Et tilbakeblikk på 2020

Jeg har sett nærmere på året som gikk, med utgangspunkt i det jeg skrev om på HansPetter.info og snakket om på podkasten Hans-Petter og Co og på YouTube-kanalen min.

Utfordrende, men innholdsrikt

2020 ble et utfordrende år. Innholdsmessig et veldig produktivt år. Covid-19 reduserte foredrag- og konferansier-virksomheten med nærmere 70 prosent, ser vi bort ifra årets to første måneder og to høstmåneder som gikk nærmest som normalt, før Norge «stengte ned» igjen.

Alt i alt endte jeg opp med å publisere; 

• 106 YouTube-videoer
• 76 podkast-episoder
• 248 bloggposter

I teksten under har jeg forsøkt å oppsummere noen av de viktigste hendelsene fra året som har gått. Et år som ikke bare har handlet om Covid-19 og Donald Trump, selv om mange av hendelsene har vært direkte og indirekte et resultat av en verdensomfattende pandemi og en «tulling» ved roret i USA, som har gjort sitt ytterste for å undergrave demokratiet.

Januar  – Slutt på den økonomiske veksten

Året begynte som “alle andre år”; med refleksjoner over året som gikk og året som kommer. Podtoppen dukket opp og kunne fortelle oss at hvite, morsomme menn dominerer podkast-Norge. Norske annonsører kunne fortelle oss at de var lei av innholdsmarkedsføring som begrep, men på ingen måter lei av det som metodikk. Innovasjon Norge startet det nye året med å hylle “The Silicon Valley Way”, hvor vekst trumfer alt, hvor antall husløse eksploderer og hvor salg av kvinner er akseptabelt. I løpet av 2020 har derimot svært mange Silicon Valley-selskaper forlatt dalen og flyttet seg til Texas. Hjemmekontor-trenden får en del av skylden, kombinert med lavere skatter. Men ikke minst er det også mye billigere å kjøpe hus og leve i Texas. Silicon Valley er ikke lenger bærekraftig.

Nordmenn har brukt mye av uåret på å reagere, bli krenket, bli fornærmet, ta avstand fra og generelt være skeptiske. Skeptiske til alt fra vaksine, klimaendringer, vindmøller, bomringer, innvandrere, politikere, bilfrie byer, el-sparkesykler, forskning og fakta. Følelser har på mange måter trumfet fakta. Ikke minst har mange også vært skeptiske og tatt avstand til historien vår. Og til støtende budskap  Forbrukertilsynet opplevde en rekke klager på reklamekampanjen til Norsk Vind, som blir beskyldt for å drive skremselspropaganda for barn, i sin nedtelling til 2030. 

Apple likte dårlig at EU valgte å kreve standardisering av mobilladere. Såpass dårlig at da iPhone 12 dukket opp, var fortsatt Lightning-porten på plass. Laderen var også borte, in the name of miljøet, noe både Samsung og Xiaomi latterliggjorde til å begynne med, men som de også har valgt å gjøre. Nå spekuleres det i om neste iPhone – jeg nekter å tro at den kommer til å hete iPhone 13 – vil komme helt uten ladeport. Kun trådløs lading. Derfor var også den største nyheten da Apple lanserte iPhone 12 – foruten 5G – MagSafe – den magnetiske trådløse ladingen. 

På tampen av januar, skrev jeg at det er slutt på den økonomiske veksten. Schibsteds toppsjef, Kristin Skogen Lund, uttalte at “-vi venter på smellen”. Lite visste vi da at vi bare var noen få uker unna den største krisen “i manns minne”. Men vent nå litt. «I manns minne»  kan jeg vel ikke skrive lenger. Det er ikke PK. Vi var bare noen få uker unna den største krisen på mange ti-år.

