Digital barnemishandling – Samfunnet svikter barna i den digitale tidsalderen
Kringkasterne har mistet 200 millioner kroner i reklameinntekter det siste året og de fleste radiokanaler har røde tall på grunn av tvangsinnføringen av DAB.
Etter år med oppgang falt reklameinntektene for de nasjonale tv- og radioaktørene i 2018. Det kommer fram i Medietilsynets årlige økonomirapport.
– Utviklingen tyder på at kringkasterne nå opplever det samme som avisbransjen, nemlig at annonsørene flytter investeringene til andre kanaler, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
DAB-tap
Avisbransjen har mistet 2,3 milliarder kroner i annonseinntekter de siste fem årene, i hovedsak til Google og Facebook. Tv- og radioaktørene økte derimot sine annonseinntekter til og med 2017. Men i fjor snudde altså utviklingen.
Brukerinntekter redder TV-kanalene
Til tross for annonsefallet økte tv-kanalenes totale inntekter i 2018. Det skyldes en solid vekst i brukerinntekter, viser Medietilsynets rapport. De nasjonale tv-kanalenes inntekter fra salg av premiuminnhold og distribusjonsinntekter har til sammen nesten doblet seg de siste fem årene.
Økte sendekostnader svekket lønnsomheten
Mens over halvparten av inntektene hos de nasjonale kommersielle tv-kanalene kommer fra andre kilder enn reklame, er reklame eneste inntektskilde for de kommersielle radiokanalene. I fjor falt de nasjonale radiokanalenes inntekter, mens lokalradioene hadde omtrent like store inntekter som i 2017. Økte sendekostnader svekket imidlertid lønnsomheten.
Størstedelen av lokalradiobransjens totale inntekter kommer fra stasjoner med FM-konsesjoner, og mange av disse aktørene sender også på DAB.
– Vi ser at kostnadene knyttet til DAB-sendinger er høyere enn for tradisjonell FM-drift. DAB-sendingene finansieres fortsatt i stor grad av virksomheten på FM, sier Velsand.
Kort om tv- og radiokanalenes økonomi i 2018
- Tv- og radioselskapene (kringkasterne) stod for 54,2 prosent av de samlede driftsinntektene til norske medievirksomheter (aviser, nasjonale og lokale kringkastere) i 2018. Tv- og radioselskapenes andel av driftsinntektene øker, og størst er veksten hos de kommersielle tv- og radioselskapene
- I 2010 hadde NRK og de kommersielle kringkasterne omtrent like store driftsinntekter, mens i 2018 hadde de kommersielle kringkasterne nær 2,5 milliarder kroner eller 42 prosent mer i driftsinntekter enn NRK
- Fram til 2017 var reklamemarkedet for tv og radio i vekst, men i 2018 mistet de nasjonale kringkasterne for første gang reklameinntekter. Fallet fra 2017 var på totalt 212 millioner kroner, tilsvarende 4,7 prosent
- De nasjonale tv-kanalenes brukerinntekter økte med 478 millioner kroner fra 2017 til 2018, tilsvarende 13 prosent. Brukerinntektene kommer hovedsakelig fra salg av premiuminnhold og distribusjon
- Totalt økte de nasjonale tv-kanalenes inntekter med 310 millioner kroner, eller 4,1 prosent, i 2018. Årsaken var en solid vekst i brukerinntektene
- De nasjonale tv-kanalenes lønnsomhet har falt de siste fem årene som følge av høyere driftskostnader. I 2018 hadde de nasjonale kringkasterne et driftsunderskudd på totalt 68 millioner kroner. Hovedårsaken til underskuddet var Discoverys nedskriving av senderettigheter med over 400 millioner kroner
- De nasjonale radioselskapene henter alle sine inntekter fra annonsesalg. I 2018 falt inntektene med over 10 prosent, tilsvarende 62 millioner kroner, og radioselskapenes lønnsomhet ble svekket. Til sammenligning falt avisenes annonseinntekter med vel tre prosent i 2018
- Til tross for inntektsfall og svekket lønnsomhet, har de nasjonale radiokanalene hatt bedre lønnsomhet enn tv-selskapene de siste fem årene
