Jeg har ingen problemer med å betale for å lese nyheter digitalt, men dagens abonnementstrategi hemmer mer enn det fremmer.
Når noen deler en artikkel fra en avis ut på sosiale medier som på Facebook, Twitter, LinkedIn eller Google+ så har det en verdi. Facebook er nå landets største mediekanal og når snart 80 prosent av den norske befolkningen. Veldig stor andel av norske og utenlandske nyheter når ut til sitt publikum nettopp fordi de blir spredt via sosiale nettverk – primært Facebook og Twitter. I følge en fersk nyhets-analyse utført av Marco Toledo Bastos ved Duke University dukket hele 86% av artikler fra The Guardian opp på Facebook og 96% på Twitter. For aviser som allerede sliter med et fallende opplag, fallende annonsesalg og oppsigelser av journalister, har sosiale medier blitt kritisk for en bærekraftig presse. Det bør også gjenspeiles i hvordan avisene tar seg betalt for å kunne lese nyhetene deres.
Les også: 2014 – The Year of the Paywall
Det er flere måter å ta seg betalt for nyheter levert på digitale plattformer. Aftenposten har lagt opp til en modell hvor du kan lese et gitt antall artikler hver uke før du må betale. Andre har valgt å legge enkelte artikler ut uten å ta seg betalt for det, mens den tredje utgaven er at alt ligger bak betalingsmuren, slik Dagens Næringsliv nå har valgt å gjøre.
Ulempen med dagens betalingsløsninger er at vi som skal lese nyheter vil måtte forholde oss til veldig mange forskjellige abonnementer og abonnementsløsninger. SPID-løsningen til Aftenposten, som er en del av Schibsted-konsernet, er et steg i riktig retning da løsningen vil inkludere flere nyhetskilder enn bare Aftenposten. Naturlig nok dekker løsningen kun Schibsteds egne aviser og tjenester. Vil jeg lese nyhetene til Dagens Næringsliv må jeg tegne et nytt abonnement, og finner jeg en artikkel i Sandefjords Blad jeg har lyst til å lese – for det er der jeg kommer i fra – må jeg belage meg på et tredje. Når Cecilie Thunem Saanum er på «trykk» i Fædrelandsvennen og deler artikkelen med meg på Facebook, kan jeg risikere å måtte opprette et fjerde abonnement for å få lest artikkelen – om ikke bare for de neste 24 timene. Tungvindt og håpløst, og da ender det opp i de fleste tilfeller med at jeg ikke leser. Det er ikke verdt innsatsen (og pengene) for å få tilgang til en enkel artikkel.
Jeg vil ha «avis-penger»
Jeg ønsker ikke å abonnere på 10 eller 20 forskjellige aviser, men det kan godt hende at jeg har lyst til å lese enkelte artikler fra så mange som 50 til 100 forskjellige aviser i løpet av en måned. Alt ettersom hva de skriver om, og hva jeg blir anbefalt å lese via mine relasjoner i sosiale medier, og de har det blitt mange av i løpet av årens løp.
Hva om jeg kunne opprettet en konto som «koblet» meg mot alle landets aviser. Her kunne jeg overføre så mye penger jeg ville. Penger som skal brukes som «avis-penger». I stedet for å betale et fast beløp hver måned vil jeg i stedet betale «on demand». Hvis jeg så delte artikkelen ville jeg få litt «avis-penger» tilbake, og basert på hvor mange som klikket på den artikkelen jeg delte ville jeg få ytterligere «avis-penger» i kick-back. På den måten vil de som deler mye – og som på den måten bidrar til at flere betaler for å lese avisens artikler få igjen for «innsatsen».
Deling skal lønne seg
Det vil være en win-win for alle involverte parter. Artikler fra en avis jeg ellers ikke ville valgt å abonnere på (det er uaktuelt å betale 100 prosent for en vare som jeg kanskje kun bruker et par prosenter av) kan jeg nå betale for å lese, samtidig som artikkelen vil koste meg mindre ved at jeg deler den, og enda mindre hvis mange av mine forbindelser leser artikkelen – fordi jeg først valgte å kjøpe den, dernest å dele den videre.
Rent teknologisk er dette fullt mulig, men det forutsetter selvsagt at alle avis-husene samarbeider, og det er vel der slaget vil stå. Schibsted vil ha sin løsning, Amedia sin, Dagens Næringsliv, osv. På samme måte som Apple, Google og alle andre bygger sine økesosytem vil nok avis-husene ha sine. Jeg spør meg derimot om det er den smarteste løsningen fremfor å gå for en universiell betalingsløsning som kan fritt brukes på tvers av alle aviser og enheter. En slags «betalings-cloud-tjeneste» for nyheter.
Hva tenker du om en slik løsning?
Kunne du tenkt deg «avis penger» og ville du vært villig til å betale per artikkel, og så få rabatt basert på at du delte den videre, og ytterligere rabatt basert på hvor mange som leste artikkelen du delte?
I mellomtiden får vi nøye oss med å lese om annonsefall, kostnadskutt og nedskjæringer i norske avishus.
Denne bloggposten er publisert som kronikk i BT.