29. januar 2020 omtalte jeg Covid-19 for første gang. Da ble viruset omtalt som “The Wuhan Virus” i Wired Magazine, som skrev om en AI-basert epidemiolog som hadde oppdaget de første tegnene til pandemien som skulle definere 2020 som sådan. BlueDot-algoritmen fra det kanadiske selskapet hadde kombinert nyhetsartikler om et nytt virus med antall kansellerte flybilletter for å forutse spredningen av viruset i global skala.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Februar – SAS kunne ikke vente og se hva vi tok med oss hjem

I begynnelsen av februar publiserte NorSIS rapporten “Trusler og trender for 2019 og 2020”, som ble formelt overrakt til daværende justisminister, Monica Mæland. Internett of Things, skylagring og sosial manipulasjon var de store trusseltrendene. I løpet av året skulle selskaper som Telenor, Sopra Steria og rekke andre store selskaper bli utsatt for cyberkriminelle. Ikke minst skulle også en rekke offentlige instanser blir angrepet, inkludert selveste Stortinget. På samme måte som Covid-19 har tvunget oss til å ta i bruk Zoom og Teams, viser også historien at vi sjeldent sikrer oss tilstrekkelig før vi opplever å bli angrepet. 

Omtrent samtidig som Google Maps fylte 15 år, lanserte SAS det som må sies å være årets dårligste og dårligste timet reklamekampanje – What is truly Scandinavian. “Kunsten å pisse på egne kunder” var tittelen på min kritiske artikkel om kampanjen, hvor hovedpoenget var at vi skandinavere ikke har funnet på noe som helst, men plukket opp innovasjoner og ideer fra utlandet, og tatt det med oss hjem – ved hjelp av SAS. 

Reklamekampanjen avsluttes med de så svært treffende ordene “We can’t wait to see what beautiful things you bring home next”. Noen uker senere hadde vi tatt med oss Covid-19 hjem fra vinterferien. 

På tampen av februar skrev jeg også om at “vi deler i større grad dårlige kundeopplevelser enn gode”. Dårlige kundeopplevelser – og generelt dårlig kundeservice – skulle vise seg å bli forklart med Covid-19. Fasiten burde egentlig vært helt motsatt. Jeg håper at virksomheter i 2021 vil ta større ansvar for egne kundeopplevelser. 

Amazon søkte etter nordmenn allerede i februar 2020, men har enn så lenge ikke dukket opp her til lands. I februar fikk jeg slått kloa mine i Samsung sin brettbare mobil, Galaxy Z Flip, en av flere mobiler som dukket opp i 2020 med bøybare-skjermer. 

Mars – Pandemi

Halvveis ut i mars, stenges Norge ned. Da har det kun gått et par dager siden WHO omtalte krisen som en pandemi.  “Den enes død, den andres brød” snakker jeg om i episode 96 av podkasten min. Virusfrykten førte til at alt av konferanser og konserter ble kansellert. Samtidig eksploderte bruken av Teams og Zoom. Video over internett på generell basis eksploderte. Veksten var så formidabel at strømmeaktørene måtte redusere video-kvaliteten for at internett i Europa ikke skulle knele. 

Alt handlet om pandemien. Om hjemmeskole og hjemmekontor. Om Zoom og Teams og om tilgang på håndsprit og munnbind. Etterspørselen – og dermed muligheten til å gjøre gode penger “over natta” førte til at Finn.no stoppet salg av produkter relatert til Covid-19.

“Adapt or die” som begrep hadde vel aldri før vært like aktuelt som det var i mars. Det meste vi kjente til sto plutselig i fare for å bli disrupta – men denne gangen ikke av teknologi, men av et virus. Inkludert min egen virksomhet. Ifølge SMB Norge var det fare for konkurs hos 4 av 10 småbedrifter i Norge innen sommeren hvis ikke situasjonen bedret seg. Det som raskt bedret seg var nye funksjoner til Zoom og Teams. Ikke minst ble også sikkerheten bedret.

23. mars skrev jeg om min egen frykt for NAV. Om redningen ville komme raskt nok. Om frykten for å ikke klare å fylle inn skjemaene riktig. Jeg skrev derimot ikke om skammen. Om NAV-skammen. For den var aldri der. For første gang i mitt liv – for første gang i min arbeidskarriere måtte jeg be om hjelp fra det offentlige. Fra at 2020 så ut til å bli et godt år, hadde 70 prosent av inntektsgrunnlaget forsvunnet, nesten over natten. Mars ble kort og godt en surrealistisk måned. Den mest surrealistiske i mitt og mange andres liv. 

