«Dagligvarer på døren er ikke liv laga» spår Odd Gisholt. Historien har vist at vi gang på gang tar feil når vi spår fremtiden.
Det er alltid risiko forbundet med å spå fremtiden, og det er enda mer risikofylt når man er bestemt og bastant om sine spådommer. Slår ikke spådommene til, slår de ofte tilbake i ansiktet på deg. Og i en tid hvor endringer inntreffer stadig raskere, og med stadig kraftigere konsekvens for de som står og ser på, har det blitt vanskeligere enn noensinne å spå riktig.
«Det vil aldri bli behov» eller «Det vil aldri lønne seg» har vist seg gang på gang å bli en feilslått påstand.
- Jeg tror det er et globalt marked for fem datamaskiner. Thomas Watson, president i IBM, i 1943
- TV-markedet vil forsvinne etter de seks første månedene. Folk vil raskt gå lei av å stirre på en boks i kryssfiner. Darryl Zanuck, leder hos 20th Century Fox, i 1946
- Det er ingen grunn til at noen vil ønske å ha en datamaskin i sitt hjem. Ken Olsen, grunnlegger av Digital Equipment Corporation, i 1977
- Mobiltelefoni vil aldri erstatte fasttelefoni. Marty Cooper, oppfinner, i 1981
- Nettet kan ikke erstatte papiravisen. Clifford Stoll i Newsweek, 1995
- Internett er en flopp. Leif Osvold i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv, 1996
- Jeg tror ikke Internett vil bli noe generelt reklamemedium. Terje Vold i Carat, 1996
- iPoden er død innen jul. Alan Sugar, sjef for Amstrad, 2005
- Det er ingen sjanse for at iPhone kommer til å få noen signifikant markedsandel. Steve Balmer, sjef for Microsoft, i 2007
- For den store hop, som kjøper på impuls og er irrasjonelle, er nettbutikken fullstendig uinteressant og ubrukelig. Trond Aam, partner i Pondera, i 2013
- Facebook vil miste 80% av sine brukere innen 2017. Princeton forskere i 2013
- Papiravisannonsen er drita viktig. Sjef for Alle Gutta, Ingebright Steen Jensen, i 2014
- Papiravisa kommer massivt og totalt back in style. Tore Renberg, spaltist, forfatter og musiker, i 2015
- Dagligvarer på døren er ikke liv laga. Odd Gisholt, lektor på BI, i 2016
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Ikke bare mat som «floppet» på 90-tallet
Odd Gisholt er veldig sikker i sin sak om at dagligvarer på nett (levert på døra) ikke er liv laga. Påstanden begrunnes blant annet ved å vise til Rema 1000 sitt tidligere forsøk – i 1998. Da vi var noen få som var oppkoblet til Internett via ISDN og analoge modem. På den tiden jobbet jeg i Cisco og «bygget» Internett i Norge. To år senere var Cisco verdens mest verdifulle selskap. Under dotcom-tiden hadde vi to økonomier. Den «vanlige«, og Internett-økonomien. Ett år senere hadde boblen sprukket, og «over natten» forsvant nesten 4/5-deler av Cisco sin aksjeverdi ut av vinduet. Markedet vokste ikke på langt nær så raskt som mange hadde trodd, håpet og spådd. Men Internett forsvant ikke. Det var egentlig bare slutten på starten.
Les også: Misfornøyde Coop-kunder (Dagens Næringsliv 3. mai 2016)
I dag er «alle» på Internett. Vi handler som aldri før på nettet. Veksten på nett er sterkt voksende, mens de fysiske butikkene utvikler seg flat, eller med en svak negativ vekst. I Norge har netthandelen økt fra 51 milliarder til 78 milliarder kroner på tre år, viser tall fra DIBS sin rapport for 2015. 100 milliarder kroner er innenfor rekkevidde i 2016.
Hør også: Odd Gisholt gjester Rema 1000 sin podkast, Dagligvarepodden (iTunes)
Pris er ikke alt
Årsakene til at vi handler på nett handler ikke bare om pris, men ikke minst om bekvemmelighet bekrefter DIBS sin netthandels-rapport fra 2015.
