Sosiale medier – den tredje Internett-bølgen

Internett, Web2.0 og veien mot den sosiale webben.

Internett har revolusjonert måten vi leker, lærer, lever og jobber på. Nettverks- og kommunikasjonsgiganten Cisco – som jeg jobbet for i mange år hadde nettopp det som sin visjon – å endre livene våre, og det kan vi være enige om at Internett også har gjort.

Verden har blitt mindre, forholdet mellom en tilbyder og en kunde har blitt tettere – og mer personlig takket være sosiale medier, og tiden det tar fra ide til salg har også blitt kraftig redusert takket være denne Internett-revolusjonen.

Fra Faks til Facebook

Da jeg begynte i jobbe i 1995 var det ikke mange som brukte email, eller mobiltelefon for den sakens skyld. Nyhetsbrevene jeg sendte ut gikk på faks til og med, via en Windows applikasjon…Etter hvert så “døde” faksen ut – for de fleste – for all del, det finnes fortsatt de som sverger til faks, til og med de som nekter å bruke email – ja til og med Internett – men de blir færre. I dag har over 90 prosent av oss tilgang til Internett; hjemme, på jobb og i stadig større grad når vi er mobile. 9 av 10 mobiler som selges i dag er smarttelefoner som gir oss Internettilgang, som lar oss finne, oppdage, dele, handle og koble oss sammen – med våre venner, kollegaer, samarbeidspartnere og selskaper.

Et visittkort kan si mye om hvilke teknologier personen omgir seg med eller hvordan visittkortets eier kan bli kontaktet på. I dag er det ikke så mange av oss lenger som gir fra oss visittkort – de deles trådløst ut via Bluetooth og WiFi – fra den ene til den andre smarttelefonen, men innholdet på visittkortet sier fortsatt like mye…om hvor “oppdaterte” vi er i forhold til våre egne kommunikasjonsmetoder. For mindre enn 20 år siden inneholdt et visittkort utover hvor man jobbet, hva man het og hvilken stilling man hadde, et telefon-, og gjerne et faksnummer.

I dag er faksnummeret borte, og telefonnumrene er gjerne tre – sentralbordet, direktenummeret og mobil. I tillegg følger email adressen, bedriftens hjemmeside og kanskje en lynmeldingsadresse. De verste av oss inkluderer Facebook-profilen sin, Twitter-adressen, LinkedIn, Skype, FaceTime og kanskje en videokonferanseadresse…for å nevne noen. Fra og være av-og-til tilgjengelige, har verden rundt oss blitt tilgjengelig hele tiden, over alt og på hvilken som helst enhet. Vi er online 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 364 dager i året – hvis vi vil.

De yngste viser vei

Den yngre generasjonen har for lengst begynt å forlate eposten, og lynmeldingstjenestene står også for fall. Dialogen skal være umiddelbar og rik på media. Bilder, video, lyd og tekst kombinert – en til en, og mange til mange. I dag har over 95 prosent av den norske befolkningen mellom 18 og 30 år en Facebook-konto annonserte TNS Gallup sent i 2010, og resten av befolkningen er ikke langt etter. Nå er snart alle som kan være på Facebook på plass, 2,5 millioner av oss for å være nøyaktig, og i dag er det mikrobloggen Twitter som vokser hurtigst. Samtidig dukker det opp nye tjenester hver dag som forsøker å trigge vår nysgjerrighet til å samhandle og sosialisere oss på forskjellige nye måter, og den store trenden som har begynt å sette sine fotspor er knyttet til HVOR vi er, HVA vi liker og HVORDAN bedrifter kan skreddersy tilbud basert nettopp på de to første. De neste årene vil utviklingen gå mot sosiale medier blandet med:

Web 2.0

Det var vel kanskje aldri noe som het Web 1.0, men begrepet 2.0 dukket opp i januar 1999 av Darcy DiNucci som på det tidspunktet var en freelance-designer på brukergrensesnitt og hadde tidligere jobbet bla som direktør i Netscape, og vært involvert i webdesign siden 1994.

Den tidligere versjonen av Internett – før web 2.0, og slik Internett er i dag – var i stor grad preget av et statisk- og veldig begrenset bilde av webben som sådan. Med Web 2.0 så Darcy for seg et Internett som inneholdt mye mer enn bare tekst og grafikk, som skulle være en transportkanal av interaksjon og samhandling. På slutten av 1900-tallet startet ideen om Internett over alt, på datamaskinen, på TV-en, i bilen, på mobilen, på håndholdte spillkonsoller, og de aller fremste ”fremtidsekspertene” så for seg Internett-tilkoblede mikrobølgeovner, kjøleskap, frysere – ja alt skulle tilkobles Internett og alt skulle foregå på IP (Internett protokoll) språket. Standardiseringen av Internett var i gang.

I dag er først og fremst begrepet web 2.0 forbundet med web-applikasjoner som gjør det mulig for oss å enkelt dele informasjon, og delta samtidig i skapningen og visualiseringen av den. Og det var under Web2.0 konferansen i 2004 at begrepet ble virkelig kjent og tatt i bruk, takket være Tim O’Reilly i O’Reilly Media. Et Internett med web 2.0 skulle bli mer brukersentrert og bistå til etablering av virtuelle samfunn i motsetning til tidligere hvor brukerene (vi) måtte ta til takke med det innholdet som ble presentert for oss. Fra ”What-You-See-is-What-You-Get” til ”What-You-See-Hear-Watch-and-Experience-is-What-You-Want!