På tampen av mars arrangerte Talerlisten «Karantenekonferansen» hvor jeg var en av flere foredragsholdere. Jeg valgte å fokusere på digital markedsføring under og etter koronakrisen.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

April – Teknologi og natur

I april fylte iPad-en 10 år. Mobiloperatøren Ice ga fri databruk for viktige nettsider og jeg hadde testet Huawei P40 Pro, som var selskapets første smarttelefon som ikke ble levert med Google sine tjenester og apper. En fantastisk god telefon, men som aldri ble en salgshit her til lands – som følge av teknologikrigen mellom Kina og USA.

Koronavirus, hytteforbud, permittering og altfor mye tid sittende hjemme. Det kan være mange gode unnskyldninger for å komme seg ut på tur. Min største unnskyldning er teknologi. Og med det ble YouTube-serien «Teknologi og natur» til.

Etter 600 episoder av NRK Kurer, Norges beste podkast om mediebransjen, var det slutt. Siden pandemiens start har nå norske medier skrevet over 230.000 artikler om koronaviruset, ifølge Retriever. Enn så lenge syntes de fleste det var helt strålende å jobbe hjemme. Fersk undersøkelse kunne avsløre at kun 4 av 10 savner å være sammen med kollegaene sine. Og 9 av 10 synes det går veldig fint å jobbe hjemme.

Verre sto det derimot til med Norges Smittestopp-app, som fikk hard medfart for sitt «avslappede» forhold til både sikkerhet og personvern. Ikke spesielt betryggende ettersom flere undersøkelser kunne avsløre kraftig vekst i koronarelaterte svindelforsøk.

I april dukket også RepTrak Norge sin undersøkelse for 2020, som kåret Tine og IKEA til landets best likte virksomheter her til lands, mens Vy raste mest i omdømme. Undersøkelsen hadde blitt gjennomført før Covid-19 begynte å sette sitt preg på øvrige selskapers omdømme.

Denne måneden var det også 15 år siden YouTube ble lansert og 5 år siden den første Apple-klokken dukket opp. Bare uker etter at «alle» satt hjemme og hadde videomøter med kollegaer, kunder, venner og familie, begynte tegnene på at vi hadde blitt leie og trøtte av Zoom (og Teams). Zoom fatigue ble et begrep. Min gode venn og foredragsholder-kollega, Pellegrino Riccardi, dukket opp med et nytt (digitalt) foredrag – «We are HUMANs not ZOOMans!» som raskt ble en hit.

Mai – Mediebransjens mest innovative medieleder

Pandemien begynte virkelig å sette sitt preg på hverdagen og tvang virksomheter til å tenke nytt. Og en som alltid tenker nytt, var og er EnerWes Chul Aamodt. Aldri redd for å eksperimentere, sette seg store og hårete mål. Og være nysgjerrig og ikke minst veldig raus. I løpet av hele 2020 har Chul Aamodt vært å se på Facebook med nesten daglige live-sendinger.

Jeg snakket med Chul Aamodt i begynnelsen av mai og omtalte han da som mediebransjens mest innovative medieleder. Tror jeg var inne på noe der, for på tampen av 2020, mottok EnerWe Fagpressens Markedspris for 2020, hvor nettopp «innovasjon/nyskaping, kreativitet og resultater i markeds- og salgsarbeidet» var kriterier som juryen hadde spesielt lagt vekk på.

I mai ble det også kjent at Amazon ville komme til Sverige. Det ble også starten på en ny debatt her i Norge om hvordan norske retailere og nettbutikker skulle forberede seg på et Amazon her til lands. I mai dukket det opp en ny podkast med fokus på mediebransjen, og da mest av alt journalistikken – og hva som foregår bak kullissene. Podkasten Tut & Mediekjør ble raskt en av mine nye favoritt-podder som kunne ta over litt av den rollen som NRK Kurer hadde hatt i nesten 15 år før dem.

Nå som vi alle hadde begynt å gå med munnbind, begynte også teknologibransjen å jobbe med å kjenne igjen ansiktene våre basert kun på øyner og øyenbryn. For med munnbind på, kan blant annet ikke Apple sine telefoner låse opp telefonen med Face ID.

Enn så lenge må vi vente på en oppgradering til våre smarttelefoner og nettbrett før det lar seg gjøre. Trøsten får være at det ser ut til at pandemien vil vare en god stund inn i 2021.

