fbpx

Norsk boklov skal trygge det norske språk og sikre tilgjengelighet av norsk litteratur - resultatet vil bli at flere vil kjøpe billige engelskspråklige ebøker!

Norsk boklov handler om frykt, fortid, proteksjonisme og kartellvirksomhet!

Norsk boklov skal trygge det norske språk og sikre tilgjengelighet av norsk litteratur – resultatet vil bli at flere vil kjøpe billige engelskspråklige ebøker!

Jeg har aldri lest flere bøker enn jeg gjør nå i dag, men det vil den nye norske bokloven gjøre sitt beste for å forhindre. Problemet til kulturdepartementet er at jeg først og fremst leser digitale og engelskspråklige bøker kjøpt i utlandet hos Apple og Amazon, og da gjør Norge som de gjør i så mange andre tilfeller: Innfører lover som skal forhindre utenlandsk «lekkasje«.

Bokloven har som mål å sikre norske forfattere, forlag, bokhandlere og det norske språket, men resultatet vil bli det motsatte.

Kilde: Aftenposten – Link lagt inn i bildet. Fotograf: Trygve Indrelid

Til tross for massiv motstand – fra Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Advokatforeningen, forfattere og en rekke forlag, så ser det altså ut til at bokloven om fastprisordning på bøker vil bli vedtatt.

Dette er en historisk dag. Etter førti år som unntaksordning lovfester vi nå mangfold, kvalitet og bredde i norsk litteratur, sier kulturminister Hadia Tajik.

Sitatet kommer fra Aftenposten 26. april 2013 – og Hadia skal ha rett i at det er historisk – Historisk trist er det at vi nå skal fremme en lovfesting som først og fremst har som oppgave å bremse opp fremtiden. Til tross for massiv motstand fra mange hold, er det også mange som er svært positive til den nye bokloven – ikke overraskende først og fremst de største forlagene og bokhandlerne. De har mest å vinne på bokloven.

I stedet for å satse på nye og innovative distribusjonsmodeller som omhandler kjøp og salg av bøker i digitale utgaver, vil AS Norge i stedet legge hinder i veien for den teknologiske- og digitale utviklingen ved å tilrettelegge for kartellvirksomhet som vil ha som formål å blant annet hindre utenlandsk konkurranse, eller lekkasje som man også kaller det.

Kartellvirksomhet er forbudt, men ikke i kulturdepartementet

Konkurranselovens § 10 forbyr enhver avtale eller samordnet opptreden mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Avtaler mellom i utgangspunktet uavhengige foretak på samme omsetningsledd (horisontalt samarbeid) om fastsettelse av priser eller om å dele markedet mellom seg, ligger i kjernen av hva som rammes av bestemmelsen.

Derfor har det også blitt besluttet å gjøre et unntak fra denne paragrafen i bokloven som nå legges frem, med følgende begrunnelse:

bokloven-620

Ny norsk boklov – selvsagt lest på en iPad som ePub – klikk på bildet for å laste ned lovforslaget.

Det som er interessant å merke seg i dette lovforslaget er først og fremst argumentasjonen for hvordan fastprisingen av bøker skal sikre at bokhandlerne ikke konkurrerer på pris, men at de heller skal «konkurrere på kvalitet i form av å legge forholdene til rette for et godt salg av boken». Forlagene vil gjennom den nye bokloven være pliktig til å fastsette bokens utsalgspris og skaffe bøker til veie. Som det står i bokloven er tilgjengelighet sentralt – «bokhandel har plikt til å skaffe en bok fra forlaget på konkret bestilling fra en kunde, mens forlaget har plikt til å levere bøker til bokhandelen, så sant bøkene finnes på lager«.

Tilgjengelighet er som sagt sentralt i den nye bokloven, som selvsagt først og fremst handler om de fysiske bøkene som skal trykkes opp, lagres og ikke minst distribueres fysisk ut til alle landes bokhandlere. Innkjøpsordningen er derfor også et sentralt punkt i den nye bokloven og utgjør også de største avsetningene på litteraturområdet. Av den totale støtten til litteraturtiltak i 2011 representerte innkjøpsordningen 75 prosent, eller 115 millioner kroner!

