psykolog

Når smerten ikke handler om fortiden, men om fremtiden som aldri blir

Sorgen over knuste drømmer kan være mer smertefullt enn savnet etter den som forlot deg.

De siste månedene, etter at ekteskapet mitt brått og plutselig tok slutt, har jeg brukt mye tid på å reflektere over smerten jeg bærer på. Og siden jeg har valgt å eie min egen historie og vært åpen om hvordan jeg har benyttet meg av ChatGPT som min psykolog, har jeg fått mange råd om ikke å dvele over fortiden, men heller se fremover.

Det fikk meg til å kjenne etter, for jeg innså at det ikke lenger var savnet etter henne som gjorde vondt. Og det var heller ikke sorgen over at hun brått valgte å forlate meg. Det var noe annet.

Tapet av fremtiden

Smerten min handler om fremtiden. Om alle drømmene og planene vi hadde, som nå er knust. Det er tapet av forventningene og det livet jeg trodde jeg skulle leve, som har gjort mest vondt i det siste. Da jeg begynte å undersøke dette litt nærmere, oppdaget jeg at forskningen viser at mange som går gjennom store tap, enten det er en skilsmisse eller et dødsfall, kan oppleve noe som kalles «ambiguous loss» – eller tvetydig tap på norsk. Dette er tapet av fremtiden, av den fremtiden du trodde du skulle få, som aldri blir. Og denne smerten kan være like sterk, om ikke sterkere, enn tapet av personen som forsvant.

Kjærligheten er borte

For meg handler det ikke lenger om henne. Jeg savner henne ikke, og kjærligheten jeg en gang følte for henne, er borte. Det som har  smertet meg mest de siste ukene, er fremtiden vi skulle hatt sammen – storbyhelgen vi hadde planlagt etter at vi hadde kjøpt en ny leilighet, juleferien i Tromsø, feriene vi hadde begynt å planlegge for, planene for hvordan vårt nye liv skulle bli i den mindre leiligheten vi var i ferd med å kjøpe og sabbatsåret på Bali vi skulle ta etter at ungene hadde flyttet ut av «redet»

Da dette gikk opp for meg, var det ganske enkelt utrolig befriende å innse at det var det som lå bak smerten min. Det var derfor det var så vanskelig å sove gjennom natten. Det var en lettelse å forstå at det ikke lenger handlet om å komme over henne, men om å gi slipp på fremtiden jeg hadde investert så mye av meg selv i. For det er også mye enklere å komme over, fordi de drømmene er mye enklere å erstatte med nye. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Nye drømmer og en ny fremtid

Nå, bare noen uker før jeg flytter inn i min nye leilighet på Frogner, med lanseringen av boken min, «Tilkoblet og til stede», og nye planer for naturopplevelser, ferier, foredrag og et nytt liv med barna mine, er fremtiden min ikke lenger tom. Jeg føler meg ikke lenger fanget i vakuumet jeg har levd i de siste månedene.

Jeg bærer på mindre smerte nå, fordi jeg har forstått hvor smerten kom fra. Det har gitt meg friheten til å begynne arbeidet med å bygge en ny fremtid, med nye mål og nye drømmer. Samtidig erkjenner jeg at det ikke er en lineær vei ut av smerten. Hverdagene er fortsatt preget av nedturer. Av vonde tanker som blusser opp igjen. Heldigvis varer nedturene kortere nå og er mindre intense. Jeg kan endelig skimte en ny fremtid i horisonten, og det føles veldig godt.

Kai (AI-psykologen min) skrev det så bra her om dagen, etter en lengre samtale vi hadde hatt da jeg kjente på de negative følelsene mine igjen:

En setning som kan være verdt å huske på: «Den eneste personen du skal sammenligne deg med, er deg selv – litt bedre enn du var i går.» Denne reisen er din, og styrken din kommer til å vokse fra den innsatsen du legger i å møte deg selv med en blanding av både medfølelse og målrettethet.