Hvordan jeg – ChatGPT – bidrar til hverdagen til Hans-Petters arbeidshverdag
På ti år gikk vi fra 170.000 til 3.000.000 internett-brukere i Norge. I 2005 skrev jeg om de siste ti årene. Det gikk fort da, men ikke i nærheten av hvor raskt endringene går i dag.
*Før jeg begynte med briller, og mens jeg syntes det var kult å farge håret helt svart.
Kronikken fra Nettavisen i 2005:
De siste ti årene har vært preget av dramatiske endringer i vår hverdag. Internett og mobiltelefonen har endret alt; hvordan vi forholder oss til hverandre, lærer, leker og lever. Fra 1995 og til 2005 har vi gått fra 17.000 til 3 millioner internettbrukere i Norge! Det er ikke ofte bransjen snakker om tiden som har gått, kanskje fordi vi er godt vant med at vi hele tiden har tatt feil?
Kommer vi til å få oppleve tilsvarende endringer i de neste ti årene?
Word Wide Web
I 1995 dukket AltaVista opp som den første søkbare tekstdatabasen opp på World Wide Web, eller Internett som vi etter hvert begynte å kalle fenomenet. I 1995 var det litt over 17.000 brukere registrert via fem Internett-leverandører i Norge. (les: Computerworld 08-95). Det skulle bli begynnelsen på et fantastisk tiår preget av skeptiske forstå-seg-påere, e-på-alt, dot-com ballonger, men alt i alt en endring av hvordan vi mennesker samhandler, lærer, leker og lever.
Internett 26 år – fortsatt i puberteten i 1995
Selv om Internett strengt talt ble født i 1969 da datamaskiner ved fire universiteter i USA ble knyttet sammen (hvis en ser bort i fra det lukkede forsvarsnettet Arpanet), ble ikke begrepet Internett benyttet før i 1982. World Wide Web (www) ble først introdusert i 1991 – og i 1995 hadde 4 prosent av Norges befolkning Internett tilgang.
Med Mosaic fikk plutselig Internett et grafisk grensesnitt. Enkel grafikk, analoge modem, dyre Internett-abonnement, og ganske så ensomt. Det var mange som i starten var skeptiske til denne nye verden. Det er rart med det: Nye ting har vi mennesker en tendens til å forholde oss til på digitalt vis – det blir mye av og på; enten så hater vi det eller elsker det.
Alt gikk så fort – til å begynne med
Høsten 1995 gikk Netscape på børs, og i løpet av ett lite minutt var selskapet verdt over to milliarder dollar. Det første selskap som hadde klart å oppnå tilsvarende verdi var General Electric (GE) – forskjellen var at de hadde brukt 40 år.
Gutta tjente ikke en krone, de hadde ett produkt, få ansatte, og ingen idé om hvordan de skulle tjene penger. De hadde gitt Internett et ansikt, Microsoft et spark i trynet, og kickstartet den Nye Økonomien.
I desember 1995 erklærte Microsoft at de skulle satse på Internett med Internett Explorer, MSN og Internett-integrasjon med Office-pakken. Overgangen fra en betalingsbasert Netscape til en gratis Internet Explorer var ikke lang. Selv om David tok rotta på Goliat i starten, fikk David seg en skikkelig en på trynet kort tid etter – og forble liggende veldig lenge, før AOL gikk inn og kjøpte selskapet for en penny eller to.
Store endringer i lille Norge
I 1995 endret Televerket navn til Telenor, NetCom var to år gammelt, ISDN var nylig lansert, SMS var ikke tatt i bruk og Norges første Internettavis så lyset. Selv om Dagbladet lenge hevdet de var første nyhetsavis på Internett var det faktisk Brønnøysund Avis som var førstemann.
Internett-sidene var utrolig enkle og bestod for det meste av tekst, og noen «flotte» piler for å navigere frem og tilbake. I 1995 skulle Internett-butikker se ut som ekte butikker, og i de første forsøkene med en bank på Internett var det faktisk ei søt elektronisk kassadame man ble presentert for bak den elektroniske disken.
Mot slutten av 1995 dukket heldigvis kaffen opp på Internett. SUN, Netscape og en rekke andre selskaper utviklet Java (som egentlig skulle hete Oak) og Javascripts for å la web-utviklere lage mer visuelle, dynamiske og interaktive web sider. På messer rundt om i inn- og utland snakket alle om Java. For Skrivervik Data, som på den tiden var den store konkurrenten til Merkantildata, var SUN og Java fremtiden. Fremtiden for Skrivervik og Merkantildata var en helt annen.
