250 MediaPuls-episoder senere

Høsten 2015 «skypa» jeg Marius Karlsen for å spille inn den første episoden av MediaPuls. Det var første gangen vi snakket med hverandre. Veldig mye har skjedd siden den gang. Ikke alt til det bedre.

Endringer tar lenger tid enn vi tror, men kortere tid enn vi ser

Dette er ikke et forsøk på å oppsummere alt som har skjedd siden Marius og jeg ble enige om å starte en podkast. Samtidig har jeg lyst til å ta et lite tilbakeblikk. For selv om det ikke er så lenge siden høsten 2015, så har det samtidig skjedd utrolig mye. Både innenfor og utenfor mediebransjen. Digitale- og sosiale medier har for alvor påvirket hvordan vi mennesker lever, leker, lærer og jobber. Og siden høsten 2015 har vi virkelig fått merke oss det – på godt og vondt.

Bedre lyd. Mer redigering

Siden starten på MediaPuls har det skjedd mye hva gjelder vår egen innsats. Hardwaren har blitt kraftig oppgradert, selv om jeg fortsatt har et stykke igjen før jeg kan skryte av å ha det samme studioet til Marius. For vi sitter som kanskje de fleste kjenner til, ikke sammen. Vi ser hverandre ikke engang. Jeg sitter i Oslo, mens Marius er i Tromsø. Så fremst vi ikke er bortreist ett eller annet sted i verden på grunn av jobbene våre.

Fra og med episode 251 vil jeg også være over på en ordentlig studio-mikrofon. USB-mikrofonen er herved byttet ut med en skikkelig XLR-mikrofon fra Shure. Det vil forhåpentligvis føre til enda bedre lyd for dere som hører på MediaPuls, og mindre redigering for Marius. For mer redigering har det blitt etter hvert som MediaPuls-episodene har «rullet på».

Intervjuer med statsministere, toppledere, redaktører og bransjeeksperter krever redigering. Andre lydspor krever redigering. Bakgrunnslyd krever redigering. Og av og til må vi redigere oss selv.

Utover det er det ikke mye som har endret seg rent innholdsmessig siden vi startet opp.

 

Mye som har skjedd på kort tid

Det virker som en evighet siden, men da vi startet opp var ett av de store temaene hvorvidt mediehusene (VG, Dagbladet, etc) skulle satse mer på innholdsmarkedsføring og native advertising. Et av de «hotteste» temaene var annonseblokkering.

Google AMP og Facebook Instant Articles var også tilbakevendende temaer. I Norge har ingen av teknologiene virkelig slått an. Førstkommende mest av alt fordi Norge kan prise seg lykkelig over raske mobile bredbånd fra Telenor og Telia – de raskeste i verden faktisk – og sistnevnte fordi det aldri ble noe særlig penger i kassa til mediehusene som tok det i bruk.

Marius og jeg har også snakket mye om hatprat. Inntil Twitter på mange måter endte opp med å kun handle om hatprat. I alle fall frem til Donald Trump tok over Twitter. Med Donald Trump på vei mot det hvite hus, ble vi også (bedre) kjent med begreper som Falske Nyheter og det postfaktuelle samfunnet.

Facebook fikk mye av skylden. Og med rette.

Facebook har på mange måter preget MediaPuls, men det er også fordi Facebook preger hele samfunnet vårt. Siden starten har presset og kritikken mot Facebook økt. Samtidig har inntektene (og makten) deres eksplodert. Mye av det Facebook har gjort har vært revolusjonerende hva gjelder demokratiseringen av ordskiftet. Samtidig har det også representert store og alvorlige trusler for de samme demokratiene. Demokratier som kanskje altfor lenge har sittet stille på sidelinjen og sett på hvordan Facebook (og andre teknologiganter) har vokst i makt og økonomisk styrke, uten at de har gått inn for å regulere.

Konsekvensene ser vi på mange måter nå i dag

Nå tar folk livet av seg selv og andre live på Facebook. Enkelte land dømmer sine innbyggere til døden for hva de har skrevet eller likt på Facebook. Og presidenter blir valgt som følge av Facebook-algoritmer og enorme mengder med persondata som blir brukt til å påvirke og manipulere oss.

