Teknologi og rekruttering for å styrke fremtidens arbeidsliv

Under Teknisk Ukeblad sin TekJobb-konferanse startet jeg med en appell om hva som vil kreves av oss for å skape den fremtiden vi ønsker. Her er appellen i sin helhet.

Det er med stor glede – men også med en dyp følelse av alvor – at jeg står her foran dere i dag for å diskutere hvordan kunstig intelligens og teknologi kan forme fremtidens arbeidsliv. Vi lever i en tid hvor endringene skjer raskere enn noen gang før, og det er lett å bli revet med av den teknologiske entusiasmen. Generativ kunstig intelligens, med sin evne til å produsere tekst, bilder, musikk, og til og med kode, representerer en utrolig mulighet for bedrifter til å effektivisere alt fra rekrutteringsprosesser, forbedre beslutningstaking, og skape mer skreddersydde opplevelser for både kandidater og ansatte.

Men midt i denne teknologiske gleden er det viktig at vi stopper opp og spør oss selv: Leverer teknologien faktisk det den lover? Har vi klart å realisere de produktivitetsgevinstene som vi har blitt lovet de siste tiårene? 

Svaret er dessverre ofte nei. 

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Teknologiens produktivitetsparadoks

Til tross for omfattende investeringer i digitale verktøy og kunstig intelligens, har veksten i arbeidsproduktiviteten i Norge falt dramatisk de siste 15 årene. Mens teknologigigantene kan vise til en astronomisk vekst, ser vi at resten av samfunnet ofte sliter med å innfri de forventningene som teknologien har skapt.

Teknologiselskapene har fortalt oss at deres teknologi vil frigjøre tid, øke effektiviteten, gjøre oss mer produktive, lønnsomme og konkurransedyktige. Men realiteten er at til tross for at vi har flere verktøy tilgjengelig enn noen gang før, ser vi en stagnasjon – ja, til og med en tilbakegang – i produktivitetsveksten. Hvordan kan det ha seg at til tross for alle disse «mirakelverktøyene», så ser vi ikke de store gevinstene? 

En stor del av svaret ligger i teknologiens produktivitetsparadoks: Mens teknologien lover å gjøre oss mer effektive, har den også introdusert nye distraksjoner, hyppige avbrudd og en konstant tilstedeværelse av varsler som fragmenterer vår oppmerksomhet og svekker vår evne til å fokusere.

I praksis betyr dette at mange arbeidstakere i dag bruker mer tid på å håndtere verktøyene enn å faktisk få gjort det arbeidet verktøyene skulle hjelpe dem med. Vi ser også at teknologien, i stedet for å bli en katalysator for dypere innsikt og effektivitet, ofte bare bidrar til et høyere tempo, mer multitasking og mindre reell produktivitet. 

Teknologiutviklingen og vår higen etter å kaste mer teknologi på alle utfordringer, er en kraftig påminnelse om at teknologi alene ikke er løsningen – den må integreres på en måte som faktisk forsterker vår menneskelige innsats.

Svekkende arbeidskultur hvor det er viktigere å nyte enn å yte

Samtidig som teknologien skyller over oss med løfter om en bedre fremtid, står vi overfor betydelige utfordringer på hjemmebane. Norge har en arbeidskultur som dessverre er mer preget av å nyte fremfor å yte. Vi er verdensmestere i sykefravær, verdensmestere i uføretrygd og verdensmestere i arbeidsavklaringspenger, og vi har i tillegg verdens beste sykelønnsordning. I løpet av de siste årene har det også blitt en utbredt trend at det er viktigere å dra tidlig på hytta – gjerne på torsdag etter lunsj – enn det er å jobbe hardt for å lykkes.

Dette skjer i en kontekst hvor det diskuteres reduksjon av arbeidsdagen til seks timer, og hvor incentivene for å legge ned ekstra innsats svekkes med nye skatter og avgifter som sender gründere ut av landet og en stadig større andel av befolkningen inn i offentlig sektor. Samtidig ser vi en økende tendens til «quiet quitting» – å gjøre akkurat nok for å holde seg flytende, men ikke mer. Trenden er helt tydelig; i andre kvartal ble det ikke skapt én eneste ny stilling i privat sektor, mens 70 prosent av alle nye stillinger i 2024 kommer fra offentlig sektor. 

