Etter en periode med euforisk investeringsglede rundt generativ AI stiller stadig flere spørsmålet seg om AI-boomen i ferd med å sprekke? Toneangivende finansmedier som Bloomberg, Financial Times og The New York Times trekker paralleller til dotcom-æraen, med Nvidia som AI-æraens Cisco.
I juni 2024 stilte jeg det retoriske spørsmålet om “Nvidia vil møte samme skjebne som Cisco”. Nå som vi begynner å nærme oss slutten av 2025, er det på overtid med en oppfølging hvor jeg vil se nærmere på hva eksperter og medier sier om en mulig sprekk i AI-hypen, hvilke konsekvenser det vil ha for Nvidia og andre teknologigiganter, og hva investorer med tung AI-eksponering kan vente seg.
Til slutt vil jeg reflektere over hvorfor denne AI-hypen som potensielt går mot sin slutt, ikke betyr slutten for kunstig intelligens, for AI-teknologien vil definitivt fortsette å forme våre liv, selv om markedet justerer kursen.
Mange tegn til en boble som vil sprekke og dotcom-flashback
Flere finansielle observatører peker nå på tegn til at AI-markedet er overopphetet. Bank of England advarte nylig at den voldsomme AI-optimismen har gjort aksjeverdsettelsene “strukket” og sammenligner den med dotcom-toppnivået rundt år 2000. En undersøkelse fra Bank of America nylig konkludert med at 54 prosent av forvaltere mener AI-aksjer allerede er i en boble.
James Anderson, som er en kjent teknologi-investor og tidlig Nvidia-aksjonær, sier han nå ser “urovekkende” tegn til en AI-investeringsboble, og viser til hvordan verdivurderingene på OpenAI hoppet fra 157 mrd. dollar i 2022 til 500 mrd. dollar i 2025, og Anthropic fra 60 mrd. til 170 mrd. på få måneder.
Anderson trekker også paralleller til dotcom-tiden, og peker på Nvidias nylige avtale om å levere GPU-er til OpenAI mot en investering på 100 milliarder, og at den minner om såkalt “vendor financing”, tilsvarende den praksisen Cisco og telekom-leverandører drev med under dotcom-boblen på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Den gang finansierte Cisco kunders utstyrsinnkjøp for å booste salget, men endte opp med store tap da boblen brast.
Anderson, som “beundrer Nvidia”, innrømmer at denne type sirkelavtale gir ham en vond følelse av déjà vu fra dotcom-årene.
Også selve AI-markedet viser tegn til overskuddshype. En analyse i Financial Times fant at leieprisen på Nvidias topp-GPUer (H200/H100) har falt opp mot 30 prosent siden starten av 2025. Mens de største skyleverandørene (Amazon, Microsoft, Google, med flere) holder sine leiepriser stabile, presser en bølge av mindre aktører gjennomsnittsprisene ned.
Dette “isfjell”-mønsteret, med stabile overflatepriser, men synkende gjennomsnitt, antyder at tilbudet av AI-kraft nå tar igjen etterspørselen. Og det er et klassisk forvarsel om at en hype kan flate ut.
Den enorme kursoppgangen til Nvidia de siste årene har derfor gitt mange observatører “flashbacks” til Cisco under dotcom-boblen. Begge selskapers aksjer steg rundt 35-gangen på fem år. Nvidia har steget så voldsomt at selskapet passerte en markedsverdi på over 4.000 milliarder dollar, og ble med det verdens høyeste.
Til sammenligning ble Cisco i mars 2000 verdsatt til over 550 milliarder dollar og var da verdens mest verdifulle selskap før fallet. Da dotcom-boblen sprakk, falt Cisco-aksjen med 80 prosent og tapte over 400 milliarder dollar i markedsverdi.
Da jobbet jeg selv i Cisco, og så mine opsjoner – som jeg ikke kunne løse ut – gikk fra millioner av kroner i verdi – til å ha negativ avkastning for meg.