Det har selvsagt skjedd mye annet også. Norge har (på ingen måter endelig) fått DAB. Hele verden har gjort seg ferdig med å spille Pokemon Gó. «Alle» trodde VR skulle bli mainstream. Og at Ello skulle bli det neste store sosiale nettverket.

Marius og jeg var forøvrig sikker på at Twitter ville bli kjøpt opp – for å bli reddet også.

Vi trodde til og med at mediehusene skulle begynne å samarbeide. Og tilby mikrobetaling for enkeltartikler. Den gang ei.

Det så også lenge ut til at «alle ville bli sine egne mediehus» og at Rema 1000 skulle vise vei. Så kom Æ og ikke minst «bestevenn-strategien» og med det falt både omsetning og omdømme. Og tilbake til papiravisannonser.

 

Plattform-krig, mediehus-krig og data-krig

Ser vi bort fra alle nye teknologier som har dukket opp i løpet av de siste årene, og alle nye måter man har fått mulighet til å nå ut på – til sitt publikum – så er det egentlig 3 store kriger som har utfoldet seg i løpet av de 250 episodene vi har holdt på.

Først var det på mange måter mediehusene som kjempet en krig mot plattformleverandørene. Facebook og Google spesielt «stakk av» med reklameinntektene deres. Plattform-gigantene betalte i tillegg ikke skatt og skapte på toppen av det hele, ingen arbeidsplasser. De tok bare livet av de.

Dernest – når mediehusene kanskje skjønte at det ikke stemte og at de ikke hadde gode nok løsninger å tilby sitt eget publikum – så begynte de i stedet å krige mot hverandre. Det begynte først med at de skulle samarbeide. På Schibsted sine premisser. Da det viste seg å ikke være så veldig populært, begynte de i stedet å samarbeide om å krige. Ikke mot plattformleverandørene, men mot NRK. Og mot pressestøtten.

Data er den nye oljen

I dag er det derimot en helt ny krig som utspilles. Krigen om dataene. Dine og mine. Om hvor mye data både plattformgiganter og mediehus skal få lov til å lagre om oss. Hvor lenge de skal få lov til det. Og hvor det skal kunne lagres.

I dag er de mektigste selskapene de som har tilgang til mest data. De som har samlet og spart inn mest mulig informasjon om deg og meg. En økende andel av overskuddet til de største dataselskapene (og plattformleverandørene) kommer som følge av at de tilbyr data et sted å lagres. I skyen. Og desto mer data som lagres i skyen om oss, desto mer sårbare blir vi.

Krigene flyttes opp i skyen

På samme måte som at måten vi lever, leker, lærer og jobber på har endret seg – og flyttet seg til skyen – hvor teknologiselskapene lagrer våre digitale liv – vil også krigføringen flyttes til skyen. Kriminelle krefter følger strømmen og flytter fokuset dit hvor vi er. Og livene våre er i skyen. Skal du ramme en person, en familie, en by eller en nasjon i dag, så tar du dataene fra han.

Jeg er ganske overbevist om at MediaPuls i tiden fremover vil handle mye mer om cyberkriminalitet. Om identitetstyveri og angrep på institusjoner og mediehus, som har til hensikt å lamme folk og nasjoner. Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert, og 5G kombinert med IoT vil være «enableren«.

 

Good vs evil

Legg så til kunstig intelligens, stemme assistenter, sensorer i alt fra klær til kropp, automatisering av «alt» og block chain-teknologi for sømløse transaksjoner, har du oppskriften på hvordan livene våre kan digitaliseres for en maksimal brukeropplevelse. Samtidig har du også oppskriften på hvordan livene våre kan totalt «føkkes opp» av de med onde hensikter.

Jeg har ingen anelse om hvordan verden vil se ut når jeg skal oppsummere MediaPuls etter 500 episoder. På enkelte områder er det nok lite som har endret seg. På andre områder kan endringene ha vært formidable. Disruptive. Ødeleggende.

Jeg velger – enn så lenge – å være teknologi-optimist. Til tross for at fryktelig mye av det Marius og jeg har snakket om – i vår dekning av «digitale- og sosiale medier» har handlet om misbruk av teknologien.

Til å splitte i stedet for å samle.

Til å spre hat i stedet for kjærlighet.

Til å skape mer uro i stedet for mer harmoni.

Klikk på knappen for å
abonnere på nye artikler
rett i Messenger.