Droner er ikke bare små leketøy som forstyrrer flytrafikken – de er også avanserte våpenplattformer som kan endre utfallet av kriger. Når vi nå ser en kombinasjon av droneobservasjoner, cyberangrep og brudd på europeisk luftrom, bør vi forstå dette som en test av vår beredskap. Å blande sammen hobbydroner og militære systemer gjør debatten utydelig – og trusselen større.
De siste ukene har vi sett et urovekkende mønster i Europa. Uidentifiserte droner observert ved norske og danske flyplasser. Estland rapporterte nylig om russiske jagerfly som ble værende i deres luftrom i over tolv minutter. Samtidig ble flere europeiske flyplasser rammet av koordinerte cyberangrep. Sett hver for seg kan dette oppleves som tilfeldige enkelthendelser. Sett sammen fremstår de som en test – en hybridoperasjon fra russisk side for å lodde dybden i Europas og Natos reaksjonsevne.
Men i denne debatten er det et grunnleggende problem: Mediene snakker ofte om «droner» uten å være tydelig på hva de egentlig snakker om. Gjennom mediedekningen er det lett å få inntrykk av at en drone er en liten, surrende «dings» hvem som helst kan kjøpe i nærmeste elektronikkbutikk. Slik jeg har gjort med mine innkjøp for å lage YouTube-filmer av mine naturopplevelser. Som for eksempel til denne toppturen i Lofoten:
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fra hobby til høyteknologisk krigføring
Virkeligheten er langt mer kompleks – og langt mer alvorlig.
Begrepet drone favner alt fra en enkel «quadcopter», som jeg blant annet bruker til å lage mine YouTube-videoer fra mine naturopplevelser, til store ubemannede luftfartøyer (UAV – Unmanned Aerial Vehicles) på størrelse med små passasjerfly.
- Forbruker- og hobbydroner: Dette er de små, lette farkostene vi kjenner fra DJI, som for eksempel min egen DJI Mini 3 Pro. De er billige, lette å fly, og brukes til alt fra fotografering og filming av for eksempel en naturopplevelse. De fleste veier under én kilo, og kan kjøpes fritt av hvem som helst. Men de kan også misbrukes – for smugling, spionasje eller som plattform for enkle eksplosiver, slik vi har sett i Ukraina og Midtøsten.
DJI Mini 3 Pro som kun veier 249 gram. Fotografert på besøk hos DJIOslo.no. Det er denne dronen jeg har brukt de siste årene til å filme fra luften under mine naturopplevelser som jeg deler på min YouTube-kanal.
- Kommersielle og industrielle droner: I mellomskiktet finner vi droner som brukes av energiselskaper, politi, søk- og redningsoperasjoner og logistikk. Disse kan fly lenger og bære tyngre last, og blir stadig viktigere i sivilsamfunnet.
- Militære droner – “fixed wing”: Her beveger vi oss inn i en helt annen liga. Disse ligner små fly uten pilot om bord. De kan ta av og lande på rullebaner eller fra skip, fly i timevis i høy hastighet, og bære alt fra avansert overvåkningsutstyr til raketter og bomber.
- Russland har brukt iranskproduserte Shahed-droner i stort omfang i Ukraina – enkle, billige og masseproduserte, men dødelig effektive når de slippes i hundretalls.
KHARKIV, UKRAINA – 30. JULI: Dmytro Chubenko fra den regionale påtalemyndigheten i Kharkiv undersøker restene av en russiskprodusert, iranskdesignet Shahed-136-drone – kjent som Geran-2 i Russland – laget i karbonfiber, den 30. juli 2025 i Kharkiv, Ukraina. (Foto: Scott Peterson/Getty Images). Kilde: Forbes.
-
- USA har i flere tiår brukt større droner som MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper i Afghanistan og Midtøsten, med presisjonsangrep styrt fra baser på andre kontinenter. Disse er ikke «leketøy», men strategiske våpenplattformer som endrer balansen i moderne krigføring.
Sersjant major Matthew Spears og stabssersjant Colin Coakley fra 174th Attack Wing Aircraft Maintenance Squadron ved Hancock Field Air National Guard Base i Syracuse, New York, plasserer hjulklosser for å stabilisere en MQ-9 Reaper på rullebanen etter at den ankom Niagara Falls Air Reserve Station, New York, 9. august 2023. Foto: Senior Airman Kylar Vermeulen, U.S. Air Force. Kilde: airandspaceforces.com
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Den hybride trusselen
Når vi ser droner ved flyplasser i Norge eller Danmark, må vi derfor stille oss spørsmålet: Hvilke droner er det snakk om? Er det «guttestreker» med en liten DJI-drone som mediene ofte snakker små, handler det om de større, kommersielt tilgjengelige droene brukt til overvåking og signal-testing, eller handler det faktisk om «krigs-droner» hvorfor formålet er å kartlegge svakheter i vår beredskap og å skape frykt i befolkningen?
Kobler vi de siste drone-hendelsene til cyberangrepene på europeiske flyplasser og brudd på Estlands luftrom, tegner det seg et mønster. Russland har gjennom hele krigen i Ukraina vist evne og vilje til å kombinere ulike virkemidler: konvensjonell krig, cyberangrep, informasjonskrig, energi- og matsikkerhet – og droner. Hver enkelt hendelse kan bagatelliseres. Samlet sett er det mye som kan tyde på at dette er en del av et spill for å teste oss, psykologisk og militært.
Begrepspresisjon er viktig
Det er derfor farlig når den offentlige samtalen reduserer “droneproblematikken” til små quadcoptere du og jeg kan kjøpe på nærmeste elektronikk-butikk. Når norske medier ikke skiller mellom en liten DJI-drone og en MQ-9 Reaper, undervurderer vi den reelle trusselen og hva slags investeringer i beredskap som faktisk kreves.
- Små droner kan være en sikkerhetsrisiko i luftrommet, men de er først og fremst en sårbarhet for kritisk infrastruktur.
- Store militære droner er derimot en integrert del av moderne krig, på linje med kampfly, tanks og artilleri.
Å blande disse to kategoriene gjør debatten både forvirrende og farlig, for droner er ikke én ting. De er et helt spekter av teknologi som spenner seg uskyldig fra lek til livsfarlige våpen. Når de dukker opp i luftrommet vårt, er det ikke tilfeldig. Det er en påminnelse om at krigen i Ukraina ikke er langt borte, men tett på. Og at vi – både i språk, politikk og beredskap – må være klare til å møte dem.
Bilde: Midjourney
