Språkrådet har kåret «tekoligark» til årets ord for 2025, og det er vanskelig å ikke lese det som et tidsbilde. Når et begrep som kombinerer teknologi og oligarki topper listen, sier det noe om hvor vi er på vei som samfunn.
Ifølge Språkrådet beskriver en tekoligark en person som eier teknologiselskaper med «nærmest total kontroll over den digitale teknologien og dermed stor innflytelse over hele verden». Det er en definisjon som kunne vært hentet rett fra artiklene mine om hvordan teknologigigantene samler makt, styrer det digitale livet vårt og bygger systemer som gjør oss mer avhengige for hver eneste dag.
Igjen er årets ord teknologi-relatert, og det er ikke tilfeldig
De siste årene har stadig flere av Språkrådets nyord vært knyttet til teknologi. Det er i seg selv et tegn på hvor dypt teknologien griper inn i samfunnet. Når både språket og samfunnsdebatten preges av teknologiske nyord, betyr det at teknologien ikke lenger er et eget domene. Det er infrastrukturen alt annet hviler på, inkludert økonomi, politikk, arbeidsliv, helse, kultur.
Dette speiler også forskningen. Flere studier, fra blant annet Oxford Internet Institute og MIT, viser at teknologiske endringer nå påvirker samfunnsstrukturer raskere enn politiske institusjoner klarer å regulere dem. Når vi må finne opp nye ord for å beskrive maktformene, er det et symptom på at de demokratiske verktøyene våre ikke henger med.
At oligark blir en del av vårt teknologivokabular, burde få alarmklokkene til å ringe
«Oligark» er et ord vi tradisjonelt forbinder med udemokratiske maktkonsentrasjoner, korrupsjon og ekstrem ulikhet. Når dette kobles med teknologi, får vi et begrep som beskriver noe langt mer strukturelt, nemlig at global digital infrastruktur kontrolleres av noen få, ekstremt rike individer eller selskaper med enorm geopolitisk påvirkningsevne.
Dette er ikke bare et teknologisk spørsmål, men et demokratisk ett. Når plattformer styrer informasjonsflyt, offentlig samtale, persondata, annonsering, politisk segmentering og i økende grad også kunstig intelligens, og det uten demokratisk innsyn, skapes det noe som ligner et digitalt oligarki.
Språkrådet skriver at årets ord minner oss om hvor sårbare vi gjør oss når samfunnet blir avhengig av slike aktører.
Dette har jeg med jevne mellomrom skrevet om i løpet av de siste årene. En utvikling der global teknologimakt ikke bare utfordrer politiske systemer, men også vår kollektive selvråderett. At dette nå er språklig normalisert gjennom årets ord, viser hvordan utfordringene og utviklings-trekkene har flyttet seg fra nisjedebatt til folk flest.
Hvor er vi på vei?
For meg blir årets ord en påminnelse om at kampen for digitalt selvstyre ikke handler om nostalgi eller frykt for teknologi, men om fremtidens samfunnskontrakt.
Vi må våge å stille de ubehagelige spørsmålene:
-
Hvor mye makt er det sunt at enkeltpersoner, som Mark Zuckerberg eller Elon Musk, sitter på?
-
Hva skjer når reguleringer kommer etter teknologien, ikke før?
-
Og hvor lenge kan demokratier stå stabile hvis infrastrukturen deres eies privat?
Dette er ikke lenger dystopiske tankespinn, men konkrete utfordringer som forskningsmiljøer, sikkerhets-politikere og flere teknologihumanister peker på.
«Tekoligark» beskriver ikke bare et ord, det beskriver et system i endring. Et system vi fortsatt kan påvirke, men som krever at både politikere, næringsliv og hver av oss som innbyggere tar stilling til hvilken fremtid vi ønsker.
At Språkrådet løfter tekoligark til årets ord, bekrefter hvor viktig det er at vi tar denne utviklingen på alvor. Det er nettopp slike spørsmål jeg utforsker i min nye bok, Mennesket vs Maskinen , som handler om makt, teknologi, arbeidsliv og kampen for å beholde kontrollen i en tid der tempoet øker for hver dag.
Hvis du vil forstå hvorfor ord som dette dukker opp, og hva det betyr for oss som samfunn og enkeltmennesker, bør du lese den boken nå.
 |
