
Smartringer og smartklokker: Teknologiens neste helseboom – og snart en naturlig del av hverdagen
På tampen av første kvartal 2022, dukket det opp to store nyheter som begge har enorm innvirkning på vår digitale hverdag.
I 2020 ble datautvekslingsavtalen mellom EU og USA kjent ugyldig av EU-domstolen, i det som har blitt kjent som Schrems II-dommen. I ytterste konsekvens, kunne dommen ha ført til at alle amerikanske selskaper som behandlet data om europeiske borgere, i USA, hadde blitt forbudt å bruke. Mest kjent i denne sammenhengen er Meta (tidligere Facebook), som flere ganger har «truet» med å forlate EU.
Ved siden av den manglende datautvekslingsavtalen, har det også lenge pågått en diskusjon om hva EU skal gjøre med den økende makten som flere av de største teknologi-selskapene har skaffet seg. Og da er det ikke kun snakk om amerikanske giganter.
På tampen av årets første kvartal dukket det plutselig opp to store nyheter og oppdateringer, som begge vil få enorme konsekvenser for alle oss i EU og EØS, i tillegg til teknologi-gigantene, både i og utenfor USA.
24. mars ble det gjort kjent at EU og USA hadde kommet frem til en enighet om en ny datautvekslingsavtale. Dagen etter, 25. mars, ble det kunngjort at forhandlere fra Europa-parlamentet hadde oppnådd politisk enighet om en ny digital markedslov; The Digital Markets Act. Den nye loven kommer med en serie av nye forbud og forpliktelser for selskaper som blant annet Apple, Amazon, Alibaba, Google, Meta og en rekke andre plattformseskaper.
Den nye datautvekslingsavtalen vil sannsynligvis få navnet Trans-Atlantic Data Privacy Framework, hvor det tilsynelatende ser ut til at det er først og fremst USA som må stå skolerett for tiltak og forpliktelser. Tiltak og forpliktelser som er ment å forhindre at amerikanske overvåkningsmyndigheter får tilgang til personopplysninger om europeiske borgere. For det er spesielt hensynet til nasjonal sikkerhet i USA vs personvernet til EU-borgere som har vært den store akilleshælen i forholdet mellom EU og USA. En akilleshæl som har «verket» siden Snowden-avsløringene tilbake til 2013.
Når det kommer til den nye loven om digitale markeder, the Digital Markets Act, vil den først og fremst omhandle teknologiselskaper med minst 45 millioner aktive brukere i EU, markedsverdi på minst 710 milliarder kroner eller en omsetning i EU/EØS på minst 71 milliarder kroner.
Formålet med den nye digitale markedsloven er å redusere den økende dominansen til de globale teknologi-gigantene. Den nye loven er ment å tvinge gigantene til å åpne opp for mer rettferdig konkurranse på internett, heter det i en uttalelse.
Fremover vil ikke lenger de største teknologigigantene få anledning til å kombinere personopplysninger fra forskjellige kilder. Det vil ikke bli tillatt at selskapene favoriserer egne produkter og tjenester framfor andre selskaper og vi som brukere skal få mulighet til å slette forhåndsinstallerte apper og selv bestemme hvilke tredjeparts-applikasjoner vi vil installere på enhetene våre, som for eksempel på Apple sine iPhones. Videre vil det bli innført forbud mot bundling av forskjellige tjenester.
EU-parlamentet lyktes også å få inn et krav om interoperabilitet på tvers av meldingstjenestene til teknologi-gigantene. Det betyr i praksis at Apple vil bli tvunget til å åpne opp for at iMessage-brukere kan kommunisere med Metas WhatsApp- og Messenger-brukere. Og motsatt. Ikke minst vil det også bety slutten for å forskjellsbehandle SMS-er sendt mellom iOS- og Android-enheter. Tiden for de blå og grønne meldingene kan snart være historie.
EU har ambisjoner om å straffe teknologi-gigantene som bryter med den nye markedsloven, med bøter opptil 10 prosent av selskapets globale omsetning. Bryter man derimot den samme loven flere ganger, vil boten heves til opptil 20 prosent.
Apple, som omsatte for nærmere 124 milliarder dollar i deres første kvartal 2022, tilsvarende 1.067 milliarder kroner, kan risikere bøter i størrelsesorden 850 milliarder kroner, hvis Tim Cook (toppsjefen i Apple) ikke gjør det mulig for meg å sende en iMessage-melding til en kompis av meg som bruker Meta Messenger. Straffer for brudd på reglene kan være opptil 10 prosent av den årlige verdensomspennende omsetningen ved første brudd, og til og med opptil 20 prosent ved gjentatte brudd.
Det stopper heller ikke ved meldingstjenestene. Både nettlesere og smarte assistenter er inkludert i den nye digitale markedsloven. Så snart vil du kunne kjøpe deg en Amazon Echo og kjøre Google Assistant på den. Når den nye loven vil være «oppe og kjører» gjenstår å se, men ambisjonene er at EU skal ha det her på plass senere i 2022.
Når det kommer til den nye datautvekslingsavtalen har allerede den østerrikske personvernaktivisten, Max Schrems, uttalt at den nye avtalen vil vurderes og muligens bli bragt inn for EU-domstolen, da han – etter eget utsagn – har liten tro på at den nye ordningen vil være lovlig. Schrems har vunnet frem to ganger tidligere, med Schrems- og Schrems II-dommen, så det er spennende å se om det ikke blir en Schrems III-dom også.