fbpx
cyborg

Snart kan kunnskap bli overflødig

I løpet av de neste 20 årene vil det skje fryktelig mye spennende (og skummelt) innen den subdermale teknologi-utviklingen. Fra enkle implantater som kan la deg betale med hånden din, til integrerte mikroprosessor i hjernen som kan laste ned informasjon og kunnskap ved behov. Snart blir vi cyborgs alle sammen. 

Cyborgene kommer

I nær fremtid vil vi se fremveksten av en ny menneskerase. Cyborgs; krysningen mellom mennesket og maskin. 

Vi er godt på vei allerede. Vi kler oss stadig mer med teknologi. Smartklokker, smarttelefoner, smarte hodetelefoner, smarte briller og sensorer som vil bli brukt til å gjøre oss til en bedre utgave av oss selv, kombinert med kameraer, kunstig intelligens og 5G. Nå er disse produktene på vei inn i kroppene våre, og med det vil mennesket og maskin forenes – og tilkobles internett – på en måte som vil forandre menneskeheten for alltid. 

For kort tid siden tok jeg mitt første steg mot å bli en cyborg. 

Det digitale innovasjonshuset Epicenter i Oslo, arrangerte Chip´n´beer for sine medlemmer, og i den anledning hadde Eirik Norman Hansen og meg selv, blitt invitert til å snakke litt om fremtiden og da spesifikt om subdermal teknologi. Om teknologi-implantater i motsetning til teknologi vi kler oss med.

Og som en slags avslutning på det faglige, skulle jeg bli chippet – live på scenen. 

Abonner på YouTube-kanalen min nå

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Betale med hånden

Det jeg fikk “sprøyta” inn i meg var en liten kapsel. En sylinder på størrelse med et riskorn, som jeg kan kjenne er inne i hånda mi, og som vil lyse og blinke rødt når en mobiltelefon med en NFC-antenne nærmer seg. På samme måte som når du “tæpper” med mobiltelefonen din eller kredittkortet ditt for å betale. Eller kanskje enda bedre eksempel; når du bruker adgangskortet ditt for å låse opp døra til jobben din, eller logge deg på printeren og kopi-maskinen. 

Min chip, som er utviklet av det svenske selskapet Dsruptive, består av en “kanyle” i bioglass på 2 x 12 mm. Inne i “riskornet” ligger det en liten NFC (Near Field Communication)-antenne, et lite kretskort som blant annet kan lagre 2KB med data, og et LED-lys som indikerer “kommunikasjon”. Strømmen eller energien for å holde liv i chipen får den fra feks mobiltelefonen som blir brukt til å aktivere en gitt handling, som for eksempel å hente opp nettside som inneholder lenker til mine sosiale medier-kontoer. 

 

subdermal

 

Chip-en til Dsruptive kan også brukes til mye mer fornuftige ting, som blant annet til å:

 

Les også: Får en mikrochip i hånden: – Du kan bruke chipen som nøkkelkort og som betaling (Finansavisen)

Moro i dag. Livsviktig i morgen

I løpet av nærmeste fremtid vil det dukke opp nye utgaver av disse chip-ene fra Dsruptive. Chip-er som vil bli implantert nærmere ditt viktigste organ; hjertet. Og det kan blant annet bli svært nyttig for mennesker som bor langt unna leger, og da tenker jeg først og fremst på utviklingsland og ikke distrikts-Norge. Med en liten chip, kan de bruke en NFC-leser, fra sin smarttelefon for eksempel, til å lese av viktig helsedata, som kan så sendes til sin lege. 

Men det er selvsagt bare starten.

Tenk når den subdermale teknologi-utviklingen har blitt så god og billig, og dermed allment tilgjengelig at vi kan bli chippet med teknologi som er tilkoblet internett, og som kan varsle legen din eller sykehuset at du er i ferd med å bli alvorlig syk. At du holder på å få hjerteinfarkt før du faktisk merker det selv. De fleste dør ikke av hjerteinfarkt i dag, men av tiden det tar før dem får hjelp. 

Og når slik helseteknologi blir tilgjengelig, vil det bare være snakk om tid før dagens smartklokker, som er utstyrt med en rekke sensorer for å blant annet; 

Da trenger du ikke lenger å huske på å ha med en powerbank på teltturen din, for å lade opp smartklokken underveis.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Kunnskap og informasjon blir overflødig

Du har kanskje fått med deg Elon Musks selskap, Neuralink, som utvikler nettopp subdermal teknologi, og da i hjernen. I 2020 demonstrerte han deres teknologi i hjernen på griser, mens nå i år har forsøkene kommet til våre «brødre og søstre»; apekattene. Neuralink utvikler teknologi som en gang i nær fremtid vil kunne bli en integrert del av hjernen vår. Hensikten er å blant annet behandle hjernesykdommer, samt hjelpe mennesker som for eksempel har blitt døve, blinde eller lamme. 