Beskytt oss for Amazon og Apple

Her skal 500 år gamle produksjon- og distribusjonsmodeller forsvares, samtidig som man skal gjøre sitt beste for å beskytte seg mot digitale bøker – spesielt de som kommer fra det store stygge utlandet, digitalt fraktet på et millisekund fra giganter som Amazon og Apple fra den ene siden av jordkloden til den andre – via «fenomenet» Internett.

Det er nok ikke tilfeldig at det først og fremst er det de mindre, uavhengige forlagene som ikke liker den nye bokloven. De tre største forlagene derimot – Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm står «helt stille i salaten» og sier tilnærmet ingenting. Og det er jo ikke rart – de eier jo samtidig de største bokhandlerne, så for dem handler dette først og fremst om å sikre egen omsetning, inntekt og selvsagt også arbeidsplasser. En ny norsk boklov vil ikke hindre den digitale fremtiden å skje, men den vil først og fremst bidra til å bremse opp konsekvensene for de mange bokhandlerne som på ett eller annet tidspunkt vil måtte omstille seg til den nye digitale lese-hverdagen. I mellomtiden skal vi – som vi så ofte gjør når vi føler oss truet, beskytte oss selv gjennom tilskudd, statsstøtte og subsidiering. Som Trond Giske sa under NEO2013 konferansen i regi av IKT-Norge for kort tid siden:

For å lykkes må norske bedrifter gå med overskudd, ikke basere seg på tilskudd i fremtiden!

Den nye norske bokloven er jo enda ett godt eksempel på denne holdningen…..eller kanskje ikke….

Trusler og frykt fra alle hold

Alle skal og vil bli beskyttet av den nye bokloven ser det ut til. Forfattere skal sikres en forutsigbar inntekt. Opphavsrettighet står også sentralt, rettighetene deres skal beskyttes sies det. Bokloven skal gjennom fastprisordningen også sikre et bredt utvalg, noe som er fastslått vil ha positive samfunnsmessige virkninger. Her pekes det spesielt på at arbeidet med å trygge og utvikle det norske språket og norsk skriftkultur står i en særstilling, og vil bli trygget gjennom en kartelltilnærming til markedet. Bokloven har altså som viktigste mål å sikre at du og jeg leser flere bøker, på norsk og at bøkene er tilgjengelig for deg og meg der vi bor, at prisene skal være like uansett om du kjøper den i en bokhandel i Oslo eller Karasjokk. Tanken er god, men fortsatt først og fremst basert på gamle tankesett og distribusjonsmodeller!

Kort oppsummert – som det står i bokloven….

…finner departementet altså at fastpris på nye bøker ikke fører til høye gjennomsnittspriser, men til oppnåelse av kulturpolitiske målsetninger.

Mindre norsk, mer engelsk

Resultatet tror jeg vil bli det motsatte: Nordmenn har i dag forlengst begynt å rømme fra de tradisjonelle måtene å lese bøker på. Ja, det kjøpes fortsatt mange fysiske bøker i julegaver, men det handles også langt flere bøker digitalt i dag – og en økende andel av disse handles over Interett fra Amazon og Apple. Over halvannet million nordmenn har tilgang til iPad og andre nettbrett (500.000 nordmenn kjøpte nettbrett i 2012 og en million hadde tilgang til nettbrett i inngangen til 2012), hvor utvalget er langt større, prisene er billigere og teknologien er bedre.

Med ny norsk boklov tar Norge et nytt steg inn i fortiden, hvor resultatet utvilsomt vil bli at norske (fysiske) bøker vil bli dyrere, kulturforskjellene enda større og språkkunnskapen dårligere fordi vi vil ble enda mer økonomisk motivert til å handle flere billige engelskspråklige digitale bøker.

Andre aktuelle artikler om bokloven:

Hva tror du, vil fastprisordning på bøker i Norge i form av den nye bokloven få deg til å lese mer norsk litteratur, eller flere engelskspråklige bøker på nettbrettet ditt?