Spørsmålet som opptar mange er om Nvidia kan møte en lignende korreksjon og tap av dominans nå som AI-markedet kanskje står overfor en stor korreksjon.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Vil Nvidia møte samme skjebne som Cisco?
Det er ingen tvil om at Nvidia har vært den store vinneren i AI-alderen så langt. Nvidia utgjør nå en betydelig del av de toneangivende børsindeksene, og har i praksis vært “AI-boomens” aksjesymbol, tilsvarende slik Cisco ble symbolet på internettboomen rundt årtusenskiftet. Det er nettopp denne dominansen som gjør Nvidia sårbar dersom AI-investorenes forventninger skrus ned.
Enkelte eksperter advarer om at Nvidia kan ha bygget et korthus, ved å pumpe opp etterspørselen gjennom såkalte «sirkulære avtaler». I september i år kunngjorde Nvidia at de vil investere som nevnt opptil 100 milliarder dollar i OpenAI, som til gjengjeld skal kjøpe Nvidias egne AI-chip-systemer for hele beløpet.
Analytikere påpeker at Nvidia her i realiteten finansierer sin egen kunde for å sikre framtidig salg av sine GPUer, akkurat slik Cisco gjorde før dotcom-krakket. På papiret sikrer det etterspørselen,men det kan slå tilbake hvis markedet kjølner. Cisco sin variant av denne strategien endte som kjent i milliardtap da kundene slet, og lignende bekymringer er det mange som nå har fått for Nvidia.
Et annet moment er at Nvidia kan være i ferd med å overbygge kapasitet. Selskapet har foruten OpenAI-avtalen kjøpt seg opp i en rekke AI-infrastrukturprosjekter. Nvidia pøser milliarder inn i det de kaller “AI-fabrikker” globalt, i håp om å sementere sin rolle som leverandør av plattformen alt skal kjøre på. Dette har bidratt til eksplosiv etterspørsel etter Nvidias GPUer på kort sikt, men det reiser spørsmålet om en overetablering.
Nvidia kan med andre ord risikere å stå med overkapasitet om AI-etterspørselen ikke vokser inn i himmelen så raskt som forventet. Bernstein-analytiker Stacy Rasgon påpeker at Nvidias OpenAI-avtale har to sider:
- på den ene siden hjelper det OpenAI å bygge “aspirerende” mye kapasitet, og sikrer at Nvidia-utstyr brukes,
- men på den andre siden forsterker det inntrykket av “sirkulær finansiering» som markedet allerede har begynt å frykte.
Foreløpig er ikke alle enige i dommedagsprofetiene for Nvidia. Mange peker på at Nvidia i motsetning til Cisco faktisk leverer store overskudd og har en unik posisjon med sine produkter. Cisco på sin side ble priset til himmels på forhåpninger om internettets fremtid, men uten tilsvarende inntjening.
Det er også strukturelle faktorer som taler for at AI-kjøret ikke er rent spekulativt. Kunstig intelligens tas i bruk overalt fra helse til industri, og flere mener det representerer en varig teknologiomstilling, ikke bare et buzzword.
Jensen Huang, Nvidias egen CEO, har selvsagt argumentert heftig for at AI-etterspørselen er “strukturell, og ikke en hype”, og at Nvidia står foran et langvarig høytrykk drevet av reell bruk av AI på tvers av sektorer. Likevel er selv Huang nødt til å innrømme at aksjekursen lever sitt eget liv. I september i år uttalte han at “himmelblå visjoner” har drevet opp verdsettelsen, og at nervøsitet har begynt å prege enkelte investorers spørsmål.
Når Nvidia-aksjen i høst reagerte negativt på selv små rykter om svakere GPU-etterspørsel, tyder det på et skjørere markedssentiment.