Skummelt for noen, livsviktig for andre. Slik pacemakere i dag har reddet livet til mange. Og slik 3D-printede organer også kommer til å redde mange liv i fremtiden.

Teknologien er per dags dato mer moden, enn vi er moden for teknologien. Og det er ikke noe nytt, men en naturlig tilnærming og skepsis til det som er nytt og ukjent. Slik mange var svært skeptiske til for eksempel internett, så sent som ved inngangen til det nye millenniet. Det er sikkert mange som husker Leif Osvold sine berømte kronikker i Dagens Næringsliv, hvor han så sent som i 1999, kom med følgende bastante påstand; 

 

Internett vil aldri bli modent, vil aldri ta av og aldri bli et folkemedium. 

 

Spol frem til 2007 – bare 14 år siden – da daværende toppsjef i Microsoft, Steve Ballmer, mer eller mindre latterliggjorde Apple sin lansering av iPhone. En latterliggjøring og holdning som kostet Microsoft milliarder av kroner og et tapt omdømme, som de 14 år senere er (endelig) i ferd med å få tilbake. 

 

Fra science fiction til science fact

I dag teller vi 4,7 milliarder aktive internett-brukere i verden og nesten 6,4 milliarder smarttelefon-brukere. 

Spådommer om fremtiden tar nesten alltid feil. Enten for optimistiske eller for pessimistiske. I tillegg har vi, heldigvis, blitt litt mer forsiktige også. For det er ingen tvil om at teknologien også kan bli brukt i mot oss. 

På samme måte som mye av dagens teknologi-utvikling, subdermal eller ikke, blir utviklet for å redde liv, blir mye av teknologien også brukt til å ta liv. Skape mer effektive soldater, men også annen form for teknologi som kan ta livet av oss. Og det vi ikke må glemme, er at veldig mye av det som var science fiction i går, har blitt – eller er i ferd med å bli science fact i dag. 

Du så kanskje Bourne Legacy fra 2012, hvor hovedkarakteren skjærer ut en chip som har blitt implantert for å vite hvor han er – og til å bruke en drone til å drepe han. Det kan fort bli realiteten i morgen. 

I 2019 skrev jeg om enkelte skoler i Kina som har tatt i bruk pannebånd på sine elever for å overvåke hvor konsentrerte de er på skolen. Elevene har i tillegg fått implantert chipper i skoleuniformene deres, slik at skolen alltid kan vite hvor dem befinner seg. Og overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjenning, har blitt tatt i bruk for å kontrollere hvor mange ganger elevene ser ned i smarttelefonene sine eller hvor ofte de gjesper.

Den dagen pannebåndene kan erstattes med hjerne-implantater, vil det overraske meg stort om ikke Xi Jinping vil kreve at samtlige skal bli chippa med slik teknologi.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Blir vi utkonkurrert uten en chip?

Her hjemme vil vi sikkert riste på hodet og si at det aldri kommer til å skje i Norge. Eller Europa for den sakens skyld. I alle fall ikke før teknologien har blitt så bra at kunnskap i seg selv har blitt overflødig. At all kunnskap du måtte trenge – der og da – kan enkelt bli lastet ned fra nettet og inn i hjernen din. Hva gjør vi her i Norge da, hvis det viser seg at våre konkurrenter, våre fiender, våre naboland, utkonkurrerer oss på alle plan, rett og slett fordi teknologien har gjort dem så mye smartere? Hva skal post-olje og post-kunnskaps-Norge leve av da? 

Og kanskje enda viktigere; Hva med den informasjonen og kunnskapen som lastes ned i hjernene våre. Kan vi stole på at de vi får lastes ned er til å stole på? Og at informasjonen blir lastet ned fra aktører vi kan stole på? En ting er informasjon og kunnskap fra offentlige instanser. Hva med norske medier, plattformgiganter eller statssponsede hackere fra nasjoner vi ikke er alliert med?

Hvordan skal vi sikre oss mot at vi ikke blir «matet» med alternativ fakta, falske nyheter, propaganda og det som verre er? Og hvem skal få ansvaret for sikkerheten og hvem skal overvåke dem som får ansvaret for sikkerheten? 

Debattene fremover vil garantert handle om hvordan man skal regulere subdermal teknologi fremover. Hvem vi skal samarbeide med, hvem vi ikke skal få lov til å handle fra, for eksempel slik vi har sett med 5G-utstyr fra Huawei, med flere. 

Og de debattene må vi ta, før hver og en av oss har blitt koblet til internett, som de cyborgene vi kommer til å bli. 

Lykke til.