Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg i 2021 med lovnader om gratis skolemat, kortere helsekøer og lavere bensinpriser. Fire år senere peker tall og faktasjekker på det stikk motsatte: køene er lengre, prisene høyere, og flere velferdsløfter er skrinlagt. Fasiten er en regjeringsperiode preget av oversolgte løfter og underleverte resultater. Det ser det derimot ut til at de fleste har glemt. 

Jeg ba ChatGPT om å foreta en grundig undersøkelse for å finne ut om dagens regjering (inkludert Senterpartiet) har holdt det de lovet da de kom til makten i 2021, og ba ChatGPT spesielt fokusere på velferd, skatt og personlig økonomi.

Her er det fullstendige svaret jeg mottok: 

Løftebrudd i norsk politikk (2021–2025)

Etter stortingsvalget i 2021 fikk Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) regjeringsmakten. Begge partier gikk til valg med ambisiøse løfter – særlig om store forbedringer for velferd, skatt og folks personlige økonomi. Nå, fire år senere ved inngangen til stortingsvalget 2025, blir fasiten gjennomgått i medier og faktasjekker. Mange av løftene er ikke innfridd, til tross for at regjeringen har brukt rekordhøye oljepengebeløp (aftenposten.noaftenposten.no). Under presenteres de viktigste løftebruddene fra Ap-Sp-regjeringen, med hovedfokus på velferdspolitikk, skatter og folks økonomi.

Velferdsløfter: Lovet vs. levert

Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet en politikk som skulle styrke velferdsstaten og redusere sosiale forskjeller. Her er noen sentrale velferdsløfter fra 2021 og hva som faktisk skjedde:

• Gratis skolemat til elever: Ap lovet å gradvis innføre et gratis skolemåltid for alle skoleelever, et profilert valgløfte i 2021. I praksis ble ingen nasjonal ordning for gratis skolemat gjennomført i løpet av perioden (aftenposten.no). Det har blitt kritisert som valgflesk og urealistisk budsjettert, og selv regjeringspartiene har innrømmet at de ikke fikk dette til.

• Gratis tannhelse for unge voksne: Ap gikk til valg på å utvide den offentlige tannhelsetjenesten. I Hurdalsplattformen sto det at personer 19–21 år skulle få gratis tannhelsebehandling. Dette løftet er ikke oppfylt — �� unge i alderen 19–21 år må fortsatt betale inntil 25% av tannlegeregningen (nettavisen.no). Det lovede pilotprosjektet for billigere tannhelse ble altså aldri rullet ut som forespeilet.

• Kortere helsekøer: Regjeringspartiene lovet et krafttak for helsevesenet, spesielt å redusere ventetidene i sykehus etter pandemien. De skulle bevilge ekstra midler for å ta igjen behandlingsetterslep og få ned ventetidene (nettavisen.no). Fasit er at sykehuskøene tvert imot har økt. Helsedirektoratets tall viser at behandlingstidene har gått betydelig opp under Støres regjering (nettavisen.no). Løftet om kortere ventetid er dermed brutt.

• Økt barnetrygd: Senterpartiet profilerte seg som forkjemper for barnefamiliene og lovte i 2021 å øke barnetrygden (uten behovsprøving eller skattlegging) for å redusere barnefattigdom (nationen.no). I regjering ble dette ikke gjennomført – den ordinære barnetrygden ble stående på stedet hvil, til tross for prisvekst og økte levekostnader. I 2022 påpekte Redd Barna at Sp sviktet sitt eget valgløfte om å styrke barnetrygden.

• Ny husleielov for leietakere: Ap lovet (sammen med flertallet i Stortinget) å få på plass en ny husleielov før valget i 2025, med bedre rettigheter for leieboere. Dette skulle gi én million nordmenn som leier bolig et tryggere lovverk. Løftet ble brutt – regjeringen droppet å fremme noen ny husleielov innen fristen (finansavisen.no). SV reagerte kraftig og mente leietakerne ble sviktet av Ap, som “ikke viste politisk vilje til å gå fra utredning til praksis”.

Skatte- og økonomiløfter: Vanlige folks tur?