Det store spørsmålet nå er om Nvidia vil klare å unngå Cisco-skjebnen, eller om fallet er uunngåelig om AI-boblen snart sprekker.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Big Techs egne AI-brikker utfordrer Nvidias dominans
Et kjerneelement som skiller AI-æraen fra dotcom-tiden, er at Nvidias kunder i økende grad blir Nvidias konkurrenter. De største teknologiselskapene ønsker ikke å være avhengig av én brikkeleverandør, og har derfor iverksatt ambisiøse prosjekter for å utvikle egne AI-chips.
Dette kan fundamentalt endre konkurransedynamikken fremover. Som halvleder-analytiker Jay Goldberg bemerket, bygger en rekke av AI-selskapene sine egne prosessorer fordi “de vil ikke bli stående bak et Nvidia-monopol”.
De siste par årene har vi sett en rekke slike initiativ fra flere av teknologigigantene:
- OpenAI – startet utvikling av egne spesialdesignede AI-prosessorer i samarbeid med Broadcom. Samtidig inngikk OpenAI også en avtale med AMD om leveranser av GPUer, som inkluderer en opsjon for OpenAI til å kjøpe eierandeler i AMD.
- Meta – kjøpte i september 2025 opp halvleder-startupen Rivos som ledd i en storsatsning på interne AI-brikker. Meta har allerede utviklet egne inferensbrikker (MTIA) internt, og Rivos-oppkjøpet skal styrke deres evne til å lage kraftige treningsbrikker utenfor Nvidias ekosystem.
- Amazon – har via sin skytjeneste AWS lenge designet egne chips: inferensbrikken Inferentia og treningsbrikken Trainium. Amazons seneste datasenter-initiativ “Project Rainier” er ifølge kilder “godt i gang”, med hundretusener av Trainium2-prosessorer som driver AI-arbeidslaster (blant annet for OpenAI-konkurrenten Anthropic). Etterspørselen etter Amazons egne AI-chips skal ha økt raskt, noe som indikerer at disse selskapene kan bli langt mindre avhengige av Nvidia fremover.
- Google – har utviklet sine TPU-akseleratorer siden 2016, og har nå 4. generasjons TPUs i drift. Google bruker disse internt for tjenester som Bard og Cloud AI, men begynte nylig også å tilby TPU-kraft til eksterne kunder via partnerskap. Det vil si at Google kommersialiserer sin alternative chip-produksjon, i direkte konkurranse med Nvidias GPU-tilbud i skyen.
- Microsoft – har i det stille jobbet på en egen AI-chip for å brukes i Azure-skyen. Ifølge medieoppslag har imidlertid Microsofts og Metas tidlige forsøk ikke greid å matche ytelsen til Nvidias brikker. Microsoft investerer derfor fortsatt tungt i Nvidia-H100-klynger for sine behov, men det ryktes at Athena kan debutere i begrenset skala i 2026. Lykkes Microsoft, vil også de redusere sin Nvidia-avhengighet.
Hva betyr denne trenden mot egendesignede AI-brikker?
For det første kan Nvidias vekstmarginer og prissetting bli utfordret over tid. Egenutviklede akseleratorer fra Amazon, Google, med flere, brukes primært internt og tilbys kunder i deres skyløsninger til lavere priser enn hva Nvidia-GPUer koster. Dette kan legge nedadgående press på markedsprisene for AI-infrastruktur, noe vi allerede ser tegn til via fallende GPU-leiepriser. JPMorgan anslår at innen 2028 vil slike egendesignede ASIC/TPU-brikker utgjøre 45 prosent av markedet for AI-akseleratorer, opp fra 37 prosent i 2024.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nvidia og andre GPU-leverandører (som AMD) må da dele resten av markedet. Kort sagt risikerer Nvidia å miste sin dominerende posisjon i takt med at kundene deres ruller ut sine egne, konkurrerende løsninger. Samtidig skal det understrekes at dette ikke skjer over natten. Å utvikle høyytelses-prosessorer er ekstremt krevende og kostbart. Reuters påpeker at de fleste analytikere ikke forventer at OpenAIs Broadcom-samarbeid (eller liknende tiltak) vil utfordre Nvidias grep om AI-chip-markedet med det første. Nvidia besitter unik kompetanse, programvareøkosystem (CUDA) og stordriftsfordeler som nykommerne mangler.