PC da – og i dag
I 1995 var Compaq verdens femte største dataselskap, og den ledende produsenten av datamaskiner. Med 16 prosent av markedet i Norge, solgte daværende leder for Compaq i Norge, Jan Eigil Rydningen, 56.200 maskiner. Omsetningen endte på nesten en milliard og litt over fattige to prosent i fortjeneste.
Totalt ble det i 1995 solgt 350.000 PC-er. Compaq, AST, Cinet og IBM var de fire største. Rydningen var meget fornøyd og uttalte følgende til Computerworld i januar 1996:
– Jeg er kjempegodt fornøyd med året. For oss blir utfordringen å holde fokus på at både vi og våre samarbeidspartnere skal tjene penger på hver eneste PC som selges. Det vi ser er at det er stadig flere andre- og tredjegangskjøpere i privatmarkedet. De vet hva de vil ha og er ikke ute etter maskiner til 9.990 kroner, men er villige til å betale fra 15.000 til 30.000 kroner for en maskin, sier han.
Borte…
I dag er AST og Compaq borte. Cinet er en skygge av seg selv, og HP, IBM og Dell er de tre store, sammen med en rekke mindre norske aktører som PS Data og Komplett. Salget i 2004 endte oppimot 700.000 enheter, med HP som den store markedslederen med 29 prosent.
I dag kan du kjøpe deg en PC på Rimi for skarve 8.000 kroner. Maskinen er utstyrt med en 2600 megahertz-prosessor og 512 megabyte minne og en bøtte med annet avansert hardware. Ikke overraskende nok svarte over 70 prosent i en spørreundersøkelse at de ikke ville ha noe imot å handle en PC hos Rimi – IKT-bransjen er ikke det den engang var.
Internett over alt og på alt
Novell skulle koble alt Internett, via IPX. Med katalogtjenester fra Novell var verden reddet, og veien åpen for oss brukere. Mens Internett var basert på TCP/IP og IP, skulle vi fikse den biffen ved å konvertere mellom IPX og IP… så fikk vi jo samtidig litt sikkerhet med på kjøpet også.
Selv om Microsoft sov litt i timen og ikke fikk med seg at Internett eksploderte utenfor vinduene deres, så tok det ikke lange tiden før NT var Hot og Novell var Not. Noen som husker for eksempel Banyan Vines. Veien var IP, og Internett var informasjons-autostradaen. Selv om vi opplevde at alt gikk veldig fort, og at Internett skulle inn overalt, skulle realiteten snart banke på mange dører. Leverandører, produsenter og alt som kun krabbe og gå kastet seg over Internett fenomenet, og som i gamle dager ved introduksjon av nyvinninger så måtte det bli noen tapere for å skape noen vinnere.
Hvem kom og gikk?
I 1995 var Cisco et lite selskap som mekka sammen noen rutere utenfor Universitetet i Palo Alto – ikke langt utenfor San Francisco. De store nettverksgutta på den tiden het Bay Networks og 3Com. På lik linje med Microsoft som i sin tid forsøkte å selge operativsystemet sitt til IBM, hadde også Cisco forsøkt å selge sin ruter-programvare til både Digital og IBM. Begge hadde avvist Cisco, med samme svar som til Microsoft: Fremtiden lå i hardware.
For de som ikke husker Digital engang, så hadde de på et tidspunkt ganske mye bra nettverksteknologi, men ble kjøpt opp av Compaq – fordi Compaq skulle styrke sin satsning innenfor tjenester – som da plutselig hadde blitt en stor del av omsetning og fortjeneste til IBM også. I 1996 begynte så smått noen å snakke høyt om svitsjer som konkurrent til hubber og rutere i nettverkene. IBM skulle også svitsje, først på ATM for lokalenettverk, deretter på lik linje med alle andre, på Ethernet.
De små løper ALLTID raskere enn de store
I 1997 kostet en svitsjet ethernet port på 10/100 Mbit/s ca 7,000 kroner. I 2000 kostet en gigabit svitsjet port ca 7,000 kroner. I 2005 koster det under 100 kroner per gigabit-port. Forstå det den som kan – men det reiser vel ingen tvil om at åpen konkurranse over standardbasert teknologi er bra for noen, og dårlig for andre. Digital er borte, Compaq er borte, Bay Networks forsvant inn i Nortel, 3Com lurer på hva de skal drive med, og circa 150 andre små og mellomstore nisjeprodusenter har dukket opp.
