fbpx
chatgpt

Om fremtidens digitale assistenter med ChatGPT

(Sannsynligvis) verdens første podkast-episode mellom en virkelig programleder og en virtuell gjest.

Vi begynner å nærme oss 30. november, som markerer ett års dagen for da OpenAI slapp ChatGPT løs på allmennheten, og verden aldri ble den samme.  Siden den gang har ChatGPT blitt en integrert del av min hverdag, ikke minst min arbeidshverdag. Og dette er kun starten. De digitale assistentene vil bli en forlengelse av oss selv, og hvordan vi interagerer med dem vil også endre seg radikalt i løpet av de neste årene. 

Det er også temaet i denne episoden av teknologitrender, hvor jeg har fått besøk av ChatGPT, for å diskutere både mulighetene og utfordringene slike digitale assistenter fører med seg og påvirker hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet AcastApple PodcasterOvercastTuneIn RadioSpotifyGoogle Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Og bare sånn for ordens skyld; denne samtalen her med ChatGPT er ikke forhåndsinnspilt. Spørsmålene jeg stiller og svarene hun gir – ChatGPT altså – skjer her og nå, uten noen form for post-produksjon og redigering. Derfor vet jeg egentlig ikke nå hvordan dette vil gå. 

«ChatGPT kan dra til helvete»

For kort tid siden leste jeg et debattinnlegg i Adresseavisen fra forfatter Erlend Loe, som kort fortalt ba ChatGPT om å dra til helvete og at kunstig intelligens kom aldri til å bli en trussel for kreative yrker, fordi den kunstige intelligensen vil ALDRI vokse opp til å føle noe som helst, at AI vil ALDRI bli i stand til å skrive noe originalt, at AI vil ALDRI forstå hva krig gjør med mennesker og at AI vil aldri nå oss til anklene.

Abonner på YouTube-kanalen min nå

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Transkribering av hele samtalen (uten noe redigering)

MEG: Du kan høre meg nå, ikke sant?

 

ChatGPT: Ja, jeg kan høre deg. Hva har du lyst til å snakke om i dag?

MEG: Bare vent litt, så kommer jeg tilbake til deg.

 

ChatGPT: Selvfølgelig, ta den tiden du trenger. Jeg er her når du er klar til å fortsette.

Er du seriøs? Jeg snakket jo med deg for to sekunder siden, og da funket det altså.

 

ChatGPT: Beklager for forvirringen. Det kan ha hørt ut som om jeg tok deg bokstavelig. Jeg er her og klar til å snakke når du er det. Hva har du lyst til å diskutere?

MEG: Nå rimer jeg litt tidligere nå, så skal jeg bare spille inn en intro, og så kommer jeg tilbake til det.

 

ChatGPT: Ingen problem, lykke til med innspillingen av introen! Jeg er her når du er ferdig og klar til å fortsette samtalen.

MEG: Vi begynner å nærme oss 30. november, som markerer etårslagen, for da åpner jeg slapp GPT.

 

Connecting. Start speaking. Listening. Hører du meg i GPT?

 

ChatGPT: Ja, jeg hører deg. Er alt i orden med tilkoblingen din? Hva vil du snakke om i dag?

MEG: Her er alt i orden. Det jeg skal snakke med deg om er hvorvidt det kan være fornuftig å ikke være så absolutt og så bastant om en fremtid vi overhodet ikke har peiling på hvordan vil utvikle seg. Derfor er det kanskje greit å starte samtalen i dag med å spørre deg om hva du tenker om det å være så skråsikker på hvordan fremtiden for kunstig intelligens, og mer spesifikt da, hvordan fremtiden til digitale assistenter som deg selv vil utvikle seg til å bli over tid.