Eksempler på web 2.0 er for eksempel nettsamfunn (Nettby), blogger, wikier, videodelingssteder (YouTube) og hostede applikasjoner og tjenester. De fleste av disse tjenestene bruker vi i dag, og mange av oss vil kanskje tenke på disse som sosiale medier og ikke web 2.0.

Web 2.0 og sosiale medier

Hva er så forskjellen mellom web 2.0 og sosiale medier?

Sosiale medier bygger på sett og vis på innholdet som presenteres, men i motsetning til det innholdet som web 2.0 er opptatt av, så er sosiale medier opptatt av menneskene. YouTube er som tidligere nevnt en web 2.0 tjeneste, men når man legger til muligheter til å dele med andre det en ser, hører på eller opplever, så legger man til en ny dimensjon – den sosiale.

Det kan også forklare hvorfor web 2.0 ofte ble omtalt av IT-orienterte selskaper og personer, mens sosiale medier i større grad har blitt overlatt – i den grad det har blitt overlatt – til personer og avdelinger fokusert på media og markedsføring. Sosiale medier er for mennesker det web 2.0 er for teknologien.

Wikipedia forklarer det på en veldig fornuftig måte slik:

 

Sosiale medier er bruken av web-baserte og mobile teknologier for å gjøre kommunikasjonen til en interaktiv dialog.

 

Når begynte vi å snakke om sosiale medier?

Ironisk nok dukket begrepet ”sosiale medier” opp FØR web 2.0 og selv den dag i dag er man ikke enige om hvem det var som begynte å bruke det først. I en bloggpost fra Forbes fra desember 2010 er det spesielt fire navn som blir nevnt:

Selv om begrepet kanskje er 15 år gammelt er nok ikke bruken av sosiale medier like gammel, og egentlig spiller det ikke så stor rolle.

Eksplosjonsartet vekst

Vår Internett-hverdag har i løpet av de siste 15 årene utviklet seg fra en statisk en-til-mange kommunikasjon, til en dynamisk og media-rik mange-til-mange opplevelse. Omfanget, utfordringene og mulighetene involverer alle i organisasjon som ønsker å ta del i den sosiale webben. Sosiale medier er på mange måter den tredje Internett-bølgen, eller den tredje æraen hvis du vil, noe bildet under også kan illustrere i forhold til de globale trender hva gjelder Internett:

Toget har ikke gått

Personlig har jeg jobbet med Internett siden jeg begynte min arbeids-karriere i 1995. Jeg hadde en egen hjemmeside i 1997, jeg var blant den første millionen av brukere som registrerte seg på LinkedIn, jeg var relativt tidlig ute på Facebook når det var under 200,000 norske brukere registrert, men jeg var for eksempel sent ute på å ta i bruk Twitter. Og det er poenget mitt. Tidlig eller sent ute, om du jobber for et stort eller lite selskap, så spiller det ingen rolle. Toget har ikke gått, motivasjonen din til å bruke ett eller flere verktøy er annerledes fra bedrift til bedrift. Det som er viktig er behovet for en god plan, og en enda bedre gjennomføringsevne. Du skal konkurrere med mange andre om oppmerksomheten der ute, og tempoet er stadig økende.

En typisk Facebook-time i Norge i dag ser for eksempel slik ut:

Sosiale medier og den sosiale webben kan ikke oversees eller ignoreres. Om det er Facebook, Twitter, LinkedIn, YouTube, Vimeo, SlideShare, blogger eller andre tjenester vi snakker om, så foregår det en interaktiv kommunikasjon på Internett hele tiden, og den handler om oss, bedriftene våre, de ansatte, våre konkurrenter og våre kunder – potensielle som eksisterende.

Derfor bør det kanskje ikke komme som en overraskelse at samtlige av de 10 største hjemmesidene i Norge er basert på web 2.0-teknologi som er krydret med sosiale nettverkstjenester:

Sosiale medier er en prosess

Slik jeg ser det så er sosiale medier en prosess, en strategi og en plan – og ikke et enkelt tilfelle av et event eller en handling. Fordelene utkonkurrerer ulempene og farene. Med sosiale medier kan bedrifter raskt og effektivt nå ut til alle som omhandler bedriften deres med flere mål for øyet:

Som nevnt blir sosiale medier i mange tilfeller overlatt til markedsavdelingen å håndtere – kanskje fordi ordet medier blir brukt og at man implisitt tenker på markedsføring av den grunn.

I en markedsundersøkelse jeg gjorde i mars 2011 om bedrifters forhold til sosiale medier, spurte jeg hvem det var hos bedriftene som hadde ansvaret for den satsningen (nesten 8 av 10 hadde da svart at de hadde et strategisk forhold til bruk av sosiale medier):

(Presentasjonen kan du laste ned her)

Forskjellige bedrifter har i de fleste tilfeller forskjellige målsetninger med sin satsning på sosiale medier, fordi ingen bedrifter er helt like. Målsetningene kan være de samme – styrking av lojaliteten fra de eksisterende kundene, og tilegning av nye kunder. Virkemidlene er derimot ofte forskjellige i forhold til HVA selskapet driver med, HVEM som er kunden og i HVILKEN grad selskapet allerede er godt etablert og har et sterkt merkevarenavn. Det som uansett er viktig å huske på er at ”de fleste av oss” allerede er sosiale web-brukere – som en forbruker eller som en ansatt i en bedrift, og gjerne begge deler.

”Du er hva du kommuniserer, men også hva andre kommuniserer om deg!”

Den sosiale webben handler om kundeservice-avdelingen, om ledelsen, markedsføringsavdelingen, redaksjonen, HR, salg- og tekniskavdeling, den handler om alle og er for alle – for sosiale medier angår oss alle….iallefall alle som er på Internett, og der er vi nesten alle sammen.