«Jeg hører hva du sier, men jeg ser hva du gjør»
Jeg husker veldig godt at jeg ble mobbet som barn. Store krøller var det som skulle til den gangen. Jeg husker godt at jeg gråt. «Din jævla krølltopp» ropte de etter meg. Hadde du briller var det enda verre. Det var om ikke annet en liten, men mager trøst. Tenk om jeg hadde brukt briller i tillegg.
Når du ble mobbet i «gamle dager» var det på mange måter enklere. Enklere i den forstand at mobbingen forholdt seg innenfor en forholdsvis kort omkrets. Det var ingen som tok bilder av krøllene mine og sendte det videre til andre på MMS, epost, Instagram, SnapChat, Facebook, Tumblr eller Twitter.
Mobbingen gikk heldigvis over etterhvert, og utover at jeg fortsatt ikke liker at noen «peller» meg i håret, så har jeg ikke tatt med meg noen traumer videre i voksen alder. For meg gikk det bra, men mange yngre i dag lider mye mer av mobbingen og etterdønningene.
Sosiale medier til å mobbe og forebygge mobbing
Et lite søk på Google i dag etter «mobbing» og «sosiale medier» og du finner utallige artikler om temaet – eller problemet, for det er det det er. Ungdom er onde på nett og jenter spesielt i følge Skolelederforbundet. Av og til får jeg tilsendt bekymrende eposter fra mødre og fedre som lurer på hva de skal gjøre og hva jeg eventuelt kan gjøre for å sette større fokus på mobbing – og da spesielt i sosiale medier.
BrukHue er et flott initiativ fra blant annet Telenor som er inne i sitt femte år mot digital mobbing. Kampanjen er rettet mot de yngre.
Voksne som mobber
Kristin Oudmayer mener og skriver mye om mobbing og om voksne som mobber. I en sak i Aftenposten fra 2010 uttaler Kristin blant annet at
voksne skiller seg fra de unge ved å heve seg over eller ignorere nettregler eller andre retningslinjer.
I følge Slettmeg.no sin august-rapport fra 2013 kommer nesten 70 prosent av henvendelsene fra kvinner. Vi har altså barn som mobber andre barn, og voksne som mobber andre voksne. Og i begge tilfeller skjer mye av mobbingen i dag på Internett – i kanaler hvor både barn og voksne omgås – samtidig.
Det er ikke mobbing, men humor
Hvor går grensen for hva som er humor og hva som er mobbing? Hvis voksne kan omtale hverandre akkurat som man vil – i ytringsfrihetens- eller humorens navn – hvorfor kan ikke barn gjøre det samme? Eller hvordan skal vi få barn til å forstå hvorfor voksne kan, men ikke de? De hører hva vi sier, men de ser hva vi gjør.
Jeg tror ikke holdningskampanjer mot barn er nok, og spesielt ikke så lenge vi voksne går foran som elendige rollemodeller og forbilder. Det er muligens ikke barna som trenger en anti-mobbe-app fra Telenor, det er alle vi voksne – det er vi som bli flinkere til å bruke hue! Det skylder vi om ikke annet våre barn.
Please – #BRUKHUE – ungene hører hva vi sier, men de ser først og fremst hva vi gjør.
