Jeg hører hva du sier, men jeg ser hva du gjør

Halvparten av oss vil forby Black Friday og 7 av 10 vil at myndighetene skal regulere reklametrykket rundt disse kampanjedagene. Samtidig settes det nye omsetningsrekorder hvert eneste år. Det er derimot ikke unormalt at avstanden mellom ord og handling er stor. 

Overforbruks-rekorder hvert år

Vi mennesker er ikke alltid så enkle å forstå oss på. Vi sier én ting, og så gjør vi nærmest det totalt motsatte. 

Det fikk vi demonstrert nå nylig, i anledning av Black Friday. 

I en fersk undersøkelse som Opinion gjennomførte på vegne av Prisjakt, kom det frem at nesten halvparten av nordmenn over 18 år vil forby Black Friday, fordi det promoterer et overforbruk og av hensyn til klimaet. I tillegg svarte nesten 7 av 10 at politikere og myndigheter bør innføre reguleringer for å redusere mengden av reklamen forbundet med Black Friday. 

Abonner og lytt på Hans-Petter og Co via Apple Podkast, Spotify, Overcast eller Acast.

Men, når “push comes to shove”, så er fasiten etter årets Black Friday at vi klarte – nok en gang – å sette ny salgsrekord. Bare natt til Black Friday økte netthandelen-omsetningen via Klarnas betalingsløsning med nesten 1000 prosent. 

Det er den største netthandelsdagen for oss noensinne, og viser med all tydelighet at flere nordmenn ønsker å gjøre unna handlingen sin på nett – inklusive julehandelen, kunne markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad, skryte av. 

Totalt økte netthandelen via de 12.000 nettbutikkene som benytter seg av Klarnas betalingsløsning med nesten 20 prosent sammenlignet med fjoråret. 

Cash er fortsatt king

Det her føles litt på samme måte som når våre politikere sier at vi må redde kloden. Men bare så lenge vi fortsatt kan sikre økonomisk vekst. “Cash” først. Klode etterpå. Og det samme ser vi gjenta seg hos noen av verdens største selskaper. Som feks Facebook. Eller Meta. De sier de vil reguleres. Samtidig viser de klart og tydelig at de egentlig ikke vil det. I alle fall ikke hvis det betyr at forretningsmodellen og økonomien vil påvirkes. 

Vi sier en ting, men gjør nærmest det helt motsatte når mening skal settes ut i handling. 

Og eksempelet fra Black Friday er bare ett av veldig mange. Spesielt når det kommer til undersøkelser, så har historien vist oss at vi gjerne svarer det vi tenker er best å svare. Ikke nødvendigvis det vi egentlig mener. 

Sånn har sikkert mange av oss opplevd når det kommer til vår arbeidsplass. At sjefen sier en ting, men gjør noe helt annet selv. Og da tenker jeg ikke på at hen advarer mot å drikke for mye på julebordet, og så er det hen som blir mest drita. Og klåfingra. Nå har for øvrig hen lært at det er veldig dumt. Ikke fordi det er galt, men fordi alle ansatte har mobiltelefoner og deler gjerne sjefens tabber i sosiale medier. Slikt koster mye penger i omdømmekampanjer på nyåret. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Frugality first

Personlig husker jeg godt da jeg jobbet i Cisco og toppsjefene snakket om «frugality». Om det å være frugal. Nøysom. At vi skulle bruke pengene til selskapet som om de var våre egne. Ikke reise business class, hvis du kan reise økonomi for eksempel. Da hadde det tatt seg dårlig ut om de samme toppsjefene reiste på business. 

Hvilket de for ordens skyld ikke gjorde. I motsetning til mange av våre politikere, som lager regler de selv bryter. Og som de selvsagt ikke erkjenner å bryte, før de blir oppdaget. Og da var det egentlig ikke snakk om brudd, men om misforståelser.  

Jeg hører hva du sier, men jeg ser hva du gjør.   

Digg med tilbud på ting jeg ikke trenger

Tilbake igjen til Black Friday. Mange av oss vil gjerne bli kvitt det. Samtidig er det åpenbart digg med heftige tilbud på varer jeg kanskje egentlig ikke trenger. Eller julegaver som barna heller ikke egentlig trenger. Til barna som for lengst har sluttet å ønske seg noe, fordi dem får alt de trenger – and then some – når de trenger det, og da gjennom hele året. 

Noen som kjenner seg igjen? 

Eller som kjenner seg igjen i at “neste år, da må vi kjøpe færre gaver. Det her er galskap. Vi bruker altfor mye på julegaver. Ungene er dævvslitne og orker jo ikke engang å åpne opp de siste gavene”. 

Men hva skjer når neste jul kommer – da setter vi nye rekorder. År etter år. Rekord i kjøp av dyre elektroniske produkter som går stadig raskere i stykker. Eller på fast-fashion-produkter som i mange tilfeller aldri blir brukt og som står for over en tredjedel av klimautslippene på kloden. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Code red for humanity

Avstanden mellom ord og handling blir større. Kostnaden for å redde jorden blir også bare større. I alle fall hvis vi egentlig har til hensikt å redde jorden.

Siden miljøbevegelsen skjøt fart på 90-tallet, hvor stadig flere av verdens toppledere begynte å sette fokus på hvor viktig det var å redusere klimagassutslippene, så er fasiten i dag den motsatte.

Bare i løpet av de siste 30 årene har vi sluppet ut mer CO2 i atmosfæren, enn i løpet av de foregående 200 årene. 

Og for kun noen få måneder siden fikk vi vite at vi har 12 år på oss til å redde kloden. Klimarapporten som ble sluppet i august i år varslet om “code red for humanity”. 

Mens det ikke har vært så farlig i løpet av de siste 30 årene, er det blodig alvor nå kan det virke som. Men ikke så farlig at vi ikke skal sette nye forbruksrekorder, ikke sant? 

Endrer oss kun når vi må. Når krisen er stor nok. Og nær nok på oss

Historien har lært oss, gang på gang, at vi ikke endrer oss før vi må. Hjemmekontor ble ikke akseptert før Covid-19 tvang oss til det. Om vinteren er det enn så lenge både surt, kaldt og mørkt. Som det alltid har vært. Derfor føles det kanskje ekstra godt å spare noen kroner på alt fra Singles Day, Black Friday, Black Week, Black Month, Cyber Weekend, Cyber Monday, Jule-handel, Romjulssalg, nyttårssalg, osv. 

På tilbud som ikke bare renner inn i postkassa våres, men som finner vei til oss via algoritmene som Meta ikke vil skal bli regulert. 

Og bare så det er sagt;: jeg er på ingen måte en engel selv. 

Jeg er like full av feil og fristelser som deg. 

Det er nettopp derfor vi trenger lover og regler, satt av ansvarlige og kloke politikere.

Som igjen er like fulle av feil som oss – og som enn så lenge ikke ser ut til å ønske å redde kloden, hvis det vil gå ut over den økonomiske veksten. For det er – om ikke annet – en garantist for å tape det neste valget. 

Da får det heller gå som det går. Om 12 år. 

Lykke til og god jul <3