I 25 år har jeg hatt det samme mobilnummeret. Og i nesten hele perioden har jeg holdt meg til den samme mobiloperatøren. For seks måneder siden gikk jeg og mine to barn over til Ice. Det har jeg ikke angret på.
Televerket
I Norge har vi tre mobiloperatører. Ice, Telenor og Telia. I tillegg finnes det en rekke andre mobilselskaper som selger abonnement, basert på mobilnettet til operatørene. Samme året som jeg fikk min første mobiltelefon og mitt første mobilabonnement, skiftet Televerket navn til Telenor. Året var 1995. Siden den gang har jeg hatt det samme mobilnummeret. Og stort sett har jeg vært kunde hos den samme mobiloperatøren.
Nordisk Mobiltelefon Norge
Høsten 2019 flyttet jeg meg derimot over til den minste aktøren. Til utfordreren Ice.
Ice startet i Norge i 2003, som Nordisk Mobiltelefon Norge, og var utelukkende beregnet for bredbånds-tjenester. Fire år senere skiftet selskapet navn til Ice Norge. Og for fem år siden ble Network Norway en del av Ice, hvilket markerte starten på selskapets salg av mobiltelefonabonnement.
Vågalt å skifte beite?
«Gamle vaner er vonde å vende» er det noe som heter. For meg satt det langt inne å bytte fra noe trygt og godt, til noe ukjent. Ice kunne skilte med svært lave priser og ikke minst ekstreme datapakker. Men hva med dekningen? Som foredragsholder og konferansier, reiser jeg mye rundt i både land og utland (så fremst ikke et virus setter stopper for det). Det gjør meg svært avhengig av god mobildekning. Men også gode hastigheter. Telenor og Telia har i mange år konkurrert om å ha landets beste dekning og det raskeste mobilnettet.
Ice har aldri vært med på disse konkurransene, hvilket har sin naturlige forklaring. De har ikke like stor dekning. Derimot har de et samarbeid med Telia, slik at der Ice ikke har dekning, leier de kapasitet hos Telia.
Jeg har stort sett opplevd meget god dekning
* Klikk på bildet for å sjekke dekning der du bor, der du har hytte eller dit du skal.
Tilnærmet ubegrenset med data, til en mye lavere pris
For et drøyt halvår siden skiftet jeg som nevnt «beite». Samtidig tok jeg med meg mine to tenåringer. Mens jeg tidligere betalte nesten 700 kroner for 30 GB til meg selv og 600 kroner for at mine to barn skulle ha 4 GB hver på sine mobilabonnement, betaler jeg mye mindre og får mye mer data i dag. Og selv om Ookla Speedtest klart og tydelig viser at jeg har betydelig lavere mobilhastighet i dag, sammenlignet med det jeg hadde før jeg flyttet på meg, er det sjeldent jeg merker hastighetsforskjellen i praksis.
Mitt Ice-abonnement er på 30 GB i måneden. Det betaler jeg kun 499 kroner for. Abonnementet inkluderer både datatrafikk fra Ice og Telia. I tillegg har både jeg og ungene oppgradert abonnementene med Ice sin Data Frihet-tjeneste. Da har vi 1000 GB hver i måneden, men da kun på Ice sitt eget nettverk, hvor hastigheten er begrenset til 10 Mbps. Mer enn nok til å FaceTime, kjøre webinar, spille inn podkast, strømme Netflix-filmer, se på YouTube, sørfe på internett og chatte på Facebook. Og lese og svare på e-post.
Den friheten koster oss kun 99 kroner i måneden per person.
Markedets mest fleksible rollover?
Med mine 30 GB + 1000 ekstra GB via Data Frihet, skal det ekstremt mye til for at jeg klarer å bruke opp all data i løpet av en måned. Og ungene, som nå har gått fra 2 til 6 GB per måned + sine egne 1000 GB-pakker, har heller ikke mye å klage over.
Men skulle behovet for å «rulle over» data fra mitt abonnement, til en av ungene, så har jeg også full frihet til å bestemme hvor mye jeg vil gi, og til hvem. Den fleksibiliteten hadde jeg ikke før jeg skiftet «beite». Da begrenset det seg til en liten andel, som jeg i tillegg ikke hadde full frihet til å allokere som jeg selv ønsket det. Den fleksibiliteten elsker jeg.
Aldri sett meg tilbake
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har angret på at jeg tok sjansen og gikk for den minste mobiloperatøren. Samtidig skal jeg også innrømme at jeg har opplevd å være på steder hvor både dekning og hastighet kunne vært bedre. Hvor kona mi har kunnet skilte med en helt annen dekning og hastighet enn meg. Men det har vært unntaket og ikke regelen. Barna har nok aldri hatt en bedre mobilopplevelse. Frykten for å gå tom for data er fullstendig fraværende.
I tillegg kan jeg ikke huske sist gang fakturabeløpet for mobilabonnementene var like lave. Uavhengig av hvor store datapakker jeg hadde i mine abonnement.
Det er et par ting jeg savner….
Det er selvsagt ikke alt som er perfekt med Ice. Visual voicemail hadde vært digg. Muligheten til å kunne se hvem som hadde lagt igjen en beskjed og så spille av den enkelte telefonmeldingen. I stedet må jeg ringe telefonsvareren og så trykke på diverse knapper for å spille av, lagre, slette og ringe tilbake. Det føles litt gammeldags ut. Samtidig er det nesten ingen som legger igjen telefonmeldinger lenger.
Svarer jeg ikke, får jeg stort sett en SMS i stedet.
Det jeg skulle ønsket meg, var muligheten til å kunne skru av tilgangen på Data Frihet til mine barn. Når jeg ønsket det. Som en slags måte å holde litt kontroll over selve bruken. Ikke forbruket – for de har aldri vært i nærheten av å bruke opp 1000 GB per måned.
Skru av data frihet
Men det hadde vært digg å kunne satt opp regler for når det abonnementet var tilgjengelig. På den måten ville de kanskje vært litt mer forsiktig med de 6 GB de hadde. Samtidig kunne det begrenset mobilforbruket på kveldstid. Eller enda bedre, kunne skrudd av datatrafikken totalt, når du bestemmer det. Slik at de legger seg til å sove, fremfor å legge seg under dyna med ubegrenset data, etter at du har skrudd av det trådløse nettverket for at de skal få tilstrekkelig med søvn ;)
Fordelen, tenker jeg, med mindre aktører og utfordrere, er at slike ting og nye tjenester er enklere å sy sammen når man nettopp er mindre, når man er en utfordrer, enn når man er stor.
Tiden får vise.
Les mer om fordelene ved å bli Ice-kunde her. Ut oktober 2020 får du faktisk 30 GB får kun 449 kroner.
Foto: Terje Borud
