Agent-samfunnet: Hvordan AWS bygger morgendagens AI-infrastruktur, og hvorfor Norge risikerer å miste styringen

I Norge diskuterer vi fortsatt juks i skolen og skjermbruk i klasserommet, som om dette er kjernen i AI-revolusjonen. Samtidig bygger Amazon en global AI-infrastruktur som kommer til å forme arbeidslivet, økonomien og samfunnets maktbalanse frem mot 2030. Under Matt Garmans keynote på AWS re:Invent ble det tydelig at vi står midt i et av historiens største teknologiske og politiske skifter. Et skifte vi i Norge er i ferd med å miste kontrollen over.

Et teknologisk tidsskille Norge knapt snakker om

Da jeg satt i salen under AWS re:Invent og hørte på keynoten til CEO Matt Garman, slo det meg hvor enorm avstanden er mellom den norske AI-debatten og den virkeligheten som utspiller seg globalt. 

Norske politikere, utdanningsledere og mediekommentatorer diskuterer fortsatt ChatGPT som et verktøy elever kan bruke for å jukse, eller som en distraksjon i klasserommet. Dette er selvsagt relevante spørsmål, men de tilhører et nivå av debatt som ikke engang er i nærheten av det som nå definerer AI-utviklingen internasjonalt.

For det som skjedde på scenen i Las Vegas handlet ikke om språkmodeller, undervisningsteknologi eller nye apper. Det handlet om verdens fremtidige infrastruktur. Ikke bare teknologisk infrastruktur, men økonomisk, politisk og sosial infrastruktur. 

AWS presenterte ikke små produktforbedringer under keynoten til Garman. Han presenterte konturene av en fullstendig omskriving av hvordan verdier skapes, hvordan arbeid organiseres og hvordan samfunn styres – uten at han spesifikt sa akkurat det. 

Fra verktøy til autonome aktører

Matt Garman satte tonen i sin keynote med en setning som burde få langt flere til å stoppe opp:

AI systems are starting to give way to AI agents that can perform tasks and automate on your behalf… I believe the advent of AI agents has brought us to an inflection point.

Her beskriver Matt Garman et paradigmeskifte: vi går fra AI som statiske systemer til AI som dynamiske, autonome aktører. Der språkmodeller som ChatGPT har vært noe vi samar­beider med, beskriver Garman en fremtid der AI-agentene arbeider selv. De tar beslutninger. De evaluerer. De iverksetter handlinger. De bruker verktøy. De kommuniserer med andre agenter. De optimaliserer prosesser uten menneskelig innblanding.

Dette er ikke lenger historien om en digital skriveassistent. Dette er historien om et digitalt arbeidsliv. Garman gikk enda lenger da han beskrev fremtiden for organisasjoner:

In the future, there’s gonna be billions of agents inside of every company.

Når toppsjefen for verdens største skyplattform beskriver et fremtidsscenario med milliarder av arbeidende AI-agenter innenfor én eneste virksomhet, da snakker vi ikke lenger om effektivisering. 

Vi snakker om en total restrukturering av hva arbeid er, hvem som utfører det og hvordan verdier skapes i samfunnet.

AWS bygger ikke bare tjenester, de bygger hele AI-stacken

Det mest slående med keynoten var hvor tydelig AWS nå posisjonerer seg som den globale infrastrukturen for agent-samfunnet. Og dette skjer ikke i ett teknologisk lag, men i hele vertikalen. Fra fysisk maskinvare til autonome programvare-agenter.

Garman beskrev hvordan fremtidens AI ikke kan fungere uten totale optimaliseringer av alt fra chipdesign til nettverksarkitektur. Det er derfor AWS bygger egne chips (Trainium og Inferentia), egne datasentre, egne fiberkabler, egne modellplattformer og nå til og med sitt eget “agent-operativsystem”, Kiro. Dette er viktig fordi agentene som kommer ikke bare trenger en modell å kjøre på,  de krever enorm datakraft, ekstremt lave tidsforsinkelses-nivåer og kontinuerlig sanntidskoordinering.

AWS har allerede verdens største skyinfrastruktur. 

Men nå går de lenger nå som de bygger arkitekturen som agentene skal leve og jobbe i. De gjør agent-teknologi mulig i et omfang som ingen annen aktør er i nærheten av. Til og med OpenAI, som ofte blir fremstilt som en AWS-konkurrent, kjører sine systemer på AWS sin maskinvare. Garman sa det eksplisitt:

OpenAI… are actively running on AWS today… using clusters of hundreds of thousands of chips.

Det er vanskelig å overdrive hvor viktig dette er.

AWS er ikke bare en aktør i AI-kappløpet. 

AWS er motorveien de andre kjører på.

Agent-samfunnet er ikke teknologi, det er samfunnsdesign

Når AWS snakker om et samfunn med milliarder av agenter, snakker de i realiteten om et samfunn der arbeid ikke lenger er basert på menneskers kapasitet, men på autonome systemers evne til å iterere, optimalisere og utføre handlinger kontinuerlig.

