Før vi kan si noe om hvorvidt en virksomhet har hatt suksess på Facebook, må vi vite hva suksesskriteriene er.
Jeg får ofte spørsmål om jeg kan nevne noen bedrifter som har suksess på bruk av Facebook i jobbsammenheng, spesielt populært er det å spørre om de såkalte B2B-bedriftene (Bedrifter som selger til andre bedrifter). Sist gang på Twitter under en forelesning jeg holdt på Handelshøyskolen BI om #innholdsmarkedsføring og bruk av #sosialemedier fra Tommy Van Wallinga:
Svaret er langt vanskeligere enn spørsmålet, for det er ofte langt mer sammensatt enn å bare kikke på Facebook-sidene til de aktuelle bedriftene.
Hva er suksess?
Det første vi også må avklare er hva som ligger i ordet suksess – hva betyr det egentlig, og hvordan kan vi på utsiden vurdere om en virksomhet egentlig har oppnådd suksess? For meg handler suksess om å oppnå det man har ønsket seg som et resultat, det man har planlagt for, eller satt seg som mål å oppnå. Når vi «sitter» på utsiden og forsøker å se inn – i den grad vi gjør det egentlig – så vet vi sjeldent hva det er virksomheten selv har ønsket, planlagt eller forsøkt å oppnå ved sin egen tilstedeværelse på Facebook.
[Tweet «Suksess er å oppnå det man har ønsket seg, planlagt eller forsøkt.»]
I tillegg har vi en «lei» tendens til å se utelukkende på bedriftens egen Facebook-side, og ikke totalen som kanskje kan bestå av ansattes bruk av Facebook som en kanal å nå ut med sin kunnskap og erfaring, ansattes bruk av en Facebook-gruppe (åpen, lukket eller hemmelig) for økt intern kommunikasjon og samhandling.
Likes, PTAT og antall poster
Har vi ikke tilgang til Facebook-siden til den eller de bedriftene vi har lyst til å omtale som en suksess-bedrift på Facebook eller ikke, så kan vi bruke verktøy som Meltwater sitt LikeAlyzer eller Fanboosters PageAlyzer (begge verktøyene er veldig gode, og begge er faktisk norske). Verktøyene er gratis å bruke og gir oss en god indikasjon på hvordan Facebook-siden engasjerer – til en viss grad – samt hvor gode selskapet er til å respondere på kommentarer, i tillegg til hvordan Facebook-siden benchmarkes i forhold til andre relevante selskaper i samme bransje/kategori.
Det forteller oss derimot ikke om virksomhetens Facebook-innsats er en suksess eller ikke, siden vi ikke vet hva suksesskriteriene er. Det vi derimot for opp – for de siste 14 dagene – er noen KPI-er, som i beste fall «vi» kan vurdere etter, men som kanskje ikke den aktuelle bedriften styrer etter i det hele tatt.
Er Atea sin innsats på Facebook en suksess?
Atea er blant Norges største IT-selskaper, og ledes av Dag Fodstad. Jeg har valgt å bruke Atea som eksempel. Med min bakgrunn fra IT-bransjen har jeg «alltid» fulgt med litt på hva Atea foretar seg – gjennom opp- og nedturer, navnendringer og oppkjøp. For fire år siden hadde Atea 33 fans på sin Facebook-side. I dag har de over 4,400. Noen vil si at det vokse så kraftig på fire år er en suksess. Andre vil si at med 25 kontorer i Norge – og med omlag 1,400 ansatte, et stort antall leverandører og tusenvis av små og store kunder, så burde de hatt minst 10 ganger så mange «fans» for å kunne kalle Facebook-siden en suksess.
LikeAlyzer synes Atea gjør en god jobb på Facebook
En score på 72 av 100 er jo bra, men samtidig er det mye som kan bli bedre også skal vi tro analysen:
- Engasjementet er på 4,75% – av 4,421 Likes er det kun 210 som «snakker om» Atea – PTATen (total rekkevidde vet jeg ingenting om)
- De poster kun 0,31 ganger om dagen – det er i alle fall ikke for ofte…
- Timingen for når de poster er «slightly off» står det i analysen
- Atea gjør det bedre enn gjennomsnittet i teknologibransjen – hvor snittet er på 45, men de blir feks samtidig slått av EVRY og Bouvet,
- og det er nesten ingen som kommenterer det Atea legger ut på sin Facebook-side.