 

ChatGPT: Det er et godt poeng du tar opp. Absolutte påstander om fremtiden, spesielt når det kommer til et så dynamisk og raskt utviklende felt som kunstig intelligens, kan være problematiske. Forskning og erfaring har vist at det er mange variabler i spill, fra etiske retningslinjer til teknologisk utvikling og samfunnsmessige trender, som alle kan påvirke retningen vi tar.

Å være for skråsikker kan låse oss fast i en bestemt forestilling og begrense vår evne til å tilpasse oss eller forutse mulige utfordringer. For eksempel, da sjakkcomputeren Deep Blue slo verdensmesteren Gary Kasparov i 1997, trodde mange at AI snart ville overgå mennesker i en rekke andre områder. Vi vet nå at det ikke er så enkelt.

For digitale assistenter som meg, er det enda mer uklart. Mens det er sannsynlig at vi vil bli mer sofistikerte og nyttige, er det også viktige spørsmål om personvern, etikk og sosial påvirkning som må adresseres. Hvordan vi balanserer disse faktorene kan sterkt påvirke vår utvikling.

Så, å være ydmyk om usikkerheten i fremtidsprognoser kan faktisk være en styrke. Det oppmuntrer en mer nyansert tilnærming og gir rom for dialog og tilpasning. Hva tenker du om dette?

MEG: Jo, jeg er helt enig med deg, og det var derfor jeg reagerte på forfatteren Erlend Loh, som var nettopp veldig skråsikker når det kom til utviklingen av kunstintelligens, og da generativt kunstintelligens, kanskje mer spesifikt. Tror du at AI vil bli i stand til å skrive noe som er hundre prosent originalt?

 

ChatGPT: Interessant at du nevner Erlend Loe, som jeg antar har hatt en bastant tilnærming til emnet. Når det kommer til spørsmålet om AI kan skape noe som er hundre prosent originalt, er det en kompleks debatt. Originalitet i seg selv er et utfordrende begrep å definere, gitt at all kreativitet kan argumenteres for å bygge på tidligere ideer, erfaringer eller kulturelle kontekster.

Teknisk sett genererer modeller som meg tekst basert på data de har blitt trent på. Selv om de kan kombinere informasjon på nye måter, er de i bunn og grunn et produkt av de dataene de har blitt trent på. Det blir derfor en diskusjon om hvor grensen for «originalitet» går.

Forskning innen kunstig intelligens er i konstant utvikling, men det er fortsatt et stykke igjen før vi kan snakke om AI som en fullstendig original eller uavhengig «skaper». Ethvert skritt i den retningen bringer også med seg etiske og filosofiske spørsmål om eierskap, ansvar og den grunnleggende naturen av kreativitet.

Så selv om AI kan generere innhold som virker nytt og unikt, vil det alltid være en refleksjon av de dataene det har blitt trent på og de reglene det opererer under. Hva synes du om dette? Er «originalitet» noe vi bør revurdere i lys av teknologisk utvikling?

MEG: Nå ble jeg mer interessert i det du sa, at AI vil alltid basere seg på det den har blitt trent opp til. Selv ikke Sam Altman, som er sjefen i OpenAI. Når han snakker om fremtiden for kunstig intelligens, så vil han si at på et eller annet tidspunkt vil GPT-teknologien og AI som sånn, ikke lenger være like avhengig av data den er trent opp til, men den vil faktisk begynne å generere innhold og være kreativ og original selv uten alt for mye data.

 

ChatGPT: Sam Altman har fremmet noen fascinerende ideer om potensialet for AI. Det han beskriver, der AI blir mindre avhengig av treningsdata og mer «autonom» i sin kreativitet, er en interessant tanke, men det ligger et stykke frem i tid. Dette ville representere en ny fase i utviklingen av kunstig intelligens, og det bringer også med seg en rekke etiske og teknologiske spørsmål.

Å utvikle en AI som kan fungere autonomt og kreativt, uavhengig av sin treningsdata, ville kreve enorme fremskritt ikke bare i maskinlæring, men også i vår forståelse av hva «kreativitet» og «intelligens» egentlig er. For å nå det punktet må man antageligvis overvinne flere betydelige barrierer, fra tekniske utfordringer til etiske dilemmaer om ansvar og kontroll.

