Du er ikke privat på Facebook eller i andre sosiale medier. Alt du skriver i det offentlige rom, vil bli brukt i mot deg og bli koblet til din arbeidsgiver.
Faksimile fra VG 8. sep. 2015.
Den ene etter den andre «tråkker i salaten». Ytrer seg i sosiale medier og spesielt på Facebook på en måte som slår negativt tilbake. I løpet av kommunevalgkampen, og ikke minst i lys av den pågående flyktningkrisen, har eksemplene på nordmenn som ytrer seg hatefullt og truende i sosiale medier stått i kø.
Ytringer utført i det offentlige rom, som potensielt vil slå tilbake på både de som ytrer seg, deres familie, venner og kollegaer, og deres arbeidsgiver. Og det ser ikke ut som køen har tenkt å bli mindre med det første. Tvert i mot.
Les også: Ytringsansvar og debattkultur (VG. September 2015)
«Jeg bruker Facebook privat»
Veldig mange som ytrer seg i sosiale medier, tror de gjør det privat. At det ikke har noe med hvor de jobber og hvordan eventuelt dette eventuelt vil slå tilbake på arbeidsgiver. Politikere tror åpenbart også at det man skriver på sin egen Facebook-profil, eller som seg selv i andre fora, er fritatt offentligheten.
Men faktum er at det man ytrer i det offentlige rom, er offentlig, og dermed tilgjengelig for offentligheten. Når man så gjør det i fullt navn, og det tar et sekund å finne ut hvor vedkommende jobber, er det «pussig» at så mange fortsatt ser ut til å glemme at 3,3 millioner nordmenn bruker Facebook. Eller at 1,6 milliarder bruker Facebook globalt og at over 3 milliarder mennesker er tilkoblet Internett.
Les også: Det du skriver i det offentlige rom, er offentlig
Straffeloven om hva som er offentlig ytring er klar og tydelig
§7 lyder: Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.
Sommeren 2015 ble det avsatt en dom i Stavanger hvor «større antall personer» ble definert til å være over 20 personer. Om det er i en lukket og hemmelig Facebook-gruppe spiller ingen rolle. Over 20 personer = offentlig ytring.
Les også: Når Kongen bestemmer (John Christian Elden. Mai, 2015)
Med andre ord er det meste av det du «legger fra deg» på blogger, kommentarfelt, Facebook og øvrige sosiale medier offentlig. Det kan, og vil bli brukt i mot deg, hvis det er hensiktsmessig. Det er ikke tidsbestemt heller. Du kan ikke påberope deg privat ytring selv om arbeidsdagen er over. «Jeg tvitrer privat» for eksempel er derfor meningsløst å skrive, for vi som leser det du skriver vil ikke nødvendigvis kun koble det oppimot deg, men også mot din arbeidsplass.
Slik opptrer du ”skikkelig” på Facebook – 11 råd og tips
- Skriv oppdateringer som tåler en forside (og sjefens). Begrens bruk av stygt språk eller banneord. En av de raskeste måtene å redusere din troverdighet på er å bruke et nedsettende språk på nettet. Les igjennom det du har tenkt å publisere (flere ganger) og tell til 10 hvis du er sint/opprørt når du skriver. Vær varsom når det kommer til å dele følelsesmessige, religiøse eller politiske ladede uttalelser. Hvis du ikke ville sendt tilsvarende melding på mail til ansatte, bør du ikke gjøre det i sosiale medier heller.
- Ikke skriv negativt om arbeidsplassen (eller arbeidsgiver). Klaging om arbeidet eller arbeidsplassen i sosiale medier er ensbetydende med lite profesjonell oppførsel. Derimot skal du ikke skryte for mye heller. Grensen fra stolt til skryt er kort, og skryt blir fort oppfattet som arrogant. Tenk først og fremst på hvordan du kan fremstå som en stolt ambassadør. Det er helt på sin plass å gratulere en kollega, og det er ingenting i veien med å uttrykke glede for den jobben du gjør.
- Unngå skriveleifer. Påse at det du skriver er korrekt skrevet. Unngå så langt det lar seg gjøre skrivefeil, orddelingsfeil og grove grammatiske «blemmer». Du vil vel at vi skal engasjere oss i hva du skrev, og ikke hvordan du skrev det….
