I løpet av uken har vi sett Norges største AI-infrastrukturprosjekt bli en realitet, strengere EU-krav som nå treffer norske virksomheter, og forbrukerteknologi som tar nye steg med kunstig intelligens. Samtidig rettes søkelyset mot barns bruk av AI-chatbots, og norske oppstartsbedrifter markerer seg på internasjonale lister. Her er ukens viktigste teknologinyheter.
Den siste uken har tydelig vist at AI ikke lenger bare er en visjon for fremtiden – det er nå et konkret premiss for både næringsliv og samfunn. Fra milliardavtaler og datasentre til nye regulatoriske krav og internasjonale undersøkelser: utviklingen går raskt, og konsekvensene blir stadig mer håndfaste. Forbrukerteknologien blir smartere og mer integrert i hverdagen, mens norske selskaper posisjonerer seg både som byggere av AI-løsninger og som spennende oppstartsbedrifter.
Fellesnevneren er behovet for å tilpasse seg – raskt og strategisk.
Gigantisk AI-avtale i Narvik
Nscale og Aker har inngått en avtale med Microsoft verdt ca. 60 milliarder kroner over fem år for å bygge ut «Stargate Norway» – et datasenter / AI‑infrastrukturprosjekt i Narvik med kapasitet til 100.000 NVIDIA GPUer innen utgangen av 2026. Avtalen markerer en massiv satsing på «sovereign compute» i Norge, og viser hvordan Norge kan bli et knutepunkt for AI‑infrastruktur i Europa. For norske virksomheter betyr det at de får tilgang til lokale AI‑resurser, potensielt lavere kostnader og bedre muligheter for raskere innovasjon med store modeller, samtidig som de kan dra nytte av miljømessige fordeler og regulatorisk stabilitet.
Les mer om AI-avtalen her.
IFA 2025 handlet om smarte dingser og AI i hverdagsteknologi
Under årets IFA Berlin ble det vist fram mange produkter med AI‑innslag, smarte wearables, nye smartlys med Matter/Thread‑støtte, samt nye TV‑og displayinnovasjoner. IFA illustrerer hvilke trender forbrukere snart vil møte: AI‑støttede funksjoner blir mer intelligente, økologien mellom produkter og økosystemer (smarthjem, tilkobling) blir tettere. For norske teknologileverandører og retailere betyr økt etterspørsel etter produkter som følger standarder som Matter.
Les mer om de viktigste nyhetene fra IFA 2025 her.
EUs AI-Act får ringvirkninger for oss i Norge nå
Ifølge flere kilder begynner Norge nå å utføre kravene i EU AI‑ Act. Nkom er utpekt som nasjonal tilsynsmyndighet for AI, Digdir har opprettet “KI‑Norge”, og det er meldt om større fokus på databeskyttelse, ansvarlighet og risikovurderinger (inkludert DPIA og 72‑timers rapportering ved brudd). Dette betyr at rammeverkene rundt AI ikke bare er prinsipper, men snart konkret regulering som norske virksomheter må forholde seg til. Allerede nå må bedrifter som utvikler eller bruker AI forberede seg på strengere krav til datakvalitet, transparens, risikoanalyse og sikre at deres løsninger er kompatible med kravene. Manglende overholdelse kan både gi økonomiske og omdømmemessige konsekvenser.
Les mer om disse ringvirkningene her.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Amerikanske myndigheter undersøker hvordan AI-chatbots påvirker barn og unge
USAs Federal Trade Commission har satt i gang undersøkelser mot selskaper som OpenAI, Meta, Snap, og andre med fokus på hvordan AI‑chatbots brukes av barn eller unge. Kontroll over skadelig innhold, foreldrekontroll og sikkerhet er kjernen i saken. Regelverket internasjonalt begynner å strekke seg inn i sosial og etisk ansvarlighet, ikke bare teknisk eller økonomisk. Norske selskaper som tilbyr AI‑chatbots, sosiale medier‑integrasjoner eller tjenester rettet mot unge må være ekstra oppmerksomme på brukersikkerhet, aldersgrenser, innhold moderasjon og kanskje skjerpede krav til etterlevelse dersom de opererer internasjonalt.
Norge, som har satt seg som mål å bli verdensledende på etisk AI, sitter enn så lenge helt stille i båten.
Les mer om saken her.
Hvilke norske selskaper bygger AI‑produkter?
NHH publiserte en rapport som gir oversikt over norske virksomheter som faktisk bygger AI‑drevne produkter og tjenester – hvem de er, og hva de fokuserer på. Rapporten gir en god innsikt i hvor kompetanse og innovasjon ligger, og hvem man kan samarbeide med – samt viser gap mellom ambisjoner og faktisk produksjon. For norske virksomheter betyr det at de kan få en god oversikt som kan være til hjelp strategisk når man søker partnerskap, investering eller rekruttering. Virksomheter som fortsatt ikke utvikler AI‑løsninger bør vurdere hvor de må styrke seg for å ikke sakke akterut.
Les hele rapporten her.
De 42 norske oppstartsbedriftene som er verdt å følge med på
Ny rangering identifiserer 42 norske teknologiselskaper med stort momentum. Listen inkluderer både AI-selskaper, klimateknologi og andre vekstsegmenter. Dette er en viktig og nyttig rangering som hjelper investorer, media og samarbeidspartnere å identifisere hvor det skjer mest, og hvilke virksomheter som er modne for vekst.
Les mer om disse oppstartsbedriftene her.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fast spalte hver fredag
Hver fredag publiserer jeg de viktigste teknologinyhetene for uken som gikk.