I mai var jeg med på God Morgen Norge for å snakke om Delingsdugnaden som ble startet av NHO og et knippe store, norske selskaper. De oppfordret næringslivet til å dele kunnskap gratis med permitterte og arbeidsledige. Syv måneder senere er det kun 12 virksomheter som har blitt med på dugnaden, inkludert meg selv. Elendig dugnad må vel det sies å ha vært.

I mai dro jeg for første gang ut på telttur alene, og lærte meg forskjellen på virkelighet og forventninger. Gammelt utstyr, kombinert med dårlig planlegging, begrenset kunnskap og kaldt vær, ble starten på en oppgradert tur-tilværelse.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Det ble også starten på litt mer satsning på video og YouTube for min egen del. Fra det strategiske, til det taktiske og det rent operative. Fra å planlegge selve historien, for så å filme og fotografere, til redigeringen.

Pandemien fortsetter også å sette sitt preg på sikkerheten her til lands. Antallet cyberangrep mot norske virksomheter øker kraftig, melder Mnemonic om. – Det er nå viktigere enn noensinne at norske virksomheter tar informasjonssikkerheten på alvor, kunne adm.dir i NorSis, Pegge Sandbekken, advare om. I løpet av 2020 skulle vi (atter igjen) lære at vi ikke endrer oss før vi må. Før vi står ovenfor en krise selv. Før vi har blitt angrepet.

Etter hvert som vi nærmet oss sommeren, begynte også flere å stille seg spørsmålet om vi kom til å komme tilbake til normalen i løpet av 2020. Jeg slo av en prat med Ole Petter Nyhaug, som er ansvarlig for trendanalyse og innovasjon i Opinion, basert på artikkelen han hadde skrevet noen uker tidligere; Korona-effekten: 7 varige endringer i norsk forbrukeratferd.

I mai ble også rollene til bankenes forbrukerøkonomer diskutert. Årsaken var knyttet til (treg) rentenedsetting som følge av pandemien, og dårligst ut kom DNB, anført av Silje Sandmæl som ikke «lyktes» helt med å forklare hvorfor DNB sine kunder måtte vente ekstra lenge på at renten skulle settes ned, på God Morgen Norge.

Kritikken min endte opp med at flere fra ledelsen i DNB mente jeg drev med utdriting og mobbing. Og til TV 2 mente DNBs forbrukerøkonom at det var upassende å stille henne spørsmål om rentenedsettelsen i det hele tatt.

Juni – Hverdagsforenkleren Terje Johansen

I juni begynner «ting» å se litt lysere ut. Bokstavelig talt også. Jeg forsøker å oppmuntre meg selv med en slags status for året så langt. At det har alltid vært utfordrende å drive for seg selv, men at pandemien «tar kaka». Ikke minst er det mye som tyder på at vi er i ferd med å bli mektig lei og trøtt av Zoom. Jeg konkluderer avslutningsvis at det vil ta tid før vi er tilbake til en ny normal. Mye lenger tid enn veldig mange trodde på den tiden.

I juni måtte til slutt også Telenor bite i det sure eplet og gi etter for (markeds)presset. For endelig kom Telenor på banen med sin egen «vri» på et mobilabonnement med (tilnærmet) ubegrenset data. I juni skrev jeg også om hvorfor stadig flere (av oss) misliker å snakke i telefon. Om at stadig flere opplever telefonsamtaler som forstyrrende, påtrengende og invaderende. Samtidig som stadig flere av oss foretrekker å samtale via meldinger.

En ny undersøkelse kunne også stadfeste at nesten alle vil øke innsatsen på Instagram, mens nesten ingen vil satse på TikTok eller Snapchat.  Det står i grell kontrast til en artikkel jeg leste på tampen av 2020 – at «Instagram is dead  (It Just Doesn’t Know It Yet)».

I februar var det SAS som «tråkka i reklame-salaten», mens i juni var det Telia med sin nye «hverdagsforenkler«, Terje Johansen, som ikke bare irriterte på seg de som så reklamen, men som bidro (muligens) til å distrupte egen virksomhet ved å få Telia-kundene raskere over på streaming-TV. For mens Terje Johansen snakket om «hverdagsforenkling«, opp Telia sine kunder svarte TV2-skjermer.