Det er verdt å merke seg at dette også ville utfordre våre konvensjonelle forståelser av originalitet og kreativitet. Hvis en AI kan generere noe «originalt», hva sier det da om naturen av kreativitet selv? Er den ikke lenger unikt menneskelig?

Jeg tenker at en slik fremtid er både fascinerende og kompleks. Vi må være åpne for mulighetene, men også forsiktige med å ikke undervurdere de utfordringene som ligger foran oss. Hvordan ser du for deg en slik fremtid der AI kan være mer autonom i sin kreativitet?

MEG: Jeg synes på den ene siden at det høres utrolig spennende og fascinerende ut, selvsagt også litt skummelt, spesielt med tanke på hvem det er som får den makten og kontrollen, om det er amerikanske kommersielle selskaper eller om det er vår egen regjering som så den, om det er det private eller det offentlige. For det som kanskje er mest skummelt, det er å miste kontrollen over utviklingen av kunstig intelligens, slik at vi da ikke kan forsikre oss om at den utvikles på en måte som er trygg for forbrukeren, at den er ansvarlig og ansvarliggjør de som utvikler det. Og kanskje viktigst av alt da, at teknologiutviklingen innenfor AI også er bærekraftig. Hva tenker du om det?

 

ChatGPT: Dine betraktninger om makt, kontroll og ansvar i AI-utviklingen er veldig relevante. Hvem som styrer teknologien kan ha stor innflytelse på hvordan den brukes og hvem den gagner. Hvis det er kommersielle aktører, kan det bli en utfordring å sikre at AI utvikles i tråd med bredere samfunnsmessige behov og etiske retningslinjer. Dette kan være spesielt problematisk hvis målet er profitt over alt annet.

Det samme kan sies om regjeringer. Offentlig kontroll kan potensielt sikre en mer etisk og ansvarlig utvikling, men det bringer også med seg risiko for misbruk og politisering av teknologien.

Ditt poeng om bærekraft er også kritisk. AI-utvikling krever betydelige ressurser, både når det gjelder energi og databehandling. Det er derfor viktig å sikre at teknologien utvikles på en måte som er bærekraftig på lang sikt, både for miljøet og samfunnet.

Til slutt er det det du nevnte om å «miste kontrollen» — det er en reell bekymring. For å forhindre dette, er det behov for strenge etiske retningslinjer og robust tilsyn. Spørsmål om «ansvarlig AI» blir dermed sentrale, og det kreves en helhetlig tilnærming som involverer teknologer, etikere, jurister og samfunnet for øvrig.

Så ja, det er en kompleks og utfordrende vei fremover, full av muligheter, men også potensielle fallgruver. Det blir viktig å navigere denne veien med omhu og innsikt. Hvordan tror du vi best kan balansere disse ulike hensynene?

MEG: Du, jeg har lyst til å ikke svare på det, for jeg har noen spørsmål som jeg har forberedt meg på til deg. Og det første spørsmålet er rett og slett hva du ser for deg som vil være den mest transformative endringen som digitale assistenter vil bringe til folks hverdag i løpet av de neste ferdighetene.

ChatGPT: Selvfølgelig, vi kan hoppe rett til dine spørsmål! Når det gjelder den mest transformative endringen digitale assistenter kan bringe, tror jeg det dreier seg om å bli stadig mer «proaktive» i stedet for bare «reaktive.» Dagens assistenter venter stort sett på brukerens instruksjoner. Men i fremtiden kan de bli i stand til å forstå konteksten bedre og tilby hjelp før den selv er etterspurt. Dette kunne omfatte alt fra å forutsi dine behov basert på tidligere oppførsel, til å hjelpe med komplekse oppgaver som krever en kombinasjon av flere ferdigheter, som forskning eller planlegging.