- Et bilde sier mer enn 1000 ord. Tenk nøye gjennom hvordan profilbildet ditt presenterer deg. Tilsvarende gjelder også for øvrige bilder du deler i sosiale medier. Slett upassende bilder selv om de har ligget ute lenge, og selv om det kun ligger i en Facebook-gruppe (åpen, lukket eller hemmelig). Det er ingenting i veien for å be venner å slette ”upassende” bilder. Tenk på hva som kan være upassende i din rolle – og hvordan det kan oppfattes i andre enden.
- Var det klokt å like eller dele ”det der”? Du er like ansvarlig som den originale posten når du liker eller deler andres ærekrenkende eller juridisk tvilsomme uttalelser, bilder eller innhold. Hva som er akseptabelt å like og dele, avhenger av arbeidsplass og kultur.
- Skjul venners upassende kommentarer eller informasjon. Hvis du finner en venns kommentar for upassende, er det bedre å skjule posten enn å skrive at du er uenig. Poster en venn en upassende melding på din Facebook-profil, bør du slette posten umiddelbart og informere vedkommende. «UnFriend» eller skjul venner som ikke klarer å forholde seg til dine ”kjøreregler”. Du har et redaktøransvar for hva som ligger på din Facebook-profil.
- Bli ”venn” med de du kjenner. Tenk litt over hvem du blir ”venner” med og hva du ønsker å bruke Facebook-profilen din til. Slå på nødvendige sikkerhetsmekanismer slik at kun de som er venn med deg kan se det du legger ut.
- Ikke del alt offentlig. Det kan ofte være fornuftig å begrense rekkevidden av det du deler. Selv om «alt» i prinsippet er offentlig, er det ikke dermed sagt at «alle» trenger å bli eksponert for alt du deler. Kanskje det kan være fornuftig å begrense det til de du er venner på med på Facebook?
- Ikke del alt til alle. Om du ofte poster innhold som er knyttet til hva du jobber med eller er opptatt av, er det ikke dermed sagt at alle de du er venner med på Facebook er like opptatt av det som deg. Er det politikk som opptar deg, er det kanskje bare 50 venner som deler din interesse. Da kan det vært fornuftig (og enkelt) å opprette en liste blant dine venner som kanskje heter «Politikk-venner» som du kun deler med venner som også er opptatt av politikk.
- Ikke legg ut andres poster hvor du er tagget, uten godkjenning først. Det er mange tagger venner i sine poster. Årsakene er mange. De kan ha vært på seminar sammen med deg. De har funnet en artikkel de ønsker å dele med deg. Men det kan også være at de har blitt utsatt for hackere, at Facebook-kontoen deres er kompromittert på en eller annen måte. Hvis du automatisk godkjenner og poster alt som andre har tagget deg i, kan du plutselig ha en Facebook-profil som inneholder «mye mer» enn det du er komfortabel med. Ikke glem; Du har et redaktøransvar for hva som ligger på din Facebook-profil.
- Hvis du MÅ slette noe, informer om det først. Har du «tråkket i salaten» og du angrer i etterkant, er det aldri for sent å snu. Sannsynligheten er derimot stor for at noen har tatt en kopi av posten din. Skaden er allerede et faktum, og da gjelder det å rydde opp etter beste evne. Ikke bare slett posten, men innrøm at du «tråkket over». At du skrev eller ytret noe som du angrer på i ettertid. Trust me, jeg har vært der selv. Det er fort gjort å «drite» seg litt ut, men det er også fort gjort å rette det opp igjen, hvis du bare gjør det skikkelig første gangen.
Gode eller dårlige råd?
Hva tenker du? Om du ikke trenger rådene selv, så kjenner du kanskje noen andre som kan «trenge litt hjelp» av og til. Jeg kjenner noen, men kommer borti veldig mange på Facebook og i andre sosiale medier som kan trenge en liten rettesnor og en virkelighetsoppdatering. Personer som ikke forstår det potensielle omfanget av det de ytrer på Facebook. Og personer som ikke forstår de juridiske konsekvensene. Personer som tror at de bare «er private».