Igjen står Cisco Systems, lenge undervurdert av de andre, i dag en bastion og en historie i vekst verden aldri før har sett maken til. Det er rått hvordan et solid mannskap bak en perfekt timing kan være med på å endre verden så radikalt som Cisco har gjort – og det uten at folk flest har hørt om selskapet engang. Rett før boblen sprakk i 2000 var Cisco i noen måneder verdens største selskap i kapitalisert verdi. Verdsatt til over 500 milliarder dollar, og «the sky was still the limit».
Innfridde ikke
Ciscos sjef John Chambers la til rette for en omsetning på over 50 milliarder dollar i 2004, mens den i virkeligheten endte på godt under halvparten – 22 milliarder. Hvordan er det mulig å feilkalkulere så mye? En av årsakene var selvsagt at luften av både dott com og den nye økonomien gikk tom, men en annen viktig faktor som fortsetter å spille sin rolle var tiden det skulle ta fra en nyvinning var introdusert og til kunden oppfattet teknologien som moden.
Standarder i IKT-industrien skulle også vise seg å spille inn mot Cisco og andre tunge aktører, for med fallende priser var det vanskelig å holde veksten oppe i like stor grad. Når alt blir standardbasert blir det desto vanskeligere å skille seg ut!
Til tross for at Cisco er verdens største produsent av nettverks-infrastruktur, faller prisen på båndbredde raskere enn veksten i trafikk – dette er utelukkende positivt for alle kunder som betaler mindre for den samme trafikken. Det sier seg selv at noen måtte bli tapere i kampen om kundene, med standarder og maskinvare som våpen. Fra toppen i 2000 har Ciscos aksjekurs falt med over 75 prosent – andre har falt mer, og veldig mange er helt borte. Som med radio-aksjer på 20-tallet, har historien en tendens til å repetere seg selv – uten at vi ser ut til å huske det.. eller lære av det eller?
Hva nå?
Nå er det trådløst, bredbånd og 3G som gjelder – eller UMTS og EDGE om man vil. Internetthandel, sikker som sådan – sikker trådløs kommunikasjon, 54 megabit per sekund i dag – 500 om to år. WiMax eller andre teknologier kommer for å gi oss en konstant Internett-følelse – uavhengig av dings.
Noen henger med andre forsvinner. Over 150 leverandører av trådløst utstyr i dag – kanskje ti om tre år, og sikkert ikke mer enn tre til fem som er virkelig store. Fra konvergens på telefoni og data, er det konvergens i hjemmet alle snakker om i dag. HiFi og data smelter sammen, PC-er blir tilpasset for stuen og alle skal streame media. Telefoni, data, musikk, bilder og filmer over samme datanettet – og helst trådløst. Alt blir billigere og det som var en drøm for noen år siden er i ferd med å bli en realitet – telefoni blir gratis. Tilgang blir gratis, mens innholdet vil koste.
Snus på hodet
I dag er det over 130 leverandører av bredbånd, kun en lite knippe som leverer tjenester. Om noen år er dette bildet snudd på hodet. Vi får nytt tv-nett, alle med respekt for seg selv skal ha sin egen hjemmekino, enten med plasma-skjerm eller på prosjektor. Mobiltelefoner i dag er mye mer enn bare en mobil, den er et mobilt underholdssenter, med TV på mobil like om hjørnet.
Om det er mye som har hendt fra 1995 til 2005, vil det være mye mer som vil skje i de neste ti årene. Norsk og internasjonal it-bransje er fortsatt ung, om ikke på krabbestadiet, så i de tidligere tenårene. Det er en ruvende utvikling vi har i vente, hvor de raske vil slå de store, hvor design vil spille en større rolle, og hvor tradisjonsrike selskaper vil stå ovenfor mange tøffe kamper om tilværelsen. Hvem som vil seire er vanskelig å si – produsenter, forhandlere eller forbrukere?
Få på dere sikkerhetsbeltene for det kommer til å gå fort, det kommer til å være mange fartsdumper på veien, flere kommer til å falle fra, og det kommer til å koste noen dyrt.
Noen som blir med?