Hvordan kan vi forvente å bygge et konkurransedyktig og innovativt næringsliv når grunnlaget for vår arbeidsmoral er under angrep fra flere fronter? Vi trenger en kulturendring, en som verdsetter innsats, belønner kreativitet og ikke minst oppfordrer til å ta ansvar for egen utvikling. Vi må gjøre det klart at det å jobbe hardt, lære kontinuerlig og strekke seg etter nye mål ikke bare er ønskelig, men nødvendig for at vi som samfunn skal lykkes.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Skrikende behov for kvalifisert arbeidskraft

En annen stor utfordring vi står overfor, er gapet mellom de teknologiske kompetansebehovene i markedet og den reelle tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Til tross for at nesten alle nordmenn bruker internett daglig, er det anslagsvis 600.000 nordmenn som er «ikke-digitale». Dette er et enormt problem i en tid hvor digitale ferdigheter blir stadig viktigere for vår konkurransekraft og velferd. Vi har altfor få studieplasser innenfor de kritiske teknologiske fagene, og mange av de som har kompetansen, velger å forlate Norge på grunn av ugunstige økonomiske rammebetingelser.

Det er på overtid at vi erkjenner at uten en betydelig satsing på livslang læring og styrking av humankapitalen, vil vi ikke være i stand til å møte de kravene som det moderne arbeidslivet krever. Vi trenger en ny tilnærming til utdanning og opplæring, en som ikke bare fokuserer på formelle kvalifikasjoner, men også på kontinuerlig oppdatering og utvikling av ferdigheter. Bedrifter må ta ansvar for å skape læringsmiljøer som gjør det mulig for ansatte å vokse og tilpasse seg i takt med teknologien.

God på forskning, dårlig på gründerskap

Norge har en stolt historie innen forskning og akademia, men når det kommer til gründerskap, risikokapital og kommersialisering, har vi en fryktelig lang vei å gå. Vi har vært for opptatt av å bevare det eksisterende og for lite opptatt av å skape noe nytt. Det er viktigere å beskytte eksisterende arbeidsplasser enn å legge til rette for nye, og som et resultat er Norge en konstant sinke når det kommer til å ta i bruk nye metoder og teknologier som kan drive oss fremover.

De økonomiske rammebetingelsene vi opererer under, fra formuesskatt til utflyttingsskatt, gjør det lite attraktivt for de beste talentene å bosette seg her. Det skapes et inntrykk av at vi ikke verdsetter eller belønner de som ønsker å innovere og drive næringslivet fremover. Dette må endres. Vi trenger politiske tiltak som støtter opp under gründerskap, belønner innsats og gir insentiver til å skape vekst og nye arbeidsplasser. Norge har potensial til å være en leder i utviklingen av nye teknologier og løsninger, men det krever at vi gjør en kollektiv innsats for å skape et miljø som støtter opp om denne veksten.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Vi har dårlig tid

Så hvor går veien videre? For å sikre vår fremtidige konkurransekraft, må vi ta tak i disse utfordringene med en følelse av hastverk og ansvar. Teknologi og digitalisering er ikke målet i seg selv, men verktøy som skal hjelpe oss å nå våre mål. Vi må fokusere på hvordan vi kan bruke disse verktøyene til å forbedre arbeidsprosesser, styrke employer branding, og skape arbeidsplasser som er attraktive og engasjerende for dagens og morgendagens arbeidstakere.

Vi må investere i mennesker like mye som i teknologi. Vi må styrke våre utdanningssystemer, skape flere studieplasser innenfor kritiske teknologiområder, og sørge for at de økonomiske rammebetingelsene gjør Norge til et attraktivt sted å jobbe og bo. Vi må bygge en arbeidskultur som verdsetter hardt arbeid, innovasjon og kontinuerlig læring, og som belønner de som tar risiko og skaper nye muligheter.

Det er vår felles oppgave å sørge for at Norge ikke bare henger med i utviklingen, men leder an. Det krever mot til å endre, vilje til å satse, og en bevissthet om at teknologisk utvikling og menneskelig innsats må gå hånd i hånd. La oss ikke bare snakke om hva teknologien kan gjøre for oss, men også hva vi selv må gjøre for å tilpasse oss en verden i rask endring.

For til syvende og sist, er det ikke teknologien alene som vil avgjøre vår suksess – det er vi, menneskene, som må ta styringen.