Menneske og maskin hånd i hånd med Karianne bak rattet

World Economic Forum har definert fremtidens jobber og Støre har endelig utpekt en dedikert digitaliseringsminister.

Vil kunstig intelligens skape flere jobber enn den vil erstatte, er det mange som spør seg. Det er kanskje mer riktig, i alle fall enn så lenge, å heller spørre seg om hvilke arbeidsoppgaver AI vil overta. Eller enda mer riktig; hvilke arbeidsoppgaver den ikke vil overta. 

Samtidig er det kanskje enda mer riktig og viktig, å huske på at disse endringene som AI fører med seg, ikke vil skje over natten, men gradvis, slik all teknologisk innovasjon har ført med seg. Den største forskjellen er muligens at denne gangen vil det gå mye raskere. I alle fall hvis vi som et kollektivt samfunn vil tillate det. 

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Pandoras eske

Teknologiens raske utvikling er ikke bare en kilde til ubegrenset potensial og muligheter; den er også en Pandoras eske av uforutsette konsekvenser og utfordringer. Fra den måten vi kommuniserer på, til hvordan vi jobber, lærer og til og med lever våre daglige liv, er det ingen aspekt av menneskelig eksistens som vil forbli uberørt av AI-revolusjonen.

Men hva betyr dette for oss, for jobbene våre, samfunnet vårt og planeten vår som sådan? Det er noen av spørsmålene som World Economic Forum tar sikte på å besvare i sin fjerde rapport om fremtidens jobber. Rapporten, som ser frem mot 2027, går utover det å kun se på teknologiske endringer, og inkluderer også påvirkninger fra økonomiske, geopolitiske, sosiale og miljømessige faktorer, noe som bidrar med å skape et mer nyansert bilde av hva fremtiden kan holde. Og da tenker jeg på de nye jobbene som kommer til, de som vil forsvinne, samt de ferdighetene som vil bli mest ettertraktet. 

Humanoide roboter

En viktig teknologisk trend, som har potensialet til å radikalt endre måten vi lever, jobber og samhandler på, er robotene. Både de humanoide og de ikke-humanoide. Og selv om det er fristende å tenke på at enkelte humanoide roboter kan fjerne jobber, er det kanskje enda mer relevant å tenke hvordan disse robotene kan fylle stillinger vi ikke klarer å bemanne i tilstrekkelig grad med mennesker. Som for eksempel innen helsevesenet, hvor blant annet Norge vil trenge fryktelig mange til å ta vare på de eldre. På den andre siden har vi de ikke-humanoide robotene, som er spesialiserte maskiner designet for å utføre spesifikke oppgaver. Her kan det være snakk om alt fra industriroboter som kan løfte tunge laster i et lager, eller landbruks-droner som kan overvåke avlinger og utføre presisjonslandbruk.

AI vil ha en paradigmeskiftende kraft

Ikke overraskende er det fremveksten av AI som står frem som en paradigmeskiftende kraft. AI har allerede begynt å infiltrere hver eneste sektor av økonomien. Det er nesten lettere å spørre hvilke jobber som ikke vil bli påvirket. 

Det vi står overfor er ikke bare en teknologisk forandring, men en fullstendig samfunnsmessig transformasjon. Teknologiske drivere som AI og robotikk vil ikke bare skape nye jobber og eliminere gamle; de vil også omdefinere hva det betyr å jobbe, å være produktiv, og til og med å være menneske. 

Det gjør at vi må unngå for enhver pris å forholde oss passive til disse endringene, for endringene er uunngåelige. Derfor må vi gjøre vårt aller beste for å forstå disse teknologiene, tilpasse oss dem, og mest av alt, forberede oss på en fremtid hvor AI vil forme nesten alle aspekter av vårt liv.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Automatisert fremtid

Innen 2027 vil over 40 prosent av forretningsoppgavene våre være automatisert. Og om ikke vi har automatisert våre oppgaver, vil konkurrentene våre ha gjort det, og på den måten utkonkurrert oss. Derfor er også de raskest voksende jobbene i rapporten til World Economic Forun relatert til teknologi generelt og kunstig intelligens spesielt. 

Og når vi snakker om såpass store transformative endringer, og bare på noen få år, er det viktig at vi tar kloke beslutninger basert på god innsikt og kunnskap. Det har vært bakgrunnen for at jeg har kritisert regjeringen og Statsminister Jonas Gahr Støre siden han dannet regjering i 2021, for at han proaktivt valgte å ikke ha en egen minister med ansvaret for denne teknologiutviklingen. 

Nå som vi står ved et såpass revolusjonerende veiskille i menneskets historie, må vi kunne stole på at vi har ansvarlige politikere som tar kloke beslutninger når det kommer til å forme en ny hverdag hvor mennesker og maskiner kan eksistere side om side, ikke som konkurrenter, men som partnere med et felles mål. 

Endelig digitaliseringsminister

Derfor er det ekstremt gledelig å registrere at Støre endelig har forstått behovet for en dedikert minister for teknologiutviklingen. Dette er ikke kun et spørsmål om å ha en minister med et kult navn, men om å ha en strategisk leder som kan navigere Norge gjennom de komplekse utfordringene og mulighetene som teknologiutviklingen bringer med seg. En fremtid hvor digitaliseringen vil være altomfattende og gjennomgripende, og påvirke alt fra vår personlige og nasjonale sikkerhet, utdanningen til våre barn, våre egne jobber, velferden vår og samfunnet som sådan. Derfor er det kritisk at vi har en minister som kan ta helhetlig ansvar for å navigere oss gjennom denne komplekse labyrinten som vil forme vår fremtid i tiårene som kommer. 

Med det sagt, ønsker jeg Karianne Tung lykke til som Norges ferske digitaliseringsminister.