For min egen del var den største «nyheten» i juni at jeg inngikk et kommersielt samarbeid med Fjellsport.no. Nå skulle endelig «Teknologi og natur»-opplevelsene mine få seg et løft, ved at jeg fikk utstyret på plass.

I juni skrev jeg også om de 9 viktigste årsakene til at vi følger merkevarer i sosiale medier. For på samme måte som at vi har flere måter å finne relevante merkevarer å følge, har vi også flere årsaker til hvorfor vi ønsker å følge merkevarer. De 3 viktigste årsakene handler om å lære om nye produkter, holde seg oppdatert på siste nytt og få rask tilgang til rabatter og kampanjer.

Dessverre er det altfor få aktører som tar den første årsaken på alvor. Spesielt når det kommer til YouTube. For det er via YouTube mange av oss (forbrukere) lærer om nye produkter. Det er på YouTube mange av oss får inspirasjon til hva det er vi ønsker å kjøpe i valget mellom X og Y. Derfor er det nesten ingen virksomheter å finne blant mine YouTube-favoritter.

Samtidig er nok det også årsaken til at for eksempel Fjellsport.no valgte å samarbeide med meg og min YouTube-kanal. At de når publikummet sitt på en annen måte via «sånne som meg», fremfor å gå direkte selv.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Juli – Black Lives Matter og Facebook boikott

Politidrapet på George Floyd satt for alvor fyr på rasisme-debatten her til lands. IKEA (med flere) valgte å si opp PR-avtalen med Geelmuyden.Kiese etter noen uheldige uttalelser fra Hans Geelmuyden. Samtidig valgte IKEA ikke å bli med på Facebook-boikotten som flere andre (store) selskaper ble med på, for å demonstrere ved å ikke annonsere på Facebook, at de ikke var fornøyd med Mark Zuckerbergs innsats mot å forhindra hatprat og rasisme på plattformen deres.

Uttalelsene fra Hans Geelmuyden i kjølevannet av George Floyd og den «blendahvite PR-bransjen» førte til rekordmange medieoppslag. Hans Geelmuyden ble nevnt i norske medier flere ganger i juni enn de 12 foregående månedene til sammen.

Facebook tok det hele med ro. Mark Zuckerberg selv uttalte i et internmøte at «de fleste annonsørene er snart tilbake» og det fikk han rett. I underkant av 1.000 virksomheter ble med på #StopHateForProfit-kampanjen i juli og de fleste var tilbake igjen i august. For Facebook fikk det nesten «nada» økonomisk betydning.

Hjemmekontor-bølgen som fortsatt skyldes inn over Norge, begynner å gjøre utslag i IT-sikkerheten også og da spesielt i det offentlige, kan en ny undersøkelse fra NorSis bekrefte. En måned senere kunne vi lese at Russland hadde angrepet Stortinget og stortingsrepresentanter (som også jobbet hjemme).

I løpet av juli dro jeg på flere «aleneturer», blant annet til Vestlandet og ikke minst Lofoten, som jeg endelig fikk besøkt for første gang i mitt liv.

August – Facebook har (fortsatt) full kontroll

Sommeren og #StopHateForProfit-kampanjen er ett avsluttet kapitel og fersk innsikt avslører at Mark Zuckerberg og hans Facebook kontrollerer over halvparten av alle sosiale medier-brukere verden over.

Den gigantiske databasen «Have I Been Pwned» melder om at de har registrert over 10 milliarder stjålne brukernavn og passord til e-post-kontoer, Netflix-abonnement, sosiale medier og en rekke andre tjenester, og at antallet tilsvarer en 10-dobling på bare fire år.

«Hverdagsforenkleren» til Telia, Terje Johansen, blir (ikke overraskende) kåret til minst likt på reklamebørsen. Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese velger å gå av som toppsjef og TikTok bannlyses (på en måte) i USA, samtidig som Instagram lanserer Reels, som en direkte konkurrent til TikTok. IKEA valgte forøvrig å boikotte Facebook til slutt – i juli, men var tilbake igjen i august, i likhet med resten av virksomhetene som hadde blitt med på #StopHateForProfit-kampanjen. Mark Zuckerberg fikk (atter igjen) rett.

