I løpet av det siste året har vi sett to særegne, men samtidig ganske like hendelser som begge har kastet lys over og utfordret grensene for hva vi anser som passende innhold fra vår allmennkringkaster. Men debattene har vært svært forskjellige.
Fjorårets store snakkis; bruddet mellom NRK og podkasten til Sophie Elise og Fetisha, og den pågående debatten og kontroversen rundt Gauteshow, er forskjellige i natur og form, men gir samtidig et fascinerende innsyn i hvordan kjønn muligens kan spille en rolle i samfunnets tolkning og aksept av medieinnhold. I alle fall når det er rikskringkasteren som er distributør.
Allment rundpult
Bråket rundt Sophie Elise og Fetisha handlet i stor grad om språkbruk og innhold. Det hjalp selvsagt ikke at Sophie Elise hadde lagt ut et bilde av seg selv, hvor hun sto sammen med influenceren Nora Haukland, som tilsynelatende holdt en pose med kokain. Debattens Fredrik Solvang skapte TV-øyeblikk da han spurte kringkastingssjefen, Vibeke Fürst Haugen, om det var “godt allmennkringkasterinnhold når de snakker om å bli rundpult”? Kritikken rettet mot podkasten til Sophie Elise og Fetisha handlet ikke bare om innholdet, eller hva det var i posen til Nora Haukland, men om det var riktig av NRK å bruke slike stemmer, slike influencere, for å appellere til en yngre målgruppe. Enden på visa ble, som vi alle vet, at avtalen dem imellom ble avsluttet. Case closed.
God eller dårlig humor
Så har vi Gauteshow, som er et forholdsvis nytt program for NRK, men som har eksistert i flere år på YouTube. Slik også Sophie Elise og Fetisha hadde podkastet sammen i flere år før NRK hentet dem til Marienlyst. I likhet med podkasten til Sophie Elise, har Gauteshow også vekket oppsikt for sitt grensesprengende språk og innhold. Men her ser kritikken ut til å ta en annen vending. Diskusjonen fokuserer mindre på hvorvidt innholdet er akseptabelt og mer på om det representerer god eller dårlig humor. Og ikke minst, diskusjonene er i større grad saklige. I tilfellet Gauteshow går man mer på ballen, mens i tilfellet podkasten til Sophie Elise, gikk man veldig hardt ut mot spilleren. Og kringkastingssjefen.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Kjønnsdynamikk
Skyldes årsaken kjønnsforskjellen? Når to kvinner, Sophie Elise og Fetisha, overskrider grenser, blir reaksjonen hard og nådeløs. Men når to menn, Gaute og Snorre, gjør det samme, blir diskusjonen mer nyansert, og fokuset flyttes til definisjonsspørsmål og kulturelle endringer. Kan dette tyde på at kjønn fortsatt spiller en større rolle enn vi kanskje ønsker å innrømme i hvordan vi reagerer på medieinnhold? Blir kvinnelige stemmer oftere møtt med strengere kritikk og mindre rom for feil, mens menn gis større frihet til å utforske og utfordre grenser? Tilsvarende eksempler så vi i kjølvannet av “Rikets Roast” på VGTV i 2023, da komiker Martha Leivestad roasta Erik Follestad. Mens gutta fikk masse kudos og latter, ble Martha møtt med hat og trusler.
Rollebytte
Hva om rollene hadde vært byttet om? Hvordan hadde debattene utviklet seg om det hadde vært Sophie Elise og Fetisha som hadde lansert et show tilsvarende Gauteshow på NRK? Ville de da blitt møtt med samme nivå av toleranse? Eller omvendt, hvis Gaute og Snorre hadde vært vertskap for den opprinnelige podkasten, ville reaksjonene ha vært mildere? Selv om vi ikke kan vite med sikkerhet, tyder den nåværende dynamikken på at kjønnet til de som bryter grensene, spiller en betydelig rolle i offentlighetens dom.
Det er ikke min hensikt å kritisere verken enkeltpersoner eller programmer her, men heller å invitere oss til å reflektere litt over eventuelle fordommer og det som kan se ut som underliggende kjønnsnormer som fortsatt preger samfunnet vårt. Det er først når vi tar oss tid til å reflektere og anerkjenne at disse fordommene fortsatt eksisterer, at vi kan få til et enda mer likestilt samfunn, hvor slike debatter kan diskuteres på grunnlag av innholdet i det de sier, og ikke kjønnet til de som sier det.
Bilde: Midjourney