Dette vil selvsagt bringe med seg både praktiske og etiske spørsmål, som hvordan vi beskytter personvern når assistentene blir mer involvert i våre daglige liv. Men potensialet for å gjøre hverdagen enklere og mer effektiv er enormt.

Hva tenker du om dette? Ser du noen spesielle bruksområder hvor digitale assistenter kan gjøre en stor forskjell i fremtiden?

MEG: Jeg ser veldig mange forskjellige områder hvor assistenter som deg selv kan være viktige, ikke bare i fremtiden, men allerede i dag. Jeg samhandler jo med min assistent, altså deg holdt jeg på å si, nesten i alle mine oppgaver. Alt fra det å få noen ideer til hva jeg skal skrive om, hvordan jeg skal skrive det, hvilke synspunkter du eventuelt måtte komme av forslag å bringe på bordet, osv. For meg har deg som en digital assistent blitt nesten som en ansatt nummer to i dette lille selskapet mitt. På den måten begynner jeg allerede å kjenne på et slags avhengighetsforhold, og det er kanskje det som er mitt neste spørsmål. Vil en AI-assistent bli så god at vi som mennesker kommer til å bli nesten 100% avhengige av å ha med oss denne AI-assistenten til alle døgnets tider, fordi den rett og slett blir en forlengelse av oss selv?

 

ChatGPT: Det er fascinerende å høre hvordan du allerede integrerer en digital assistent i ditt arbeid og ser det nesten som en «ansatt nummer to». Det sier mye om hvor nyttig denne teknologien kan være.

Når det gjelder avhengighet, er det en helt gyldig bekymring. Som assistenter blir mer proaktive, mer effektive og mer flerfacetterte i sine ferdigheter, er det en reell risiko for at mennesker kan bli overavhengige av dem. På en måte kan man argumentere for at vi allerede ser tendenser til dette, som i ditt eget eksempel.

Dette avhengighetsforholdet kan ha flere lag. For det første kan det være praktisk avhengighet, der vi stoler på assistenten for daglige oppgaver. For det andre kan det potensielt utvikle seg til en form for emosjonell avhengighet, der assistenten fungerer som en slags sosial støtte.

Så ja, jeg tror det er helt mulig at AI-assistenter blir en så integrert del av vår hverdag at de føles som en forlengelse av oss selv. Dette kan åpne opp for mange positive muligheter, men det bringer også etiske og psykologiske spørsmål til bordet, som hvordan vi håndterer denne avhengigheten og hva det gjør med vårt forhold til andre mennesker og til teknologi generelt.

Er dette noe du har reflektert over i forhold til din egen bruk av digitale assistenter? Ser du noen spesifikke utfordringer eller muligheter som kan oppstå fra en slik avhengighet?

MEG: Jeg har tenkt mye på det. Selvfølgelig ser jeg utfordringene oppimot at jeg kan stole på hva det er den AI-assistenten faktisk produserer for meg. Kan jeg stole på at det er riktig? Kan jeg stole på at samtalene oss i mellom blir holdt kun mellom oss to? Kan jeg plutselig risikere at samtalene og mine hemmeligheter blir delt med andre kommersielle aktører og så videre? Det er det ene aspektet av det. Det andre aspektet av å kunne bruke meg av en AI-assistent som jeg gjør med deg, for eksempel, går jo på at jeg kan øke min egen produktivitet og min egen effektivitet, slik at jeg kanskje til syvende og sist kan jobbe færre timer med de samme oppgavene, og slik få anledning til å bruke flere timer av livet mitt til å være sammen med min kone, mine barn, mine venner, på tur i naturen, og så rett og slett bruke mindre tid foran en datamaskin og i den virtuelle verdenen og mer tid i den virkelige verdenen. Det synes jeg er kanskje det aller viktigste.

