fbpx

2014 – The Year of the Paywall

Med papiravisens død i nær fremtid må vi være forberedt på å betale for nyheter på digitale flater, det er bare rett og rimelig.

I følge Bloomberg er 2014 spådd å bli «The Year of the Paywall» og flere rapporter peker i retning av at papiravisen skal dø. For kort tid siden kunne vi lese i en rapport fra Annenberg School for Communication and Journalism at papiravisen skal «dø» omkring 2017, men at det ikke vil gjelde alle papiraviser: De aller største og de aller minste vil fortsatt overleve.

Dette har vi da hørt og lest om tidligere, men med fortsatt kraftig opplagsfall og økt satsning på digital er det kanskje hold i spådommene denne gangen…. og hvorfor er dette med «døden» så viktig? Jeg tror nødvendigvis ikke at papiravisen vil dø, men den vil definitivt ikke bestå slik den gjør i dag. Dagsavisen kan kanskje forsvinne, det tror også VG, og Dagbladet kutter ut søndagsavisen sin. Alle kutter, og alle kutter av den enkle grunn: Vi leser mindre nyheter på papir, mer nyheter digitalt, og veldig mye av det digitale på mobil….

Jeg har vært så heldig å få med meg adm dir i Bergens Tidende, Andreas Thorsheim og Jan Roaldset som er adm dir og redaktør i min egen hjemby, Sandefjords Blad til å kaste litt lys og kommentarer til hva vi har i vente når det kommer til fremtidens journalistikk og aviser.

[Tweet «Vi har som mål i @btno å være uavhengig av #papiravisen innen 2017. @athorsheim #nyheter»]

Fra papir til pixel

I januar spurte jeg under en av mine #UkensPoll om folk ville være villige til å betale for digitale nyheter og skepsisen ser i alle fall ut til å være dalende, selv om flertallet fortsatt svarte nei. Flere og flere av oss er forberedt på at god journalistikk må koste, og når vi ikke vil betale for papir er det bare rett og rimelig at vi må betale for pixler….

Jeg opplever selv at de som er skeptiske først og fremst er det på bakgrunn av innholdet de skal betale for, kvaliteten på det, leseropplevelsen og ikke minst hvor mye de skal måtte betale for innholdet. I tillegg er jeg også veldig opptatt av HVORDAN jeg for eksempel kan velge å ta vare på, kategorisere det og ikke minst dele det innholdet jeg betaler for å lese.

Avisenes Spotify

Skal jeg betale for å lese vil jeg også få muligheten til å kunne samhandle rundt innholdet. En tilnærming til nyheter slik Spotify har gitt oss til musikken. «Gi oss avisenes Spotify» skrev mine tidligere kollegaer i Geelmuyden.Kiese og gode venner Henriette Hedløv og Jorunn Flydal i en kronikk i Aftenposten i 2012. Fremtidens journalistikk tror jeg vil være en hybrid utgave som kombinerer det beste fra tradisjonell journalistikk med det beste fra den digitale– basert på sanntid, åpenhet og brukerengasjement.

Arianna Huffington fra Huffington Post beskriver fremtidens journalistikk slik:

Det jeg er helt sikker på er at engasjement vil bli sentralt for alt som har med journalistikk å gjøre. Kommer vi opp med en modell som ikke inkluderer leseren eller seeren, kommer det ikke til å fungere!

3 forskjellige tilnærminger til Paywall

Det er mange måter å ta i bruk Paywalls på, noen mer inkluderende enn andre. Min personlige favoritt er den løsningen som gir meg mulighet til å lese noen artikler uten å måtte betale for det, og da tenker jeg først og fremst i den retning fordi den tilnærmingen gjør det mulig for meg å lese nyheter som andre har anbefalt meg å lese. Nyheter i dag starter i økende grad i sosiale medier, og da er det viktig å tenke på hvordan en betalingsløsning kan åpne for at noe innhold kan være tilgjengelig uten betaling. Freemium – eller «første skuddet er gratis» er jeg en personlig tilhenger av, men det finnes som nevnt flere muligheter:

  • Alt innhold er holdt innenfor muren
  • Noe innhold ligger utenfor, men det meste ligger på innsiden
  • Alt ligger i utgangspunktet på utsiden av muren, men flytter seg til innsiden etter at man har lest x antall artikler innen et gitt tidspunkt

Når tror dere dagsavisen vil forsvinne i papirform, om noen gang?

