OnePlus 15: Den mest komplette Android-telefonen jeg har testet
I februar 2024 skrev jeg at Groq kunne bli en reell utfordrer til Nvidias dominans i AI-chip-markedet. Nå har Nvidia kjøpt sentrale deler av selskapet for rundt 20 milliarder dollar. Dette oppkjøpet handler mindre om innovasjon, og mer om å sikre kontroll og hindre reell konkurranse.
Da jeg skrev om Groq tidlig i 2024, var poenget mitt at dette var et selskap som ikke bare forbedret eksisterende teknologi, men som utfordret selve arkitekturen AI-industrien er bygget på. Groqs Language Processing Unit var ikke en raskere GPU, men et alternativ til hele GPU-paradigmet, og da optimalisert for språk, lav responstid og energieffektiv inferens (øyeblikket der språkmodeller svarer, resonnerer og leverer verdi i sanntid).
Det var nettopp derfor Groq var interessant.
Og det er nettopp derfor Nvidia nå har kjøpt dem.
Effektiv måte å nøytralisere en konkurrerende forretningsmodell
Nvidia fremstiller oppkjøpet som en lisensavtale og en talentoverføring, ikke et klassisk selskapskjøp. Formelt sett stemmer det. I praksis betyr det at Nvidia får tilgang til Groqs teknologi, nøkkelpersoner og immaterielle rettigheter, samtidig som den mest lovende arkitektoniske utfordringen til Nvidias egen forretningsmodell nøytraliseres
Dette er ikke et uttrykk for svakhet, men for styrke. Nvidia har råd til å kjøpe alt som kan true dem. Og nettopp derfor bør vi være mer kritiske, ikke mindre.
Groq utfordret Nvidia der det gjør mest vondt, på inferens. De siste årene har AI-kappløpet handlet om stadig større modeller og mer rå regnekraft. Men verdien skapes ikke i treningsfasen. Den skapes i bruken. I sanntid, i dialog, i møte mellom menneske og maskin. Det er her tidsforsinkelser, forutsigbarhet og energieffektivitet betyr mer enn brutale mengder parallelle operasjoner.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Konkurransen forsvinner før den får reell effekt
Groq viste at det gikk an å gjøre dette på en annen måte. Ikke nødvendigvis bedre på alle områder, men bedre der AI faktisk brukes. Det alene burde vært nok til å sikre dem rom til å vokse videre som en selvstendig aktør.
I stedet ser vi et mønster som begynner å bli urovekkende tydelig. Når nye aktører ikke kan konkurreres ut teknologisk raskt nok, kjøpes de opp. Når de ikke kjøpes fullt ut, lisensieres de bort. Når de ikke lisensieres, tappes de for nøkkelkompetanse. Resultatet er det samme: Konkurransen forsvinner før den får reell effekt.
Dette er ikke unikt for Nvidia. Vi ser det samme hos Google, Microsoft, Meta og Amazon. Forskjellen er at Nvidia kontrollerer selve grunnmuren i AI-økosystemet. Maskinvaren er ikke bare en del av verdikjeden, den definerer hvem som i det hele tatt får være med.
Når Nvidia nå integrerer Groqs teknologi i sin egen «AI factory architecture», styrker de sin posisjon ytterligere. De blir ikke bare leverandør av regnekraft, men også portvokter for hvilke arkitekturer som overlever, hvilke som skaleres, og hvilke som forsvinner stille ut av markedet.
Motstridende for innovasjon, mangfold og bærekraft
Det ironiske er at dette skjer samtidig som vi snakker mer enn noen gang om behovet for innovasjon, mangfold og bærekraft i AI-utviklingen. Groq representerte nettopp dette ved å vise en alternativ vei, potensielt mer energieffektiv, mer spesialisert og bedre tilpasset faktisk bruk. Nå er også den veien i praksis lagt inn under samme paraply.
For Europa, og Norge, burde dette være en vekker. Vi snakker varmt om digital suverenitet og strategisk autonomi, men har i realiteten overlatt både infrastrukturen og innovasjonstakten til noen få amerikanske selskaper. Når selv de mest lovende utfordrerne blir slukt før de får vokse, blir det stadig vanskeligere å hevde at markedet er åpent.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
At Nvidia betaler 20 milliarder dollar for Groq, er en bekreftelse på at analysen min fra februar 2024 traff. Men det er også en påminnelse om noe langt mer alvorlig: De viktigste kampene i AI handler ikke lenger om hvem som har best teknologi, men om hvem som har råd til å kjøpe bort alternativene.
Spørsmålet er ikke om dette er lovlig. Spørsmålet er om det er sunt for innovasjon, for konkurranse og for samfunnets evne til å ha reell kontroll over teknologien som nå former oss.
Og det spørsmålet bør vi stille oss før neste Groq forsvinner.
Bilde: Midjourney