Kan vi stadfeste på denne bakgrunnen at Atea er en suksess eller ikke på Facebook?
Jeg synes ikke det, for vi vet ikke hva de har satt som suksesskriterie(r). Vi har ikke tilstrekkelig med innsikt. Vi vet rett og slett ikke hva det er de har som ønske å oppnå på Facebook, som skal gavne virksomheten organisatorisk, omdømmemessig eller økonomisk – sistnevnt bør egentlig ikke være «eller» – det bør alltid være et økonomisk motiv – langt- eller kortsiktig for alt hva man driver med, og som kan komme gjennom fordeler som kan hentes ut rent organisatorisk eller omdømmemessig – eller begge deler.
For alt vi vet så kunne Facebook-siden til Atea fått 0 i score fra LikeAlyzer, men fortsatt kunne Atea ha oppnådd sine mål med Facebook – fordi Facebook-suksessen for Atea sin del kunne ha handlet om hvordan de ansatte bruker Facebook – for enten interne eller eksterne (eller begge deler) formål. I typiske kunnskapsbedrifter er det nettopp kunnskapen og erfaringen (humankapitalen) som må frem og ut, og den synliggjøres best gjennom individene og ikke gjennom en selskapslogo. Facebook-innsatsen for Ateas 1,400 ansatte (+/-) kunne være å heve den interne samhandlingen gjennom en lukket Facebook-gruppe – for å bli bedre kjent, øke dialog og dele kunnskap og erfaring – på tvers av avdelinger, kontorer, byer og regioner. Det ser ikke vi når vi «overvåker» Facebook – men effekten kan fortsatt ha vært formidabel – også på bunnlinjen.
Bedre informasjon gir bedre beslutninger gir bedre virksomheter – og resultater
Geelmuyden Kiese sier alltid at «Bedre informasjon gir bedre beslutninger, gir bedre samfunn». I Ateas tilfelle kan det også gi et bedre resultat hvis de ansatte bruker kortere tid til å finne frem til riktig informasjon, dernest kortere tid til å finne frem til riktig ansatt med matchende kunnskap og erfaring. Undersøkelser utført av blant annet IBM viser til at 42 prosent av oss bruker feil informasjon når vi gjør en beslutning. I tillegg bruker vi inntil 25 prosent av arbeidstiden vår til å søke etter riktig informasjon. Ineffektive prosesser stjeler så mye som over 5 timer i løpet av en arbeidsuke. Det tilsvarer nesten 15 prosentav en normal arbeidsuke.
Hvor mye koster ineffektive prosesser Atea?
Ett årsverk er i følge SSB sine lønnsstatistikker på 1,750 timer (eksludert ferie). Hvis 15 prosent er bortkastet tid, tilsvarer det 262,5 timer per ansatt i løpet av et år. Multipliserer vi det med 1,400 ansatte, tilsvarer det 367,500 timer, som er det samme som 210 årsverk. I følge Karrierestart sin lønnsberegning tjente en IT-konsulent i 2012 57,200 kroner per måned. For enkelhetens skyld sier vi at det også er gjennomsnittslønnen for Atea sine ansatte. Omregnet til 2014 runder jeg lønnen opp til 60,000 kroner – eller 650,000 i året.
Hvis 15 prosent stjeles av inneffektive prosesser, representerer det omlag 98,000 kroner per ansatt i året, eller 137 millioner samlet for alle 1,400 ansatte. Om da en lukket Facebook-side bidro til å redusere de inneffektive prosessene med 20 prosent, vil Atea sin gevinst fortsatt være på over 27 millioner kroner per år.
Da spiller det liten rolle om LikeAlyzer gir Atea sin Facebook-side 72 eller 42 i score – de har fortsatt oppnådd stor suksess med sin Facebook-innsats, gitt at denne effekten var det de planla eller ønsket å oppnå ved å opprette en lukket Facebook-gruppe til å begynne med.
