Rema 1000

Riktig med ris for Rema 1000 sin ris?

Risen til Rema 1000 får kraftig kritikk i TV 2-programmet Matkontrollen. Men er det Rema 1000 som har «svindlet» med risen eller Matkontrollen som sikrer sin dramaturgi?

Ris på baken av Matkontrollen

Rema 1000 fikk nylig «smake» på den objektive og uavhengige journalistikken. I TV 2 programmet Matkontrollen, avslørte programleder Solveig Barstad, at Rema 1000 sin egen basmati-ris inneholder 26 % annen ris. Til Medier24 kritiserer den samme Solveig at Rema 1000 nekter å stille til intervju, vil ikke snakke med TV 2 på telefon og sender TV 2 skriftlige tilsvar som de krever at skal «siteres i sin helhet».

Rema 1000 på sin side, anført av kommunikasjonsdirektør Mette Fossum, skriver – som et tilsvar på kritikken i Medier24–  at TV 2 primært ikke er opptatt av å belyse en sak, men av å drive dramaturgi i en tv-sending.

Rema 1000 har bedt om «batchnummer» på risen for å utføre egne undersøkelser, men har ikke fått vite dette. De hevder også at de ikke har fått spørsmål fra Matkontrollen.

Hvem skal man tro på?

Forholder man seg utelukkende til Matkontrollens TV-program og kritikken programleder Solveig Barstad kommer med i Medier24, er det fristende å tro at Rema 1000 er på «tynn is». Og sannsynligheten for at det er flere som har fått med seg TV-programmet, enn kommentaren i Medier24 fra kommunikasjonsdirektøren i Rema 1000, er også stor.

 

 

Derfor er det grunn til å tro at de fleste av oss er av den oppfattelsen av at Rema 1000 har «svindlet oss», slik reportasjen omtaler dette avviket på 26 prosent som.

 

 

Passer det ikke inn i narrativen?

Matkontrollen har sin historie. Og Rema 1000 har en annen. Hvem skal vi så tro på? De redaksjonelle mediene skal jo «informere borgerne, gi kunnskap og informasjon om folks rettigheter; å avdekke ulovligheter og beskytte folk fra korrupsjon gjennom den såkalte vaktbikkje-funksjonen», kan vi lese i Store norske leksikon.

Journalistikken skal være objektiv, fri fra bindinger, kommersielle interesser og skjulte dobbeltroller. Den skal belyse en sak fra flere sider. Og kritikk skal kunne imøtekommes.

Rema 1000 skal altså kunne svare på kritikken. Det ser det også ut til at Rema 1000 har fått anledning til. Men kunne det hende at svarene Rema 1000 kom med ikke passet inn i TV-programmets (ønskede) narrativ? Inn i deres dramaturgi, som Mette Fossum i Rema 1000 hevder i sin kommentar i Medier24?

Litt i avisen, alt på bloggen

Jeg skal ikke påstå at det er tilfelle her. Men erfaringer fra mediene, tilsier at det ofte er tilfelle. Mediene har ofte «pekt ut» den retningen de ønsker at saken deres skal ha. Støtter ikke svarene de får tilbake fra dem de ønsker å rette sin «pekefinger» mot,  blir ikke saken like «klikk vennlig».

Det har jeg opplevd selv ved flere anledninger, men også registrert fra andre.

Som for eksempel da Anita Krohn Traaseth i 2014 ble stilt en rekke spørsmål fra Dagens Næringsliv i en sak som ble dekket over 2 hele sider i papiravisen. «Sjefene mediene elsker» het saken.  Narrativen her handlet om hvorvidt det var positivt for et selskap at sjefen var så synlig i mediene. Anita hadde svart omfattende på en rekke spørsmål journalisten hadde stilt, men bare et kort sitat ble brukt. De øvrige svarene «matchet» ikke vinklingen journalisten hadde «pekt» ut.

Løsningen for Anita Krohn Traaseth, ble at hun la ut en bloggpost (bloggen er nå lagt ned) som inneholdt alle spørsmålene og svarene. Svar som bekreftet at i tilfellet HP Norge og synligheten til Anita Krohn Traaseth, hadde vært svært positivt for selskapet.

Jakten på «klikk«

Det er lettere å få gode seer- og lesertall hvis «storyen» sjokkerer, forarger, irriterer og kritiserer. «Krig selger bedre enn kjærlighet» som jeg bruker å si. Vi tiltrekkes mer mot det negative enn det positive. Derfor – uten at jeg har belegg for å påstå det – kan det tenkes at saken fra Matkontrollen ikke hadde vært like «sjokkerende» hvis Rema 1000 hadde fått testet «batchnummeret» på den rispakken som var omtalt. Det kan jo tenkes at narrativen hadde endret seg om Rema 1000 fikk «på trykk» hele sine sitater.

Her forstår jeg også Rema 1000 godt. Det ville i alle fall ikke vært første gangen et sitat hadde blitt tatt ut av kontekst for eksempel.

Eksempler på sitater tatt ut av kontekst er det mange av. Titler som skal «trigge» oss til å klikke er det kanskje enda flere av. De forekommer daglig i de redigerte mediene. Tilrettelagt for at sannsynligheten for at vi skal «trigges» og således klikke, skal øke.

Tøffe krav fra Obama

Slik som for eksempel denne saken her fra TV2.no fredag morgen;

 

Rema 1000

* Skjermdump fra forsiden til TV2.no fredag 28. september. Klikk på bildet for å gå til saken.

 

Her vil jeg påstå at TV 2 legger opp til at vi skal oppfatte det slik at Barack Obama krevde mye. Klikker du deg derimot inn på saken, kan vi lese (ganske langt ned i saken) at Obamas krav var svært beskjedne. TV 2 skriver faktisk at det spesielle var egentlig hvor lite han krevde; Han ville bli servert te. Og så ville han ha en egen vannkoker.

That’s it. 

Hvor mange hadde klikket på saken om tittelen var mer i retning av at «Obama hadde ingen krav da han kom til Norge»?

Ikke like sjokkerende. Ikke like «klikkvennlig«

Kan det være at innslaget til Matkontrollen ikke hadde vært like «sjokkerende» hvis det hadde vist seg at det «batchnummeret» til Rema 1000 sin ris hadde hatt sin «naturlige» forklaring? Kan det være noe i Mette Fossums kommentar om at TV 2 primært ikke var opptatt av å belyse saken, men å eie narrativen og sikre sin dramaturgi?

Min erfaring – fra både egne og andres opplevelser – er at det ofte er tilfelle. Passer ikke svarene den «retningen» mediene har pekt ut, øker sjansen for at svar utelates. Eller at de redigeres og reduseres. Eventuelt at saken droppes helt og holdent. Fordi den ikke vil «klikke» like godt. Den vil ikke sjokkere i like stor grad.

Nå hevder jeg på ingen måte at det er tilfelle i denne saken. Selv om Rema 1000 påstår det.

Men om så var tilfelle, ville det ikke vært første gangen. Kan vi stole på at all journalistikk er «fri, uavhengig og objektiv»?

Hva tror du? Er det Rema 1000 som har «svindlet» med risen eller er det Matkontrollen som sikrer sin dramaturgi?

 

Rema 1000 som jukser eller Matkontrollen som sikrer sin dramaturgi?

 

Bilde: Skjermdump fra TV 2-programmet Matkontrollen på TV 2 Sumo