Hva er lykke?

Dette er den femte og siste episoden om min jakt på lykke. En reise som begynte tilbake til våren 2020, kort tid etter at pandemien hadde lagt min foredragsvirksomhet i dvale. En reise som startet i Sørkedalen og endte opp på Mount Everest Base Camp.

Dette tidløse spørsmålet har fascinert mennesker like lenge som jakten på meningen med livet selv. Aristoteles, en av antikkens mest innflytelsesrike filosofer, betraktet lykke ikke bare som noe kortvarig, men som en tilstand hvor vi får utnyttet våre evner til det fulle. 

Forventninger

Våren 2020, under pandemien, begynte jeg en personlig jakt på lykke. Med pandemien som ufrivillig bakteppe og min foredragsvirksomhet i dvale, var jeg tvunget til å tenke nytt for å unngå dagene fylt med bekymringer hjemme. Takket være min fascinasjon for droner, fant jeg meg selv trekke mot naturen; det førte meg til Sørkedalen en tidlig maidag for min første natt alene i telt. Ting gikk ikke helt som planlagt, men nettopp det uforutsette ble katalysatoren for en fem episoder lang serie som utforsket kjernen av hva lykke virkelig betyr for meg.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Den første episoden, etter den første utfordrende turen, fikk tittelen ‘Lykke = Virkelighet – Forventninger’. Mine forventninger var høye, men forutsetningene for en vellykket tur var ikke til stede. 

Resultatet? 

Langt fra den lykkerusen jeg hadde forestilt meg. Likevel, jeg ga ikke opp. 

Pandemien fortsatte å prege hverdagen, og jeg ble drevet ut på flere og flere turer. Disse turene ble ikke bare en flukt fra hverdagens bekymringer, men en mulighet til å forene mine to lidenskaper – teknologi og natur – hvilket også ble navnet på en ny spilleliste jeg opprettet på min YouTube-kanal. 

Erfaringer

Året etter utgivelsen av den første episoden, utvidet jeg min forståelse av lykke i den andre episoden av serien. Formelen ble utvidet til: Lykke = Virkelighet – Forventninger + Erfaringer. Med tiden og flere turer bak meg begynte jeg å mestre kunsten å være ute i naturen over lengre perioder. Erfaring gjorde meg mer tilpasningsdyktig, og jeg lærte å forberede meg på uforutsette hendelser som et plutselig væromslag. Selv om samfunnet sakte men sikkert åpnet seg igjen etter pandemien, forble min foredragsvirksomhet liggende i en slags dvale. Midt i en eksistensiell krise og nylig diagnostisert med diabetes type 1 og 2 i en alder av 50 år, gikk det opp for meg at naturen ikke lenger bare var en kulisse for mine YouTube-videoer, men en vital kilde til å styrke både min psykiske og fysiske helse.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Tilpasningsdyktighet

Jeg måtte raskt tilpasse meg en ny hverdag og livssituasjon, og det var i naturens stillhet jeg fant rom til å bli bedre kjent med den nye versjonen av meg selv. Det var under solnedganger, med en kaffekopp i hånden, jeg virkelig var helt til stede og kunne føre dype samtaler med meg selv. Jeg var alene, men følte meg aldri ensom. I disse stille øyeblikkene, omgitt av naturens beroligende nærvær, begynte jeg å forstå hva som kunne gi meg en følelse av lykke fremover. Når alt rundt oss blir usikkert – med en selv, jobben og samfunnet – blir evnen til å tilpasse seg ekstra viktig. Men for å utnytte denne evnen, må man også være nysgjerrig; åpen for å utforske det ukjente, se muligheter som byr seg, tenke utenfor boksen, og strekke seg litt lenger.

Nysgjerrighet

Nysgjerrigheten drev meg til Island i 2023, hvor jeg for første gang virkelig skulle tilbringe lang tid alene med moder jord. Over en uke vandret jeg alene gjennom Islands storslåtte landskap, fra Landmannalaugur til Skogar, over Laugavegur og Fimmvørðuháls. Det var min tøffeste tur, men også den som ga mest tilbake.

Nå begynte lykkeformelen min virkelig å gi mening: Lykke = Virkelighet – Forventninger + Erfaringer + Tilpasningsdyktighet + Nysgjerrighet

Turen til Island var avgjørende; uten den hadde jeg aldri fullendt min formel for lykke. Den ga meg en følelse av mestring, et rush av lykke fra å oppleve at jeg klarte noe jeg tidligere kunne ha antatt var umulig. Frykten hadde kanskje vært overveldende, motstanden kanskje for stor, og kanskje manglet jeg nødvendige ferdigheter før jeg bega meg ut på denne reisen. Eller hadde jeg nettopp det som krevdes, til å tilpasse meg fortløpende?

Mestringsfølelse

Å utfordre seg selv er essensielt for å virkelig oppleve lykke og kjenne på en rus av mestring. I 2023 kjente jeg på en rekke sterke følelser. Jeg hadde gjenoppbygget foredragsvirksomheten min, fått kontroll over min diabetes, og naturens helbredende kraft hadde gjort underverker for både min psykiske og fysiske helse. Jeg var på et mye bedre sted i livet, på alle måter, og jeg var klar for å utfordre meg selv ytterligere i 2024. Jeg visste hva som tidligere manglet i min formel for lykke, og jeg trengte å finne den perfekte turen som kunne tilby dette; mestringsfølelsen.

Nå var endelig lykkeformelen min komplett: Lykke = Virkelighet – Forventninger + Erfaringer + Tilpasningsdyktighet + Nysgjerrighet + Mestringsfølelse

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Mount Everest Base Camp

Det kunne ikke bli noen annen destinasjon for meg enn Nepal, til Himalaya og Mount Everest Base Camp. Jeg visste at denne turen ville by på utfordringer i mange former; høyden, lengden, kulden, mangelen på komfort og avstanden fra mine nærmeste hjemme.

Det at min interesse for droner, som opprinnelig drev meg ut i naturen, også ledet til mitt vennskap med Kristin Harila og til slutt en vandring til foten av verdens høyeste fjell sammen med henne, overgikk alle mine forventninger.

Selv turen, som viste seg å være minst like emosjonell som den var fysisk krevende, ga meg en følelse av lykke som nesten kan sammenlignes med rusen man opplever ved livsforandrende øyeblikk som forelskelse, ekteskap og fødselen av ens barn.

Som Aristoteles en gang påpekte; lykke handler om å utfolde sine evner til det ytterste. Der, på 5364 meter over havet, i møtet med verdens tak, kjente jeg at jeg hadde presset mine grenser.

Følelsene var mange og sterke. Der og da var jeg lykkeligere enn jeg hadde vært på mange år, en skjellsettende følelse av lykke som vil brenne seg fast i minnet mitt for alltid.

Og denne dype følelsen av lykke ville jeg aldri ha opplevd, hadde det ikke vært for pandemien og dronen som, fire år tidligere, sendte meg ut i Sørkedalen for å overnatte alene i telt for første gang.