Regjeringen Støre proklamerte at “nå er det vanlige folks tur”, med lovnader om en rettferdig skattepolitikk og bedre personlig økonomi for folk flest. Slik ble resultatet:

• Skatt for vanlige inntekter: Ap/Sp lovte at ingen med vanlige inntekter skulle få høyere inntektsskatt. Dette løftet ble faktisk holdt – regjeringen har senket inntektsskatten noe for “vanlige inntekter” (aftenposten.no), finansiert ved å øke skattene for de aller rikeste (bl.a. høyere formuesskatt og utbytteskatt). Dette var ment å redusere sosiale forskjeller. Samtidig har økonomiske forskjeller ikke falt nevneverdig; den sterke prisveksten de siste par årene har spist opp mye av skattelettene for folk flest.

• Avgiftskutt på drivstoff og strøm: Senterpartiet gikk til valg på å kutte avgifter som rammer folks hverdag – de kritiserte høye bensin- og dieselpriser og lovet at drivstoffavgiftene skulle ned. I Hurdalsplattformen står det at avgifter på bl.a. strøm og drivstoff skal reduseres for vanlige folk (nettavisen.no). Regjeringen har riktignok redusert veibruksavgiften (drivstoffavgiften) noe, men dette ble motvirket av samtidig økt CO₂-avgift og krav om mer biodrivstoff. Nettoeffekten er at pumpeprisen ikke har gått ned i det hele tatt – bensin/diesel kostet over 20 kr/liter, et nivå Sp tidligere sa de “ikke kunne akseptere” i regjering. NAF omtalte dette som en “diesel-bløff” og anklaget finansminister Trygve Slagsvold Vedum for å overselge avgiftskuttene (nettavisen.no). Med andre ord: Løftet om billigere drivstoff for folk flest er ikke innfridd.

• “Vanlige folks” personøkonomi: Ap/Sp-regjeringen lovte generelt bedre kjøpekraft og trygg økonomi for folk flest. Fasiten er blandet. Regjeringen innførte strømstøtteordninger og har økt enkelte stønader, men samtidig har prisvekst, energikrise og rentehopp rammet folks økonomi hardt i perioden (aftenposten.no). Støre-regjeringen har måttet erkjenne at mange mål ikke er nådd, og peker på krig i Europa og global prisvekst som forklaringer.Like fullt påpeker Aftenposten at regjeringen har brukt historisk mye oljepenger uten å klare å innfri en rekke valgløfter.

• Andre økonomiske løfter: Ap og Sp kritiserte i opposisjon pengebruken på private konsulenter og lovet å kutte milliarder i konsulentbruk for å bruke mer på velferd. Etter valget ble kuttene i konsulentkjøp imidlertid meget beskjedne – kun 40 millioner kutt i 2022-budsjettet, sammenlignet med de langt større summene de lovet før valget (borsen.dagbladet.no) . Dette ble omtalt som et løftebrudd allerede få måneder inn i regjeringsperioden. Også løftet om massiv ny kraftproduksjon for å sikre lave strømpriser har havarert – utbygging av ny vindkraft har stoppet opp, og Norge mangler fortsatt den lovede kraftoverskudds-satsingen (nettavisen.no). Slike brutte løfter bidrar til at næringslivet og gründerbedrifter opplever økte kostnader (blant annet på grunn av økte skatter), stikk i strid med regjeringens lovnader om å bedre vilkårene for småbedrifter.

Oppsummering: Hvem har jugd mest?

Basert på gjennomgangen over, peker mange på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – som har styrt Norge siden 2021 – har stått for svært mange løftebrudd i løpet av deres stortingsperiode. De lovet “store endringer” for fire år siden, spesielt innen velferd og personlig økonomi, men mange av disse endringene har ikke materialisert seg. Ap-Sp-regjeringen leverte på noen områder (for eksempel gratis ferger flere steder og noe skattelette for vanlige inntekter (aftenposten.no)), men har sviktet på en lang rekke punkter, deriblant gratis skolemat, utvidet tannhelse, kortere sykehuskøer, økt barnetrygd og billigere drivstoff.

Opposisjonen og media omtaler dette som å “bløffe velgerne” og bryte valgløfter (nettavisen.no). Nettavisen oppsummerer at Jonas Gahr Støre i stor grad ikke leverte de syv viktigste løftene han ga “vanlige folk” i sin 100-dagersplan (nettavisen.no). Med andre ord: Regjeringspartiene Ap og Sp har oversolgt og underlevert mest i perioden 2021–2025, ifølge de fakta som er gjennomgått i offentligheten. Dette gjenspeiles i den harde valgfokusen på løftebrudd foran stortingsvalget 2025 (aftenposten.no).