fbpx

Like nervøs før et foredrag – hver eneste gang

Slapp av, det er slik det skal være…..

Siden 1995 – når jeg begynte å jobbe – har jeg titt og ofte holdt foredrag. Fra 95 til 2010 utelukkende innenfor IKT-bransjen, mens i løpet av de siste årene har det blitt mange foredrag om sosiale medier, digitale flater, mobile trender, ledelse, PR og kommunikasjon. Det har blitt noen hundre foredrag faktisk, og jeg har forelest for veldig mange forskjellige selskaper i forskjellige settinger. Uansett tema, uansett størrelsen på forsamlingen jeg skal forelese for, så er jeg alltid fryktelig nervøs før jeg har kommet meg i gang.

Hva er du så nervøs for, det her har du gjort 100 ganger før!, hører jeg ofte. Det går ikke an å se det på deg i alle fall….»hører jeg like mange ganger også…..

Natten før et foredrag sover jeg dårlig alltid dårlig og i timene før jeg skal på «scenen» har jeg liten eller ingen matlyst. Det går stort sett i kaffe. Jeg tar opp og legger fra meg laptoppen en million ganger. Justerer litt på rekkefølgen på slidene…. fjerner, legger til… Uansett hvor forberedt jeg er – for det er jeg alltid – så gruer jeg meg noe helt sinnsykt. Men når jeg først er i gang roer det seg raskt ned. Spesielt hvis jeg har kommet opp med en god åpningsreplikk.

Det å starte et foredrag kan jeg best sammenligne med det å sjekke opp noen på byen – og det begynner å bli LEEEENGE siden jeg gjorde det, for å si det mildt.

De ytterst få gangene jeg ikke har vært nervøs før en presentasjon så har jeg heller ikke levert så godt foredrag som jeg skulle ønske. Det skal være slik har jeg klart å venne meg til – uansett hvor slitsomt det er tiden før man er i gang.

Kommer jeg til å huske å si alt jeg har planlagt å si? Tenk om noen sovner, begynner å snakke, eller rett og slett stikke….

Her er mine 5 råd til å håndtere nervøsiteten:

Jeg har slått meg til ro – så langt det er mulig – at jeg for alltid kommer til å være nervøs før jeg setter i gang, og jeg forsøker å bruke det så positivt som mulig. Er jeg ikke nervøs er jeg kanskje nonchalant, og er jeg nonchalant er jeg muligens ikke godt nok forberedt og ikke like «ladet» til å levere den kvaliteten jeg selv ønsker.

Er jeg ikke nervøs er det rett og slett noe som er galt. Det at jeg ER nervøs har blitt mitt tegn på at alt er som det skal være.

Hvordan er det med deg – er du også nervøs før du skal snakke i store eller små forsamlinger?