De langsiktige implikasjonene er dog tydelige.
AI-kappløpet har fått et nytt lag, der kontroll over maskinvare anses som en strategisk nøkkelfaktor. Jo mer selskapene klarer selv, desto mindre av fremtidens AI-infrastruktur vil drives av Nvidia-brikker alene. For Nvidia kan dette bety lavere vekst etter hvert som kundene “går sine egne veier”.
For investorene betyr det også at AI-sektoren fragmenteres. Og det er bra for konkurransen, og for oss. Det er ikke lenger bare én leverandør å satse på (Nvidia), men potensielt et bredere spekter av vinnere, inkludert leverandører som Broadcom (som produserer spesialbrikker for flere aktører) og tradisjonelle chipprodusenter som AMD, som nå samarbeider tettere med for eksempel OpenAI.
Broadcoms aksjekurs har for øvrig steget nesten like mye som Nvidias siden 2023, nettopp på grunn av slike AI-chip-partnerskap. Dette illustrerer at AI-verdikjeden sprer seg ut. Ikke bare i rene AI-selskaper, men også chipfabrikanter, minneprodusenter og programvareleverandører.
Konsekvenser for investorer og markedet
For investorer med tung eksponering mot AI og teknologisektoren, har de siste par årene vært eksepsjonelt lukrative. Store teknologi-aksjer, anført av “The Magnificent 7” (Apple, Microsoft, Nvidia, Alphabet, Amazon, Meta, Tesla), har drevet markedsindeksene kraftig opp.
Men som vi nå registrerer, advarer flere nå om at en korreksjon kan være nært forestående. Hva skjer med porteføljer og fond dersom AI-boblen faktisk sprekker?
Flere scenarioer diskuteres i finanspressen:
- Større teknologifond kan få seg en knekk. Fond som er tungt investert i AI-drevne aksjer risikerer betydelige verditap ved en korreksjon. Skulle Nvidia-aksjen falle tilsvarende Cisco i sin tid (80 prosent), vil det alene kunne viske ut tusenvis av milliarder av dollar i markedsverdi.
- Også andre AI-høytflyvere som Meta, Microsoft, Alphabet med flere kan korrigeres ned hvis inntjeningen ikke rekker å møte forventningene. Resultatet vil være at teknologiindeksene drar resten av markedet ned, gitt deres høye vekt.
- En sprekk i AI-hypen kan utløse generell bråstans blant investorer, litt på samme måte som dotcom-krasjet gjorde. Bank of England har fremhevet at stemningsskiftet i AI kan gi vesentlige ringvirkninger.
- “Nåværende tech-verdsettelser er ikke langt unna dotcom-toppene tidlig i 2000″, advarer strateger i Sarasin Asset Management, og hevder at paralleller til tidligere euforiske perioder er tydelige.
- På den annen side mener enkelte analytikere at selv om AI-aksjer er dyre, er vi ikke i en “klassisk boble” à la 2000. Goldman Sachs-ekonom Joseph Briggs argumenterer for at de enorme AI-investeringene vi ser er bærekraftige og makroøkonomisk fornuftige, og at verdensøkonomien kan rettferdiggjøre et høyt nivå av AI-kapitalbruk uten at det nødvendigvis er spekulativt.
- Om kursene likevel korrigerer, trenger det ikke bety full krise. IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas påpeker at AI-boomen ikke er drevet av gjeld, og en dotcom-lignende smell vil derfor trolig ikke utløse systemkrise i finansvesenet.
- Med andre ord vil en boblesprekk i AI bli mer som en “sunn korreksjon”, der luften går ut av de mest oppblåste aksjene, uten at realøkonomien rammes hardt.
