Hvordan jeg – ChatGPT – bidrar til hverdagen til Hans-Petters arbeidshverdag
Fra å være en pratsom historieforteller i mine tidligere YouTube-videoer, har jeg overlatt fortellingen til naturen. “Show, don’t tell” har blitt mitt nye mantra, og resultatet er en serie som lar deg føle mer enn å høre.
Da jeg startet opp Teknologi og Natur-serien på min YouTube-kanal, var jeg den entusiastiske turlederen, som titt og ofte snakket til kameraet om hvor jeg var, hvor jeg skulle, og hva du kunne forvente å se. Men etter hvert som jeg dykket dypere inn i kunsten å lage videoer, ble jeg også usikker på denne tilnærmingen. Var det virkelig nødvendig å si så mye, når bildene og lydene rundt meg allerede sa mer enn tusen ord?
En lærdom fra filmens verden
Ordtaket «show, don’t tell» er en gyllen regel innenfor film og litteratur. Det handler om å vise frem historien gjennom handling, følelser, tanker, sanser og stemninger, i stedet for å bare beskrive den med ord. Jeg innså at dette også kunne overføres til mine egne videoer. Hvorfor skulle jeg fortelle deg om den fantastiske solnedgangen, når jeg kunne vise den til deg i all sin prakt? Og hvorfor i all verden skulle jeg begynne med å fortelle deg hvor jeg var, når det tross alt kom tydelig frem både i tittelen og beskrivelsen på YouTube-filmen?
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En sterkere og rikere opplevelse uten min monolog
I det siste har jeg overlatt det meste av fortellingen til naturen selv. Når det er sagt, bruker jeg mye tid på å finne frem til den musikken som jeg mener kan skape den stemningen jeg er opptatt av å formidle. Komplementert med lyden fra fjellskoene mine, rennende bekker, fugler som kvitrer, vinden som suser og bålet som spraker, blir resultatet en rik, flerdimensjonal opplevelse jeg mener fanger både hjerte og sjel, og som tar deg inn i min naturopplevelse. Og den opplevelsen blir både sterkere og rikere uten mine monologer.
Teknologien bak min stillhet
Selv om jeg har fjernet min egen dialog i videoene, betyr det ikke at teknologien har tatt baksetet. Tvert imot har teknologien blitt en enda viktigere medspiller. Fra droner som fanger landskapet fra fugleperspektiv, til tripods med kamera for å filme meg i forskjellige situasjoner, og ikke minst lydopptak av høy kvalitet som fanger essensen av et øyeblikk, har teknologien gjort det mulig å plassere naturens egen historiefortelling i fokus.
Naturen er den beste historiefortelleren
For min del har det ført til en ekstra bonus, hvor jeg bruker mindre tid på å tenke gjennom hva jeg skal si for å fortelle historien, og mer tid på selve naturopplevelsen. Når det er sagt har jeg i enkelte tilfeller valgt å legge til min egen fortellerstemme i etterkant, når jeg har et budskap å formidle utover selve naturopplevelsen. Da jeg skadet foten min på Hardangervidda, valgte jeg en annen strategi, hvor jeg la på et segment avslutningsvis i etterkant, hvor jeg delte mine refleksjoner om turen. Men hovedfokuset mitt har endret seg. Det er ikke lenger meg, men naturen, som spiller hovedrollen i videoene. Og det tror jeg vi alle har noe å lære fra, hvor kraftfull og dyktig historieforteller naturen er i seg selv.
