falske nyheter

Fra lekeplass til krigssone: Internett har mistet sin uskyld, men kan fortsatt reddes

Internett har utviklet seg fra et rom for åpen dialog til en slagmark fylt med desinformasjon, hat og digital kriminalitet. Men det er fortsatt håp om redning. Hvis vi bestemmer oss for det.

Internett oppsto fra et ideal om å skape et åpent rom hvor mennesker kunne utveksle ideer, dele informasjon og utforske uendelige muligheter. Min første nettside, Cybersofa, ble publisert tilbake til 1997 med en bølge av optimisme for internettets potensial til å endre måten vi lever, leker, lærer og jobber. Da var det rundt 250 tusen nettsider og knappe 70 millioner online-brukere.

I dag, over et kvart århundre senere, nærmer vi oss to milliarder nettsider og fem milliarder online-brukere. Internett reflekterer nå menneskets beste, men dessverre også vår verste side.

Elon Musks slagmark

Elon Musk sin plattform, X, er på mange måter en illustrasjon av hvordan det digitale landskapet har blitt en slagmark. Den pågående konflikten mellom Israel og Hamas oversvømmer plattformen med desinformasjon, falske nyheter, hat og trolling. Det som startet som barnslige og forholdsvis uskyldige spøker på tidlig 2000-tallet, har utviklet seg til et farlig verktøy for politisk manipulasjon og demokratisk undergraving i en global skala.

Algoritmisk ragnarok

Plattformgigantene lovet oss et demokratisk forum, men endte opp gi oss et ekkokammer fylt med splittelse og hat. Algoritmene som skulle veilede oss trygt har i stedet fanget oss i en nedadgående spiral av falsk informasjon og polarisering. I tilfellet X har Musk valgt å undertrykke redaktørstyrte medier, mens de som betaler for en verifisert konto, blir økonomisk kompensert for å spre blant annet desinformasjon. Sannheten har fått en lavere markedsverdi enn engasjement. Følelser har trumfet fakta.

Mindre åpenhet, mindre kjærlighet og mindre demokrati

Den digitale verdenen har også åpnet dørene for en ny skala av kriminalitet. Alt fra økonomisk motiverte kriminelle til statssponsede hackergrupper opererer nå i dette rommet. Vårt digitale DNA blir brukt, misbrukt og i verste fall stjålet. Disse mørke sidene av internett har også begynt å underminere vår mentale helse. Vi har blitt mindre empatiske og mer mistroiske. Stoltenbergs tidligere lovnad om mer åpenhet, kjærlighet og demokrati i kjølvannet av Utøya-terroren synes nå som en fjern idé.

AI vil akselerere utfordringene

Kunstig intelligens vil utvilsomt forsterke disse utfordringene. AI-generert desinformasjon er en voksende trussel. Sensasjonelle og falske nyheter genereres i stor skala, hvor sannheten drukner i løgnene og hatet. Veien ut av denne gjørma er lang, men ikke umulig. Vi trenger en kombinasjon av regulering, ansvarliggjøring, utdanning og innovasjon. 

Internett kan fortsatt reddes

Men mest av alt trenger vi et felles ønske om å skape et bedre internett. Det er der vi som individer kommer inn. Vi har makten til å forandre kursen. Vi har kun tapt den dagen vi gir opp. Internett kan fortsatt bli den trygge lekeplassen og det offentlige torget det opprinnelig var ment å være. Men da må vi også bestemme oss for å skape det. Og samtidig forlate noen av de verste slagmarkene.

Som for eksempel ved å avinstallere Elon Musk sitt X.

 

En kortere utgave av denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 18. oktober.

Bilde: Midjourney