Nordmenn blir sjeldent beskyldt for å være tidlig ute, proaktive, offensive eller innovative – så fremst det ikke handler om olje, Tesla eller teknologiforbruk.
Nordsjødykkerne på 70-tallet var offensive og proaktive. Prisen var også høy. Risikoen disse dykkerne tok var for høy for mange. Avkastningen ser vi i dag. Jeg klager ikke. Det er et privilegium å bo i et av verdens rikeste og beste land. Det har også sin pris. Sovepute blir oljeformuen vår ofte omtalt som. Vi fornyer oss ikke, men vi innoverer ikke, vi bare forbruker. Norge fortsetter å pumpe ingeniører og teknologi inn i oljesektoren, og sammen med kapitalkåte meglere og investorer fremstår Norge som en verdensledende nasjon innenfor olje- og oljerelatert industri. Samtidig øker bekymringen (noe den har gjort i en årrekke) for hva Norge skal leve av etter oljen. Teknologi blir i stor grad «pushet» frem som vår neste olje, mens Telenor-sjefen Baksås ber Norge satse på miljø etter oljen.
Uavhengig av hva det måtte bli, ligger i stor grad vår utfordring i egen evne til å endre vårt forhold til nettopp endringer. På den ene siden er Norge kjent for å være tidlig ute med å kjøpe oss ny teknologi. Vi er en teknologi-kåt nasjon som konsumerer Teslar, iPhones, iPads og annen avansert teknologi over «en lav sko«. På den andre siden er vi samtidig godt kjent for å være passive og reaktive når det kommer til å utnytte mulighetene teknologien muliggjør i forhold til å styrke vår egen konkurransekraft. Det er det flere bransjer og virksomheter som kjenner på kroppen i dag.
Nordmenn er (dessverre) sinker
I januar 2011 skrev jeg at Norge og norske bedrifter er sinker på det meste og viste til en rekke eksempler fra midten av 90-tallet og frem til i dag. Så tidlig som i 2010 skrev jeg om at iPad-er og mobile enheter ville kannibalisere en rekke etablerte bransjer. Musikkbransjen hadde allerede på det tidspunktet begynt å merke seg konkurransen fra Internett i form av Spotify og andre strømmetjenester som begynte å ta over for CD- og DVD-plater. Videre ville avisbransjen merke på alvor overgangen fra papir til pixel, bøker ville i større grad ville bli lest på nett- og lesebrett og netthandelen ville vokse raskere enn den fysiske. For fire år siden begynte virkelig mobile enheter å skaffe seg et kraftig fotfeste hva gjaldt bruk av Internett. Til tross for helt åpenbare endringer i hverdagen vår fortsatte de fleste bedrifter å forholde seg til hverdagen slik den var – en slik de skulle ønske den var, og ikke slik den var i ferd med å utvikle seg til. Responsen var i stor grad preget av reaktive handlinger, eller direkte fornektelse av det uunngåelige. Fasiten ser vi i dag, i enkelte bransjer i større grad enn hos andre.
Mange begynner å få dårlig tid
Schibsted og de andre mediehusene har dårlig tid hvis de skal kunne ta opp kampen mot Facebook og Google hva gjelder det våre annonsekroner. Norske initiativ har så langt ikke klart å ta opp kampen mot Netflix, HBO og andre internasjonale strømmetjenester. Og hva gjelder strømming av video tror nok mange av oss at vi er «langt fremme», mens realiteten viser det helt motsatte. I en fersk undersøkelse ligger vi nordmenn faktisk på 19. plass når det kommer til hvordan vi benytter oss av Internett til å strømme TV-innhold.
Den norske musikk-strømmetjenesten WiMP har på ingen måter klart å bli en skikkelig konkurrent til Spotify. Til tross for at 7 av 10 nordmenn strømmer musikk i dag, er det kun 1 av 5 som bruker WiMP. Selskapet har så langt i år tapt millioner av kroner og står i fare for å miste over 100,000 av sine kunder. Samtidig ruster Apple og Google kraftig opp sine satsninger. Var konkurransen tøff i går, kommer den til å bli enda tøffere i morgen. På netthandelsiden ser det heller ikke så mye bedre ut, selv om det er større mulighet for lys i den tunnelen. Internetthandelen vokser kraftig – 9x raskere enn butikkhandelen, men veksten er størst for utenlandske aktører som Amazon. Den amerikanske giganten er i ferd med å bli «synonymt» med Internetthandel, slik Spotify er det for musikkstrømming, Netflix for videostrømming, Google for søk og Facebook for sosiale medier.
På forlagssiden har det også gått trått. De norske forlagene har tilsynelatende vært først og fremst opptatt av å sikre egne interesser enn å bruke teknologien til å skape nye forretningsområder. Den norske bokloven la på mange måter opp til at teknologi først og fremst skulle benyttes til å «beskytte» seg mot de utenlandske gigantene som Amazon, Apple og Google. Nå som ebøker virkelig begynner å «ta av» i Norge ser det derimot ut til at pipen har fått en ny tone. eBok.no som eies av Schibsted har vokst den siste tiden med over 30 prosent hver måned, men veksten tok seg opp ytterligere fra juni til juli, og endte opp med 60 prosent i vekst.
Manglende kultur og kapital
Det symptomatiske her er at vi nordmenn først reagerer når vi kjenner trusselen skikkelig på kroppen – ikke fordi vi vil, men fordi vi må. Vi reagerer først når smerten har blitt stor nok, og når eksistensen vår (litt hardt å ta i kanskje) trues. Sjeldent proaktivt. Vi har tilsynelatende ikke kulturen eller kapitalen til det. Best er ikke så viktig, passe bra er godt nok. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Alle skal med. Rekken av ordtak som fremmer middelmådighet er det mange av i Norge. Nå begynner derimot mange selskaper og bransjer å få dårlig tid til å lykkes med sine omstillingsprosjekter. Verden har blitt mindre med Internett og teknologi. Endringene inntreffer raskere med Internett og teknologi, og konsekvensene av «dårlig timing» får større ringvirkninger.
«Alt» virker til å være i endring om dagen, og endringene er fundamentale. Fra hvordan vi leder og ledes, hvordan vi kommuniserer og konsumerer. Teknologien er der, den har vi råd til, men det vi ikke har råd til, er å ignorere hvordan utenlandske selskaper og aktører benytter seg av teknologien i et hurtigere tempo enn oss til å skaffe seg konkurransefortrinn, øke sine markedsandeler og tilegne seg nye markeder. De omfavner teknologien på en langt mer offensiv og proaktiv måte enn hva vi gjør. Vi er avventende, på mange måter skeptiske, passive – reaktive. Det kommer til å kunne koste mange selskaper og dermed norske arbeidsplasser dyrt.
Norge trenger en oppvekker, et skikkelig kulturendringsprosjekt på nasjonalt nivå. Vi vet at vi ikke kan leve i all evighet av oljen, vi vet også at vi er sinker.
Det må vi gjøre noe med, og det så raskt som mulig.
