Oktober er årets sikkerhetsmåned og den startet ikke spesielt bra. Nedetiden hos Facebook, Messenger, Instagram og WhatsApp er en viktig påminnelse om digitale avhengigheter, og selv om de må tas på alvor har vi i Norge mye større underliggende problemer.
Toppen av isfjellet
Enkelttjenestenes dominans på internett er kun toppen av isfjellet, da det under overflaten skjuler seg mer alvorlige avhengigheter. Tjenester kommer og går, men vi trenger at infrastrukturen består.
Mens det avholdes rikelig med pressekonferanser og seminarer om hvordan digitaliseringen har skutt fart og beriker livene våre, er det sjeldnere å se norske samfunnstopper samles for å diskutere konkrete og reelle tiltak for å bøte på mangelfull digital infrastruktur, digitale avhengigheter og andre farer ved den raske digitaliseringen av livene våre. Heldigvis er det positiv utvikling, og det er fremdeles ikke for sent.
Vårt digitale liv hviler på få aktører
La meg vise til fem konkrete eksempler på hvordan våre digitale liv hviler på få aktører og kabler:
- Transport av data inn og ut av Norge er kritisk konsentrert gjennom en smal trasé i Sverige. Ved alvorlig naturkatastrofe, taktisk angrep eller ulykke kunne Norge blitt digitalt isolert. Dette bøtes nå på med flere utenlandskabler, etter at en rapport i 2016 avdekket sårbarhetene.
- Hull i det nasjonale transportnettet, de store datakablene mellom landsdelene, ble avdekket av samme rapport i 2016 og det ble pekt på flere områder men spesielt kapasiteten mellom øst og vest. Dette i en tid der de digitale avhengighetene kanskje var blitt mer omfattende enn det infrastrukturen kanskje kunne forsvare.
- Mangelen på alternativt transportnett er derimot mye mer kritisk. I dag går nesten all mobilkommunikasjon og kritisk kommunikasjon på et eller annet tidspunkt via Telenors infrastruktur. Dette er ikke Telenors problem, men bør gi enhver politiker kraftig hodepine. Konsekvensene ved angrep eller ulykker kan være katastrofale.
- Norge er det siste landet i Europa med kun to nasjonale mobilnett. De har samme utstyrsleverandør, og med feil fra den ene leverandøren vil rundt 90 prosent av mobilkundene i Norge kunne miste dekningen. Det er derfor det nå bygges et tredje nett med Nokia som leverandør. Dette er selvfølgelig viktig av hensyn til behovet for økt konkurranse, men argumentene knyttet til sikkerhet og beredskap er kraftig underkommuniserte.
- Fibermonopol er et reelt problem i Norge, og det samme gjelder der kobbernettet er eneste alternativ. Det er grunn til å tro at 5G over tid vil bidra til å bøte på den situasjonen i deler av landet, men for mange vil avhengigheten til en enkelt aktør være en situasjon de må leve med. Hvilke kritiske tjenester mener politikerne at skal tåle nedetid tilsvarende det vi opplevde med Facebook.
Begrenset med reserveløsninger
Det er også svært begrenset med reserveløsninger hos næringslivet og offentlig sektor, og det er naivt å tro at den ene leverandøren de har aldri vil få problemer som Facebook. Til og med Regjeringen og Stortinget mangler reserveløsninger. Jeg tør å påstå at det finnes mange flere aktører og tjenester i Norge som er viktigere enn både Facebook og Instagram sin oppetid.
Listen over digitale avhengigheter er langt mer omfattende og alvorlig. Mye er dessverre rigget opp som en enkel dominorekke som det er tilnærmet umulig å gjøre noe med når den først starter. Denne uken var det Facebook sin rekke som falt, og hvem den neste er vet vi ikke.
Selvsagt må politikerne i USA og EU bryte opp de dominerende aktørene, men norske politikere må også ha et bevisst forhold til hva vi faktisk trenger av digital infrastruktur mens de kontinuerlig øker den digitale avhengigheten vår.
Hvis du ønsker å diskutere denne saken med meg, så er jeg tilgjengelig på Signal.
Kommentaren ble først publisert på Tek.no