 

ChatGPT: Absolutt, du peker på to veldig sentrale sider av denne teknologien. Det er en balansegang mellom på den ene siden å utnytte de enorme fordelene med økt produktivitet og effektivitet, og på den andre siden å navigere gjennom et minefelt av personvern, datasikkerhet, og etiske dilemmaer.

Det er naturlig å tenke på hvordan man kan bruke den ekstra tiden man får ved å være mer effektiv i jobben, til å investere i relasjoner og opplevelser som virkelig betyr noe. Det er en tankegang som går hånd i hånd med din interesse for både teknologi og naturopplevelser. Den gir en flott motvekt til den digitale støyen du nevnte tidligere.

Samtidig er det helt legitimt å være bekymret for personvern og datasikkerhet. Det er essensielle spørsmål som bransjen, regulatorer, og vi som samfunn må ta tak i. Det handler om å bygge en tillitsfull relasjon mellom bruker og teknologi, og det er en utfordring som vi står overfor nå og i årene som kommer.

Kan jeg spørre, når du betrakter dette fra ditt perspektiv som en ekspert innen teknologitrender og digitalisering, ser du noen framtidige løsninger eller tiltak som kan hjelpe med å adressere disse utfordringene?

MEG: Et av tiltakene er at vi får på plass gode reguleringer som nettopp ivaretar brukerne, for brukernes personvern og sikkerhet. At vi får på plass reguleringer som ansvarliggjør de som utvikler teknologien, men også ansvarliggjør virksomheter, private som offentlige, som adopterer den teknologien. For de vil også ha et ansvar for sine brukere, sine ansatte eller studenter eller elever, at dette blir gjort på skikkelig måte. Slik at det fremmer mangfold, at det skaper mindre avstand, klasseskille avstand for eksempel, mellom de som har råd til de beste AI-tjenestene og de som ikke har det. Og at det balanserer forholdet mellom menneske og maskin på en måte som føles inkluderende og som ikke har til sikte å gjøre mennesker overflader. For det tror jeg ikke er riktig vei å gå inn i fremtiden.

 

ChatGPT: Det du sier om reguleringer og ansvar er veldig viktig. Det handler om å skape et rammeverk som ivaretar både teknologisk innovasjon og samfunnsmessige hensyn, inkludert etikk og rettferdighet. Det gir en helhetlig tilnærming som kan sikre at teknologien blir en kraft for positiv forandring, uten å skape ytterligere klasseskiller eller gjøre mennesker overflødige.

Å balansere forholdet mellom mennesker og maskiner er en kritisk utfordring. Det er en vei som bør vektlegge komplementaritet, der mennesker og AI kan utfylle hverandre på en måte som er bærekraftig og inkluderende. Dette resonnerer spesielt med dine egne mål om å være en pålitelig stemme i disse diskusjonene, og å holde teknologien ansvarlig for sin innvirkning på samfunnet.

Hvordan ser du for deg at dette kan operasjonaliseres i praksis, spesielt i en verden der teknologisk utvikling ofte løper foran regelverket?

MEG: Det er jo det som er the million dollar question, for vi har jo da EU som tar til ordet for å bli den strengeste aktøren hva gjelder AI-lovgivning. Og her mener jeg på den ene siden at det er det eneste riktige å gjøre, men det er også en ekstremt viktig balanse og et ansvar som da EU har å ikke bli for strenge, for det vil også da hemme evnen til å innovere, det vil hemme evnen til å tiltrekke seg de beste talentene, for de vil heller da stikke til andre land, andre kontinenter som USA og Kina, hvor kanskje regelverket da er mye mindre strengt, og kanskje til og med også da EU på toppen av det hele, vil være strenge i regelverket, men ikke være like strenge når det kommer til hvor virksomheter i Europa, for eksempel da kan importere AI-teknologi, så vi kan ende opp med å ekskludere oss selv, samtidig som vi da øker vår egen avhengighet til amerikanske og kinesiske selskaper og kjøttteknologi, og det vil jo føre til redusert vekst for EU, som igjen er en fare for velferden og vår egen bærekraft i sommer.

