
Lydopptak fra TikTok-møter avslører at Kina har full tilgang til den populære sosiale medier-appen
Karakteristikkene for et godt partnerskap er mange. Tillit er en av dem. Forhåndsreglene den norske delegasjonen måtte ta før de dro til Kina, bærer preg av alt annet enn et partnerskap myntet på tillit.
Forestill deg at forholdet til din bedre halvdel er basert på at du ikke har noe personvern. At alt du gjør vil bli overvåket. At du ikke må finne på å legge fra deg datamaskinen din eller logge deg på jobbens nettverk fra hennes/hans maskin. At forholdet ikke er basert på tillit. At åpenhet vil kunne straffe seg og at det bare er den ene parten som vinner på at dere er sammen.
Ville du inngått et slikt partnerskap? Ville du gitt avkall på alt du står for og tror på? Det ville ikke jeg. Men det ville Norge. Med Kina.
Det kom helt klart og tydelig frem av de forhåndsreglene næringslivsdelegasjonen måtte akseptere, da de dro til Kina sammen med Innovasjon Norge, for å signere partnerskapsavtaler.
– Tillit er den viktigste ressursen i samfunnet vårt
Ordene kommer fra Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese. I tilfellet Kina og alle pengene Norge skulle få ut av kontraktene man skulle signere, var tillit åpenbart ikke på bordet. I likhet med Kinas «avslappende» forhold til menneskerettigheter, patenter og konsentrasjonsleire.
I likhet med Norges delegasjon, skal jeg ikke «gå videre» med de tre siste punktene, men ta med meg tillit inn i hva som må karakteriseres som grunnleggende «pilarer» i det som kan kalles et partnerskap – både på privaten og i næringslivet. Karakteristikker Norge måtte «kaste over bord» før de satt seg på flyet ned Norges største asiatiske handelspartner.
Dette er bare eksempler på 5 karakteristikker. Det finnes selvsagt flere.
I Norge-Kina-forholdet er jeg litt usikker på om forutsetningene er på plass for et vellykket partnerskap. En ting er størrelsesforholdet. Kina er nok mindre avhengig av Norge, enn det vi er av dem. Norges befolkning er 0,4% av Kinas.
Har begge parter investert like mye i dette partnerskapet? Men kan man stole på at partnerskapet er bra – for begge parter – når man ikke kan stole på motparten? Når du vet at den “andre siden” overvåker og hacker deg, så fort du setter foten på innsiden av døren?
I forholdet Kina og Norge, er det så skjevfordelt som det kan bli. Norge har alt å tape og er villig til å gi avkall på «alt«. Alt hva vi står for som nasjon. Alt vi tror på.
Jeg fikk oversendt fra en kilde, de sikkerhetsanbefalinger ansatte fra Innovasjon Norge måtte ta, i forkant av reisen deres til Kina. Anbefalingene kommer fra NSM og PST og tar for seg hva man bør gjøre før, underveis og etter et besøk til folkerepublikken Kina.
Før reisen:
Underveis på reisen:
Når du kommer hjem:
Ikke mye som minner om et godt partnerskap basert på tillit, åpenhet og moral. Og ikke nødvendigvis like givende for begge parter. Ei heller tro på at den andre part vil føle seg beskyttet. Her besitter den ene parten all makt, mens den andre må «logre» etter beste evne. Ikke nødvendigvis de beste forutsetningene for et fruktbart, langsiktig partnerskap.
Bilde: chuttersnap via Unsplash