Dette betyr at ledelse endres. 

• Det betyr at organisasjonsdesign endres. 
• Det betyr at kompetansekrav endres. 
• Det betyr at hele arbeidslivet blir et hybridmiljø av mennesker og autonome prosesser. 
• Det betyr til syvende og sist at arbeid slik det har blitt forstått i flere hundre år står foran en eksistensiell omforming.

I Mennesket vs Maskinen skriver jeg om fremveksten av dette hybride arbeidslivet. Et arbeidsliv der menneskelig arbeid ikke forsvinner, men der mennesket får en ny rolle. 

Ikke som maskinens operatør, men som maskinens designer, trener og til tider etisk overdommer. Det jeg så på scenen i Las Vegas var ikke bare en teknologibedrift som lanserte nye produkter. 

Det var den konkrete infrastrukturen som gjør denne fremtiden mulig.

Europa står uten egen AI-infrastruktur, og dermed uten strategisk handlingsrom

Når Europa snakker om digital suverenitet, handler det ofte om reguleringer, etikk og nasjonal kontroll. Men sannheten er at suverenitet forutsetter infrastruktur. Og Europa har ingen infrastrukturell posisjon i AI-økonomien.

• Vi har ingen hyperskalere.
• Vi har ingen egen chip-produksjon. 
• Vi har ingen modellplattformer i verdensklasse. 
• Vi har ingen agent-OS-er. 
• Vi har ingen globale datasenternettverk. 
• Vi har lover, men vi har ikke maskiner. 
• Vi har regulering, men vi har ikke kapasitet.

Resultatet er at Europa og Norge (for)blir fullstendig avhengige av amerikanske infrastrukturer for alt fra saksbehandling til helse, utdanning, energi og beredskap. Avtalen Norge nylig inngikk med AWS kan gi oss enorme fordeler, men den gjør oss også strukturelt avhengige av en infrastruktur vi ikke kontrollerer.

Dette er ikke nødvendigvis farlig i seg selv. 

Men det blir farlig når vi ikke engang diskuterer det.

Og vi diskuterer det ikke fordi vi (blant annet) ikke har journalister og politikere som forstår det fulle bildet. Ei heller et publikum som har tålmodighet i disse TikTok-tider til å fordype seg i hvor omfattende denne teknologien faktisk er. I stedet diskuterer vi AI som verktøy for å skrive tekst og lage morsomme bilder og videoer. Dessverre. 

Det norske AI-ordskiftet handler om verktøy, ikke om makt

Det mest frustrerende med å sitte i salen på re:Invent og samtidig følge den norske debatten, er hvor langt vi er fra å forstå hva AI faktisk er i ferd med å bli. 

Vi snakker om ChatGPT som et verktøy, mens AWS snakker om AI som en autonom arbeidsstyrke. Vi diskuterer juks i skolen, mens AWS diskuterer datasenteroptimalisering for sanntids-agentikk. Vi er bekymret for skjermtid, mens Amazon bygger en arkitektur som skal koordinere milliarder av digitale agenter på tvers av sektorer, land og kontinenter.

Denne avstanden i forståelse er kanskje Norges største utfordring i møte med AI-revolusjonen. 

Vi er i ferd med å miste kontrollen over meningen med arbeid

Når Matt Garman beskriver en fremtid der hver enkelt virksomhet har milliarder av autonome agenter, snakker han indirekte om et arbeidsliv der mennesker ikke lenger er den primære driveren av verdiskaping. 

Det utfordrer ikke bare arbeidsmarkedet og kompetansepolitikken. Det utfordrer noe dypere, nemlig vår forståelse av hva det vil si å være menneske i en økonomi som ikke lenger hviler på menneskelig arbeid.

Det er også det jeg skriver om i min andre bok, Mennesket vs Maskinen:

• Vi står ikke bare overfor en teknologisk endring, men en eksistensiell en. 
• Vi risikerer å miste kontrollen over selve meningen med arbeid, med identitet og med samfunnsdeltakelse.

For meg bekrefter dette at det vi trenger i Norge nå, er en dyptpløyende debatt som handler om infrastruktur, ikke verktøy. En debatt som handler om makt, ikke grensesnitt. Om mennesker, ikke modeller.

Når det er sagt er ikke AWS sin agentfremtid dystopisk i seg selv. Den kan skape fantastiske muligheter. Men hvis vi ikke forstår hva det innebærer, kommer vi til å møte den som tilskuere, ikke som deltakere. 

Og tilskuere har aldri kontroll. 

Disclaimer: Jeg har for andre gang blitt invitert av AWS for å være med på hele re:invent-konferansen i Las Vegas. AWS har betalt for reise og opphold, men har ikke stilt noen krav til hva jeg skriver og hvordan jeg dekker konferansen.