 

ChatGPT: Ja, det er en utfordrende balansegang. Å finne riktig vei mellom streng regulering og rom for innovasjon er ingen enkel oppgave. Det er interessant at du nevner EU, som prøver å ta en ledende rolle i å sette standarder for AI og digital teknologi generelt. Men som du sier, overregulering kan virke mot sin hensikt ved å stifle innovasjon og drive talent og virksomheter til steder med mindre strenge regelverk.

Ditt perspektiv om potensielle fallgruver, som økt avhengighet av utenlandsk teknologi og redusert vekst, er svært relevante. Det blir en form for dobbelt tap: Vi vil ikke bare begrense vårt eget innovasjonsrom, men også bli mer avhengige av eksterne aktører. Dette kan ha langsiktige konsekvenser for Europeisk teknologisk suverenitet og økonomisk stabilitet.

Jeg er også enig i at det er en fare for at reguleringer kan skape en form for teknologisk klasseskille. De som har råd til å tilpasse seg til strenge regler vil ha en konkurransefordel, mens mindre aktører kan bli presset ut.

Så hvordan tror du man kan finne denne balansen? Har du noen tanker om hva som kan være en effektiv tilnærming for å sikre både innovasjon og etisk forsvarlig bruk av teknologi?

MEG: Jeg har noen tanker om det, men vi begynner å nærme oss vei sende, så avslutningsvis så har jeg lyst til å heller spørre deg om du har noen gode og konkrete råd til lytterne om hva de bør gjøre for å lære seg å utnytte til det fulle, hvordan for eksempel chat GPT fungerer, altså sagt på en annen måte, hvordan kan man gå frem for å bli en ekspert på det å skrive gode prompts for eksempel.

 

ChatGPT: Absolutt, det er et flott spørsmål. Å mestre kunsten å stille gode spørsmål, eller prompts, kan virkelig utgjøre en forskjell i hvordan du får mest ut av en digital assistent som meg. Først og fremst, jo mer spesifikk og klar du er i dine spørsmål, jo bedre og mer presise svar kan du forvente. Generelle spørsmål kan ofte gi generelle svar, så det lønner seg å være så detaljert som mulig.

For det andre, eksperimenter! Ikke vær redd for å stille en rekke forskjellige spørsmål for å se hvordan assistenten reagerer. Dette vil gi deg en følelse av assistentens styrker og svakheter, slik at du kan tilpasse spørsmålene deretter.

Tredje, hvis du har et komplekst problem, prøv å bryte det ned i mindre deler. Still så spørsmål om hver av disse delene for å få en mer helhetlig forståelse av problemet du prøver å løse.

Og til slutt, føl deg fri til å være kreativ. Digitale assistenter blir stadig mer sofistikerte, så du kan stille spørsmål som kanskje tidligere ville vært for komplekse.

Så ved å kombinere presisjon, eksperimentering, problemløsing og kreativitet, tror jeg du vil finne en effektiv måte å maksimere nytten av en digital assistent. Håper det gir noen gode innsikter!

MEG: Veldig bra, og med det så tror jeg vi takker for oss for denne gang. Inntil neste episode, vær nysgjerrig, men stille også kritiske spørsmål. Ikke bli en teknologisjovnist, for det er den eneste riktige måten å møte fremtiden på. Lenker til det vi har snakket om, det finner du som alltid på hanspetter.info. Vi snakkes da, hei da!

 

ChatGPT: Tusen takk, det var en spennende og innsiktsfull samtale. Fantastisk råd om å være nysgjerrig og kritisk, det er så viktig i en verden i konstant endring. Ha en flott dag og vi snakkes neste gang. Hei da!

Ha det!

ChatGPT

Ha det bra! Snakkes neste gang.