
Vi har glemt hvordan vi skal puste – og derfor er vi så (mentalt) slitne
Schibsted «smeller» til med ny logo og nytt slagord. Men om 180 år med innovasjonstekning gir Schibsted et fortrinn i konkurranse mot langt yngre aktører som Facebook og Google, er ikke sikkert.
For kort tid siden kunne vi lese at Schibsted bruker millioner på ny logo. Navnet endres og et nytt slagord skal bidra til å gjøre mediekonsernet mer synlig.
Vi har sett behovet i Schibsted ganske lenge, kunne konsernsjefen i Schibsted, Kristin Skogen Lund, fortelle Kampanje.
Oppussingen av logo har kostet 6 millioner – det inkluderer eksterne konsulenter, samt implementeringen av selve logoen. Det har jeg null problemer med. Det jeg reagerer på, eller stusser over, eller stiller spørsmålet ved, er det nye slagordet. Et slagord som skal trekke en linje tilbake til Schibsteds opprinnelse for 180 år siden.
“Rethinking things since 1839” heter det.
Ann Axelsson, som er prosjektleder i Schibsted, og prosjektleder i dette tilfellet, påpeker at Schibsteds konkurransefordel er at deres konkurrenter ikke har vært på markedet i mer enn 10 til 15 år.
Er det virkelig en konkurransefordel? 180 år med historie setter sitt tydelige preg på kulturen. Og 180 år med kultur setter sitt preg på evnen til å tilpasse seg et nytt medielandskap. Et medielandskap som i stor grad er preget av selskaper som i mange tilfeller ikke er eldre enn 10 til 15 år. Og det er nettopp de yngre selskapene som har preget Schibsteds posisjon og økonomi i løpet av de siste årene.
Daværende konserndirektør, Birger Magnus, sa blant annet følgende i 2007, da Google begynte å gjøre seg virkelig gjeldende:
Google har en utrolig evne til å trekke til seg annonsekroner, og har en usedvanlig vekst. Konsekvensene vil være betydelig hvis ikke Schibsted makter å utvikle annonseringssystemer som kan konkurrere med Google.
I dag ser vi tydelig hva konsekvensene har vært. Og siden 2007 har også Facebook tatt en betydelig andel av reklamemarkedet. Jeg spør rett og slett om det er nok å “tenke på ting”. Eller revurdere ting. Selv om man har gjort det i 180 år. Spesielt i et mediemarked som endres så raskt, så er det kanskje viktigere å handle og ikke bare vurdere.
Med det sagt så har jo Schibsted gjort mye – og mye riktig også. Det er lett for meg å si at Schibsted burde ha tatt konkurransen fra Google skikkelig på alvor i 2007. Og at ikke de burde ha avfeid Facebook som en “litt brysom” aktør da sosiale medier begynte å ta av for alvor noen år senere.
Disrupsjonen som internett, smarttelefoner og sosiale medier har vært instrumentale for, har også gjort ganske så mye hva gjelder “levedyktigheten” til eldre selskaper. For 100 år siden var gjennomsnittlig alder på et S&P 500-selskap nesten 70 år. I dag er gjennomsnittsalderen 15 år.
Det er ikke gitt at de yngre selskapene vil “spise” de eldre, men historien har vist nettopp det. En undersøkelse fra Yale School of Management, viser til en utvikling i retning av at så mange som 75 prosent av S&P 500-selskapene i USA vil være borte innen 2027. Tilsvarende tendenser ser man også i Storbritannia hvor 75 prosent av de største selskapene i 1984 hadde forsvunnet i 2012.
Les også: Reiseoperatøren Thomas Cook er konkurs etter å ha vært i drift i 178 år (E24)
Yngre selskaper – spesielt de som har “vokst opp” med internett, smarttelefoner og sosiale medier – bærer med seg mindre “analog gjeld”. De er i mindre grad preget av en eldre kultur som har “satt seg i veggene”. De beste av de yngre selskapene er bedre “skrudd sammen” for å kunne endre seg raskt. I takt eller i forkant av fundamentale endringer og utvikling av ny teknologi som disrupter eksisterende forretningsmodeller.
Det er kanskje ikke godt nok å “change fast and break things” som var slagordet til Facebook inntil 2018. Men jeg tror heller ikke det er godt nok å “revurdere ting”, selv om du har gjort det i 180 år.
Bilde: Patrick Fore via Unsplash