Sesongavslutning: Bekymret teknologioptimist

Året så langt må sies å ha vært en utrolig og en urolig tid, men når jeg ser på utviklingen vi har vært vitne til i løpet av det siste halve året, er jeg samtidig full av håp.

Nå har jeg kommet til veis ende for det som må sies å ha vært en utrolig og en urolig tid og derfor også en spennende sesong for «Teknologitrender». Det har i stor grad handlet om kunstig intelligens, og nå i det siste om at de teknologiske fremskrittene som ser ut til å akselerere oss mot singularity. Selv om jeg har diskutert det etiske og moralske relativt til selve utviklingen, har jeg nok aldri brukt like mye tid til å filosofere. Og i alle fall ikke om hvordan vi som menneskehet snart kan forlate vår biologiske legeme, til fordel for en heldigitalisert fremtid, hvor vi har evig liv i skyen. 

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Den siste sesongen har selvsagt handlet mye om generativ kunstig intelligens. Vi har sett hvordan OpenAI sin lansering av ChatGPT fanget oppmerksomheten til folk over hele verden, med dens potensiale til både å forme oss til bedre versjoner av oss selv, redde planeten, men også til potensielt å bidra til menneskehetens undergang, ved å manipulere oss til at vi til slutt utrydder oss selv. 

Det er lett å la seg fascinere og bli blendet av all den nye fantastiske teknologien, og ikke minst alt det spennende vi har fått anledning til å leke med og utforske i løpet av årets første halvår. Men til tross for alt det morsomme vi kan skape ved hjelp av blant annet generativ kunstig intelligens, vil jeg understreke viktigheten av å ta en pause fra den. Jeg tror det bare blir viktigere og viktigere å prioritere tid til å oppleve den fysiske verden rundt oss. Prioritere tid til å bevege oss, til å virkelig leve i nuet. Til å oppleve virkelig alle aspekter av det å være et menneske. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Det betyr ikke at jeg støtter oppropet for mindre skjermbruk i skolen. Skjermen er ikke problemet – det er måten skolene og undervisningen fungerer på som er utfordringen. Det er heller den overdrevne skjermbruken på fritiden, for eksempel på sosiale medier, som bekymrer meg. Jeg er bekymret for debattklimaet, personvernet og sikkerheten, spesielt med tanke på plattformer som TikTok og land som Kina. Jeg er bekymret for den mentale helsen til de unge, hvis sannsynligheten for depresjon øker i takt med deres bruk av sosiale medier. At vi da har en justisminister som er så kåt på TikTok-berømmelse at hun først juger i flere måneder i Stortinget for så å kjøpe seg en egen smarttelefon, med det eneste formålet å kunne være på TikTok, bekymrer meg.

Da blir det ikke bedre av at vår finansminister skryter av at hans minste jente er på TikTok selv om hun ikke er gammel nok, men forklarer det med at “folk over 40 må forstå at sosiale medier har kommet for å bli”. Samtidig som man nå skal reversere utdanningen til å bli mer cellulose-basert. Og på toppen av det vil enkelte partier at all AI i det offentlige skal forbys. Uvitenhet bekymrer meg. Viktige beslutninger som får stor innvirkning på vår fremtid, vår konkurransekraft, vår innovasjonsevne og vår velferd, når beslutningene er basert på manglende kunnskap og forutinntatte og feilaktige holdninger. 

Samtidig er jeg også bekymret for den økende makten teknologiselskapene får til å forme fremtiden og utviklingen. Jeg håper virkelig ikke Meta og Apple lykkes med sine briller. Vi trenger virkelig ikke mer teknologi som fører til at vi sitter enda mer stille. At vi isolerer også enda mer bak en skjerm – eller enda verre – bak skjermer plassert mm foran øynene våre. Sosiale medier har vist seg å være en ønskebrønn for konspirasjonsteoretikere, for individer, selskaper og nasjoner som vil spre propaganda og skape splittelse, polarisering og svekket tillit til både hverandre og demokratiet som sådan. 

På den ene siden håper jeg på et sterkt EU som viser vei for resten av verden i hvordan teknologi bør reguleres for en trygg, ansvarlig og bærekraftig fremtid. Samtidig frykter jeg for at et sterkt regulert EU vil være hemmende for vår vekst og ikke minst innovasjonstakten i konkurranse med USA og Kina. Jeg er en teknologioptimist, men jeg er mer usikker på menneskeheten. Løsningen er at vi ikke bare må planlegge for det beste, men også forberede oss på det verste. 

Teknologi i seg selv er verken god eller ond, den er et verktøy, en forlengelse av oss selv. Den reflekterer hvem vi er, våre verdier og våre beslutninger. Derfor må vi stille kritiske spørsmål, vi må utfordre teknologigigantene, vi må kreve innsyn og vi må regulere. Vi må sikre at teknologiutviklingen er til det beste for oss alle, og ikke bare et fåtall. 

Når jeg ser på utviklingen vi har vært vitne til i løpet av det siste halve året, er jeg samtidig full av håp. Vi har tatt enorme sprang fremover, og potensialet for fremtiden er enormt. Men det er også grunn til forsiktighet og nøkternhet. Teknologien utvikler seg raskt, og vi må holde tritt. Vi må forstå hva den betyr for oss, hvordan den kan påvirke livene våre og samfunnet som helhet. Og det er blant annet det jeg håper jeg kan bidra litt til med, blant annet med “Teknologitrender”. Det er viktigere enn noen gang å stille kritiske spørsmål, utfordre status quo og ikke bli ignorante og late. La oss være modige, nysgjerrige og fremfor alt, la oss være mennesker. Mennesker som bruker teknologi, ikke mennesker som blir brukt av teknologi.

Takk for at du har blitt med meg så langt.

Håper du får en fin sommer og sommerferie, og så sees og høres vi igjen i august.