Jan Roaldset

Jan Roadset i Sandefjords-Blad

Jan Roaldset i SB: Det vil variere veldig. De mest utsatte er løssalgstitlene. Lokalavisene, og særlig de superlokale, vil leve i mange år, men noen vil måtte vurdere frekvens. Forutsetningen er at de før de gjør slike endringer, er supergode digitalt. Mindre papirlesing er lesernes ansvar, men på den annen side er det ikke etterspørsel i lesermarkedet etter å nedlegge aviser.

Andreas Thorsheim i BT: Vanskelig å si. BT har som mål å være økonomisk uavhengig av papiravisen innen 2017. Vi kan fortsette å gi ut papiravis etter det, men vanskelig å si hvor lenge. Du vet, alle de store trykkeriene i Norge er nedbetalt og i god stand og vil vare til minst 2020-2025, så det krever relativt lite å gi ut en papirutgave som en bijobb om man uansett lager nyheter for nett. Det tilsier at det vil være rom for en del nokså store papiraviser i Norge i hele denne perioden, hvis det finnes en spesifikk papiretterspørsel hos enkelte lesergrupper.

Helt hypotetisk,  hvor mye hadde dere spart på å legge ned papirproduksjon og hele distribusjonen i dag vs hvor mye dere hadde tapt i inntekter på abonnenter og annonseinntekter?

Jan Roaldset i SB: Vi har ikke tapt noe i annonseinntekter. Tvert imot har vi holdt printinntektene i det året vi lukket (2013) og hatt ca 15 prosent økning av reklamesalget «bak muren» i forhold til da det var åpent. Selv med åpent nett har avisene stor opplagsnedgang. Innsparinger i trykking og distribusjon er derfor ikke mer relevant for mediehus med delvis lukket eller lukket konsept. Nest etter lønn/personal er trykking og distribusjon tradisjonelle lokalavisers største utgiftskost. Hadde alle kundene våre kun ønsket digital distribusjon, ville vi kunnet øke lønnsomheten og styrke redaksjonen samtidig. Men pga. lesernes og annonsørenes preferanser må vi i mange år drive både print og nett. Det er en stor utfordring for avisøkonomien.

[Tweet «Det er en stor utfordring for avisøkonomien at annonsørene vil ha både print og nett.»]

Andreas Thorsheim

Andreas Thorsheim i Bergens Tidene

Andreas Thorsheim i BT: Rent teoretisk hadde vi spart 250 millioner i direkte kostnader til trykk og distribusjon og tapt 700 millioner i direkte inntekter fra papirannonsering og papirabonnement, om jeg forutsetter at alle kundene holder abonnement for papiravisens del. Vi må jo forutsette at dersom papir-BT forsvant i morgen, så ville det vært økt interesse for bt.no blant annonsørene, og vi liker å tro at mange av abonnentene ville ønsket å betale for journalistikken også på digitale flater. Det ville gjort tallene bedre, men neppe nok til å tette gapet på 450 millioner umiddelbart.

Hva er deres langsiktige Paywall-strategi?

Andreas Thorsheim i BT:  Vi har som mål å få flere betalende kunder på digitale flater, og må nå yngre målgrupper med nye produkter for å klare det. Produktutvikling er nøkkelen. Vi formulerer det slik at vi ønsker å konvertere fra gratis til betalt, fra papir til nett og fra lav til høy verdi.