Odd Gisholt skriver i Dagens Næringsliv at kunden aldri vil kunne få samme opplevelse av varene på nettet sammenlignet med det som er tilfelle i butikkene. Det er jeg helt enig med han om. Opplevelsen med å handle på nett tror jeg mange vil si er mye, mye bedre faktisk. Med laptopen på fanget eller mobilen i hånden kan jeg bestille akkurat de varer jeg vil – få de levert til min nærmeste bensinstasjon, eller for noen kroner ekstra få varene levert på døra. Da slipper jeg bilkø til butikken, kø for å parkere, kø for å handle, kø for å betale og kø for å komme meg hjem.
I tillegg sparer jeg penger på at jeg kun kjøper det jeg trenger, og ikke alt annet som Rema 1000, Coop, Bunnpris, Joker og alle andre strategisk plasserer på vei mot kassa. Og på toppen av det hele slipper jeg å høre unger som griner, og foreldre som klikker. Det siste kan selvsagt også av og til være litt gøy og underholdende. Men jeg er villig til å gi avkall på det. Matvarer på nett må gjerne koste noen kroner ekstra. Det er det verdt.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
IKEA var treg på Internett
IKEA var ikke treg med å satse på ehandel fordi de ikke trodde på Internett. IKEA begynte allerede i 2007 å snakke om at de skulle tilby kundene sine å handle på nett, men nettbutikken ble først realisert i 2012. Jeg mistenker at det skyldes frykt for tapt omsetning av alt det vi kjøper på vei til kassa. Alt vi egentlig ikke trenger, men som vi plukker med oss på vei til å betale…just in case. Du handler ikke «just in case» like ofte på nett. Rema og Co tenker nok på det samme. De ønsker ikke å «stresse mat på nett» hvis de ikke må. Men du kan banne på at de følger godt med, og har «nettmat«-strategidokumentet lett tilgjengelig i skuffen.
Ikke enten eller, men både óg
Ehandel vokser raskere enn butikk, men butikkhandelen er fortsatt mye, mye større. Varde Hartmark estimerer butikkomsetningen til 400 milliarder. Dagligvareandelen er rundt 150 milliarder av disse. DIBS tror vi kommer til å handle på Internett for 100 milliarder. Kolonial.no tror de skal omsette for 500 millioner. Marginalt med andre ord, og det kanskje uten at de tjener penger. Men betyr det at «dagligvarer på døren er ikke liv laga»? Selvsagt ikke.
Det koster å vokse
Selv om elektronikk-butikken på Internett ikke vil klare å omsette for mer enn Elkjøp, så kan det fortsatt være «liv laga» for nettbutikken. Så lenge de tjener penger. Om Kolonial.no ender opp med å ikke tjene penger i 2016, så kan det fortsatt være «liv laga». De vil på ingen måter være det første selskapet i historien som taper penger mens de bygger virksomheten, merkevaren og kundegrunnlaget.
Kostnadene vil dagligvarebutikkene på Internett drive ned, etterhvert som volumet vokser. Økning i ordre på både volum og bredde mot sine underleverandører, vil presse prisene ned. Økende utvalg vil øke kundenes handlekurv, og økende kundemasse vil redusere transportkostnadene. En halv bil som kjører ut dagligvarene til deg og meg, koster mer enn en full bil.
Jeg heier på matvarer på nett
Jeg er ganske sikker på at Odd Gisholt tar feil. Dagligvarer på døra tror jeg er liv laga. Om det blir like stort eller større enn dagligvarer i butikk er i seg selv ikke så viktig. Det viktigste – og avgjørende – er om «nettmat«-leverandørene tjener penger, og det vil de om det er mange av oss som synes det er bekvemmelig å få maten levert, fremfor å plukke, betale og frakte den selv.
Det vil fremtiden vise, uavhengig av hva enkelte mener og spår i dag.
