Teknologisk diktatur eller tjener – det er opptil oss og ikke teknologien å forme fremtiden
Innovasjon Norge direktøren bor i Silicon Valley, hvor digitaliseringen ikke har ført til et mer bærekraftig samfunn, men økende forskjeller mellom de få rike og de mange fattige. Det synes ikke jeg er «komisk».
Belastet begrep, men ikke komisk av den grunn
Det vil være like komisk å snakke om «digitalisering» som et konkurransefortrinn som vi nå synes det er å snakke om «internett» som en fordel, mener direktør for Innovasjon Norge i Amerika, Gro Eirin Dyrnes. Gro Eirin bor i Silicon Valley og synes «nordmenns yndlingsord, digitalisering, er helt «off», og at vi også snart vil begynne å le av det. At begrepet har blitt «komisk», skriver hun på Shifter.
Misbrukt, overbrukt og misforstått
Jeg kan være både enig og uenig med Gro Eirin Dyrnes i den påstanden. Enig i at ordet eller begrepet «digitalisering» altfor ofte sier veldig lite. Samtidig er jeg uenig med henne at det er komisk å bruke begrepet «digitalisering». Det kan derimot være belastende, fordi det blir misbrukt, overbrukt og misforstått. Det samme kan man si om så mange andre «begreper» som vi også synes er litt «komiske» eller «belastende». Det er sikkert flere som vil være enig med meg at det har gått inflasjon i å bruke begreper som innovasjon, bærekraft og kunstig intelligens, uten at man ikke nødvendigvis er enige om hva man legger i de forskjellige begrepene.
For snart 8 år siden skrev jeg at «sosiale medier er et belastende begrep«, hvor jeg blant annet skrev at sosiale medier «ikke handler om Facebook-kampanjer og om rosabloggere, men om å ta i bruk verktøy som kan bidra til å gjøre virksomheter mer lønnsomme og konkurransedyktige«.
Bruk av teknologi for å skape et mer bærekraftig samfunn
Det samme kan vi si om digitalisering. Enkelt forklart kan vi si at digitalisering handler om å utnytte teknologi for å gjøre mer med mindre. Raskere og billigere. At det handler om å gjøre virksomheter mer lønnsomme og konkurransedyktige, og dermed også bærekraftige. Bærekraftsmålet bør også gjelde for samfunnet som sådan, og ikke kun for den enkelte virksomhet.
Komisk digitaliseringsminister?
Når Amerika-direktøren for Innovasjon Norge, som er et statlig norsk selskap, underlagt de norske fylkeskommunene, synes begrepet «digitalisering» er komisk, «peker hun nese» til Nikolai Astrup, som er Norges Digitaliseringsminister.
Er det en komisk tittel? Hva burde ministerposten hete i stedet?
- Bærekraftsminister
- Teknologiminister
- Lønnsomhetsminister
- Effektivitetsminister, eller
- Konkurransekraftminister?
Fra spøk til alvor – Gro Eirin peker også på en reel og viktig problemstilling; Det er mange forskjellige oppfattelser av hva digitalisering innebærer og betyr. Og det bærer også diskusjonene og medie-omtalene preg av. Og det var også derfor at jeg for tre år siden spurte om «digitalisering har blitt keiserens nye klær«.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Bakgrunnen var at mange i reklame- og mediebransjen snakket om digitalisering som om det kun handlet om å sette opp en blogg, lage en kul hjemmeside eller en kreativ digital kampanje. Bidro det til å gjøre virksomheten mer lønnsom og konkurransedyktig, og tiltakene ble skapt ved å utnytte teknologi for å gjøre mer med mindre, raskere og billigere, kan man per definisjon si at dette (også) er digitalisering. På Wikipedia kan vi for eksempel lese at
…. digitalisering brukes om konvertering av analoge data til digitale, men også om innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet.
Bedre kundeopplevelser og økt effektivitet
I så måte har Gro Eirin rett i sin Shifter-kommentar, hvor hun blant annet skriver at hun jobber med teamet sitt i Silicon Valley «med norske teknologiselskaper som forsøker å levere stadig nye og bedre kundeopplevelser og effektivitet til sine kunder. De benytter teknologi som et verktøy, teknologi er ikke produktet i seg selv».
Her er jeg helt enig med Gro Eirin. Samtidig forstår jeg ikke hvorfor det er «komisk» å kalle dette for et digitaliserings-prosjekt? Derimot kan jeg forstå at begrepet blir «komisk» når man påstår at nordmenn er blant de mest digitaliserte i verden, fordi alle er på internett og alle har kjøpt seg smarttelefoner.
Du er ikke digitaliserings-ekspert fordi du har iPhone og iPad
Det blir «komisk» når for eksempel Statnett fastslår at de unges mobilavhengighet lover godt for rekrutteringen av fremtidens digitale hoder. Som om du er en digitaliserings-ekspert fordi du er «født med mobilen i hånda». Det gjør oss muligens til et av verdens mest digitale land, men ikke verdensmester på digitalisering. Derfor er det nettopp «komisk» når vi leser om norske kommuner som skal digitaliseres, men som ikke vet hvorfor. Og det var kanskje derfor at Forskning.no konkluderte i slutten av 2018 at nordmenn ikke henger med i digitaliseringen.
Kort tid etter kunne vi derimot bli betrygget av NorSIS sin rapport fra 2019, som da kunne fastslå at vi er blant de fremste i verden med å ta i bruk digitale løsninger og at det norske samfunnet har kommet langt i digitaliseringen. Det siste er jeg også veldig enig i. For å se hvor langt vi faktisk har kommet med å «digitalisere» offentlige tjenester, er det bare å ta seg en tur utenfor Norge. Eller ta seg en tur til nettopp USA.
Silicon Valley bør vurdere sin digitaliseringsstrategi
Det er ikke vanskelig å forstå at Gro Eirin synes begrepet blir litt «komisk». Og det er sikkert derfor også at hun ber om vi ikke kan begynne å gå bak ordet digitalisering og heller snakke om hvilke behov vi skal løse, for hvem, og hvorfor dette bringer oss til et mer bærekraftig samfunn, både miljø- og samfunnsmessig og økonomisk.
Det siste er veldig viktig – vi må fokusere mer på hvilke behov vi skal løse, og hvordan vi kan løse det med teknologi for å skape et mer bærekraftig samfunn, både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig. Men om vi velger å kalle disse teknologi-prosjektene for digitalisering, eller for en digital transformasjon, synes jeg ikke er problematisk eller komisk, selv om det ikke er så mange i Silicon Valley som bruker det begrepet lenger.
Se også: The Tech Threat – People & Power (YouTube)
Og kanskje det skyldes at digitaliseringen i Silicon Valley blant annet har ført til det motsatte av hva vi legger i digitalisering. Det har ikke ført til et mer bærekraftig samfunn, hverken miljø-, samfunnsmessig eller økonomisk. Det har derimot ført til enorme forskjeller i samfunnet. Lønnsforskjellene har kun blitt større. Boligprisene har skutt til himmels og stadig flere i San Francisco har flyttet inn i biler eller ut på gata. Og levekostnadene tvinger stadig flere til å flytte. Ikke akkurat en bærekraftig tilnærming til digitalisering.
Og det er i alle fall ikke «komisk» synes jeg, selv om de som har blitt rike på digitalisering i Silicon Valley ler av det.
Bilde: Steve Knutson via Unsplash