Jan Roaldset i SB: Vår klare strategi er å vinne brukernes tilslutning til at journalistikk, uavhengig av plattform, er så viktig for samfunnsliv, demokrati og folks dagligliv at de ikke skiller mellom plattformer. Papir har vært betalt i 200-150-100-50 år, på ett eller annet tidspunkt må brukerne vende seg av med å tro og mene at journalistikk på nett skal være gratis. Det må verdsettes.

[Tweet «#Journalistikk er viktig for sammfunnsliv, demokrati og folks dagligliv. Det må verdsettes.»]

Hvilke tanker har dere gjort dere i forhold til hvor mye av trafikken/besøkene som kommer fra sosial medier og hvordan har dette påvirket Paywall-strategien?

Jan Roaldset i SB: Hard lukking er negativt for muligheten til sosial deling, men det er teknisk mulig å få det til. Bergens Tidende har valgt dette. Vi vurderer det, men er usikre på hvor viktig det er. For en gjennomsnitts åpen lokalavis er bare en mindre del av trafikken fra sosiale medier. Men deling og aktiv tilstedeværelse i sosiale medier er i seg selv viktig for ethvert mediehus.

Andreas Thorsheim i BT: Alle artikler er åpne når de klikkes på fra sosiale medier. Sosiale medier er viktig som en kanal som eksponerer stoffet vårt. Noen av våre mest leste saker får hundretusener av lesere fra Facebook og Twitter. Et eksempel er Janne-saken, som med sine over 1.000.000 klikk må ha vært en av Norges mest leste saker i 2013. Da kom opptil 100.000 lesere fra Facebook hver dag den første helgen saken lå ute. Vi tror dette er en god måte å vise frem innhold og verve lesere.

Hvordan har utviklingen deres vært de siste 5 årene ift papir, desktop/laptop, nettbrett og mobil, og hva tror dere om utviklingen for de neste 5 årene?

Andreas Thorsheim i BT: Kortversjonen er at mobil eksploderer, nett vokser jevnt og trutt og papir faller litt mer for hvert år. Jeg tror denne trenden vil fortsette, men kraftig mobil- og TV-vekst, flat nettutvikling og forverret papirfall. 

Jan Roaldset i SB: Print går ned, både betalt og ubetalt lesing (naboer, kantina etc.), desktop har hatt en voldsom vekst, men flater nå ut, og mobil er i voldsom vekst. De neste 5 årene vil mobilen ta over mer og mer av markedet. Utviklingen for PDF-avisen på f.eks. lesebrett er usikker, antakelig en viss vekst, men ikke i nærheten av mobil.

«Content is King». I dag bruker jeg tjenester som Instapaper og Zite for å kuratere interessant innhold. Hvilke tanker har dere gjort dere om avisenes Spotify?

Jan Roaldset i SB: Per i dag har vårt konsern Amedia ikke systemer for å imøtekomme dette behovet. Artikkelen må lagres hos brukerne når den foreligger. På nettet er det søkefunksjon, men for det første ligger ikke alt produsert innhold i mediehusene på nettet, og for det andre er søkesystemene i seg selv ikke gode og presise nok. Men ved å få dette på plass – mot betaling – kan dette gir en viss merverdi for mediehusene, og derigjennom brukerne, på samme måte som de i dag kan kjøpe publiserte bilder.

Andreas Thorsheim i BT: Det er ikke såvidt jeg vet noen gode prosjektet på gang på dette feltet i Norge akkurat nå. Men det burde det være, og jeg hører gjerne fra de som har ideer på feltet.

Er avisenes Spotify en utopi?

Jeg vil ha avisenes Spotify, jeg er villig til å betale for god journalistikk, og betaler gjerne litt mer hvis jeg kan samle, kategorisere, dele og samhandle med de nyhetene som engasjerer meg. En god blanding av Spotify, Zite, Instapaper og Flipboard er min våte nyhetsdrøm.

Hva er din?
photo credit: @Doug88888 via photopin cc