For enkeltinvestorer og pensjonsfond betyr dette at man bør vurdere risikoen ved overeksponering mot hyperoptimistiske AI-selskaper. Det er allerede tegn på en mulig “naturlig seleksjon” blant AI-selskapene: Mange små AI-oppstarter uten reell teknologi kan forsvinne om kapitaltilgangen strammes inn, mens de få ekte vinnerne vil overleve. Det vil bety enda mer makt til «The Magnificent 7».
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Med dette perspektivet kan en AI-korreksjon nesten sees på som en nødvendig renselse som lar markedet fokusere på de aktørene som faktisk skaper verdi. Flere langsiktige investorer signaliserer derfor at de ikke frykter en eventuell boblesprekk, men heller ser den som en kjøpsmulighet i sterke selskaper.
Tross alt forsvant ikke Internett selv om dotcom-boblen sprakk, men vokste seg tvert imot langt viktigere i årene som fulgte. Tilsvarende argumenteres det for at en justering i AI-markedet vil ta bort noe av den spekulative varmen, men at selve AI-teknologien uansett vil fortsette å utvikle seg og prege økonomien.
Som Gourinchas i IMF har uttalt, er ikke første generasjons vinnere gitt på sikt. For investorene betyr det at man må være selektiv. Det gjelder å finne de langsiktige AI-vinnerne (enten det er chip-produsenter, plattformeiere eller de med unike algoritmer) og være forberedt på økt usikkerhet underveis.
AI har kommet for å bli
Selv om AI-boblen skulle sprekke i finansmarkedene, betyr ikke det slutten på kunstig intelligens. Historien har vist at teknologibølger gjerne går gjennom slike hype-sykluser. Først overdrives forventningene og investeringssummene (og mange aktører kaster seg på), så inntreffer realitetsorienteringen hvor de urealistiske prosjektene feiler.
Men etter denne bølgedalen kommer ofte en konsolideringsfase der teknologien modnes og integreres overalt i samfunnet. Vi så det med dotcom-krakket (og med smarttelefon-og nettbrett-markedet også). Mange selskaper forsvant og milliarder av dollar forduftet, men internett-teknologien fortsatte å revolusjonere handel, media og kommunikasjon.
Det samme vil utvilsomt skje med AI. Faktum er at AI allerede i dag er en kjernekomponent i utallige tjenester vi bruker daglig. Maskinlærings-algortimer anbefaler oss musikk og filmer, optimaliserer strømforbruket vårt, hjelper leger å stille diagnoser, og lar bedrifter effektivisere driften. Disse nytteverdiene blir ikke borte selv om Wall Street skulle bli desillusjonert en periode.
AI har blitt den nye elektrisiteten, og vil inngå i nesten alt vi foretar oss fremover.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Om hype-kurven flater ut, betyr det bare at teknologien vil gå inn i en mer “moden fase”. Litt som jernbaneboomen på 1800-tallet, som jeg har skrevet om tidligere. Det var en spekulativ boble rundt jernbaneutbygging, mange selskaper kollapset, men jernbanen som teknologi endret like fullt verden for alltid.
Faktisk kan en mer nøktern fase gjøre at utviklerne fokuserer på substans fremfor hype: mer robuste AI-modeller, bedre personvern og etisk design, og løsninger som faktisk løser viktige problemer (snarere enn “AI for AI sin skyld”).
Til syvende og sist handler det om at teknologiens langsiktige innflytelse består. AI vil fortsatt være sentralt i måten vi lever, leker, lærer og jobber på i tiårene fremover, uavhengig av hype-boblen. Slike investor-bobler kommer og går, men den underliggende innovasjonen fortsetter. Så selv om 2025 skulle markere at AI-hypen roer seg, er ikke AI-revolusjonen avlyst. Tvert imot vil den da for alvor gå inn i en fase der leveranse trumfer løfter, og der verdiene i større grad reflekterer ekte bruk og nytte.
For samfunnet er det kanskje da den virkelige gevinsten av AI kommer, når teknologien modnes litt ut av rampelyset og heller integreres sømløst i hverdagen.
Og da på en måte som tjener oss mennesker og ikke bare investorene og teknologiselskapene.
Bilde: Midjourney
