgets vinner.
Annonsering er jo en ting – budskapet kan ha vært dårlig. Timingen kan ha vært dårlig og målgruppen kan ha vært fullstendig «off». Via Fanpage karma har jeg overvåket de politiske partiene, dog begrenset til deres organiske suksess. I oversikten for de siste 30 dagene frem til valget, er Arbeiderpartiet, Høyre og Frp blant de partiene som kom dårligst ut. De har flest fans, de poster veldig ofte, men de engasjerer publikummet sitt i liten grad.
Kilde: Fanpage karma
Når fanpage karma legger sammen alle KPIene – alle suksessfaktorene – ender de opp med en score på henholdsvis 38, 21 og 13 prosent – til Arbeiderpartiet, Høyre og FrP. På den andre siden av skalaen er det Rødt på toppen – med 100%, etterfulgt av Krf med 84%, Senterpartiet får 81%, mens MDG ender på 49%. Senterpartiet hadde blant annet størst vekst i antall fans, og mest interaksjon med sine fans. Arbeiderpartiet hadde minst interaksjon av samtlige partier.
Frp vant – hvis man kan kalle det det – når det kom til poster på Facebook som skapte flest reaksjoner, kommentarer og delinger. Av Topp 10 – poster for de siste 30 dagene – hadde Frp 6 poster inne. Høyre hadde 3, mens Arbeiderpartiet hadde 1.
Kilde: Fanpage karma
Og den posten som skapte mest engasjement – var selvsagt også den posten som mest av alt bidrar til et stadig mer polarisert samfunn og debattklima.
Det er en selvfølge at alle som kommer hit etterlever norske lover og regler, og at de respekterer verdiene samfunnet vårt er tuftet på. Enig? Lik og del! 👍
8.800 reaksjoner, 886 kommentarer og 628 delinger. Frp vant på mange nivåer – flest fans, de mest likte, kommenterte og delte postene, flest likes og flest reaksjoner totalt sett. Facebook sine algoritmer elsker innhold som engasjerer i begge retninger. Der ligger også hele “Lik & del”-strategien som Silvi Listhaug perfeksjonerte helt frem til at hun ble tvunget til å gå av som Justisminister.
«Same procedure after this election»
Sent mandag 9. september uttalte Jonas Gahr Støre fra scenen under Arbeiderpartiets valgvake temmelig nøyaktig det samme han sa for 2 år siden – da Arbeiderpartiet ble den store taperen i stortingsvalget – at nå skal de sette seg ned å analysere valgkampen. Da bør de gå skikkelig gjennom hele sosiale medier-strategien også. Det gjelder egentlig alle partiene.
For det første bør samtlige partier, lokallag og politikere som velger å bruke skattebetalernes penger på Facebook-annonsering – som de samtidig er så kritiske til – påse at de opptrer åpent og transparent – som de beskylder Facebook for å ikke være – slik at vi får skikkelig innsyn i hva det er de bruker penger på – og mot hvem.
I tillegg bør Facebook klare å bli mer spesifikke når det kommer til selve innsikten. Rekkevidden er så langt unna en feilmargin at det ikke får så mye mening. I tillegg bør Facebook kunne legge til langt flere datapunkter. De er utrolig vage hva gjelder rekkevidde og kostnad, men er spesifikke når det kommer til bosted, alder og kjønn.
Facebook ler hele veien til banken
Foruten Senterpartiet som ble den største vinneren – med nesten det minste annonsebudsjettet – må det vel sies at Facebook er den som kan glise bredest. Av millionene som politikerne spyttet inn for å annonsere på Facebook, er det vel ikke en eneste krone de trenger å skatte av.