Her til lands fortsetter fokuset på IT-sikkerhet. KnowBe4s globale sikkerhetskultur-analyse, kunne blant annet avsløre at utdanning- og transportsekorten her til lands er verstingene på sikkerheteskultur. Influencer-selskapet Inzpire.me kunne avsløre at de fleste influencerne aldri kjøper seg falske følgere.

I august tiltok for alvor TikTok-debatten seg opp her til lands også. Ikke bare jobbet Trump-administrasjonen for å forby tjenesten i USA, men selskapets USA-del skulle også selges – til enten Microsoft, Oracle eller Walmart. Eller en kombinasjon. I Sverge ble det forbudt blant de ansatte i SVT å ha TikTok installert på deres telefoner, mens norske Schibsted nøyde seg med å advare mot å bruke TikTok.

I august fylte HansPetter.info 10 år, uten at det ble feiret med en fest. Annonseomsetningen i Norge er så langt ned med 1 milliard kroner, samtidig som Elkjøp kan melde om rekordomsetning av datautstyr, som følge av pandemien. Mens omsetningen av laptoper øker, faller smarttelefonsalget med 20 prosent. Ny rapport avslører at halvparten av de mest populære VPN-tjenestene har kinesiske forbindelser.

Med Apples lansering av iOS 14 like rundt hjørnet, begynner også diskusjonen om hvordan enkelte nye funksjoner vil få konsekvenser for personalisering av reklame. Facebook melder om at iOS 14 kan føre til at selskapet vil droppe «Audience Network» for iPhone.

Det vil derimot gå flere måneder før diskusjonen virkelig får fotfeste. Mest av alt fordi Apple bestemmer seg for å utsette «lanseringen» av endringene på IDFA.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

September – «Norge først»

Amazon er på vei inn i Sverige og Norge står (nok) for tur. Men vi har åpenbart ingenting å frykte, for ifølge Digitroll sin ferske undersøkelse, så vil 6 av 10 nordmenn handle norsk. Men hva er egentlig norsk? Og svarer vi egentlig ærlig på disse spørsmålene?

Ta deg en tur innom en «post-i-butikk», så vil du garantert se en rekke pakker fra Zalando (Tyskland), Ellos (Sverige), Bubbleroom (Sverige), Zara (Spania) eller Elkjøp (Britisk) for å nevne noen.  Vi booker hotell og flyreiser (ikke så veldig mye akkurat for tiden) fra Booking.com (Nederland) og Hotel.com (USA) og bestiller møbler og andre interiørprodukter fra IKEA (Nederlandsk). Og nesten hver og en av oss kjøper eller abonnerer på spill fra Apple (USA), musikk fra Spotify (Sverige), filmer fra Netflix (USA) og TV-serier fra Dplay (USA).

Til tross for Zoom fatigue vokser Zoom nærmest til himmels. Rett og slett fordi vi ikke har noe annet valg. I august er Zoom mer verdt enn IBM og Boing – til sammen.

Jeg slo av en prat med ANFOs daglige leder, Jan Morten Drange, som kunne konstatere at «2020 blir uansett et drittår«. Og det fikk han jo også rett i – stort sett.

NorSIS er (nok engang) ute og advarer mot cyberkriminelle. I løpet av de siste 4 månedene har mer enn 30 norske kommuner blitt rammet av epost-angrep. Temperaturen i kommentarfeltet stiger og stadig flere mer enn antyder at Covid-19, 5G og Bill Gates hører sammen.

Aftenposten lanserer derfor en ny kampanje som oppfordrer oss til å være mindre skråsikre.

Teknologi-krigen (verden over) tar seg til, anført av Kina som vil overvåke alle, USA som vil forby alt fra Kina og EU som vil regulere alt. Internett begynner å se ut til å bli delt i tre. TikTok er fortsatt ikke forbudt i USA og Trump har fortsatt ikke fått til en amerikansk løsning.

Samtidig begynner dialogen mellom EU og Facebook å hardne til, med beskyldninger som kastes over bordet. Kan Facebook forsvinne fra Europa, og kan andre amerikanske selskaper gjøre det samme?

Det er også mye som peker i retning av at vi ikke kan stole på kineserne (eller Kina). NRKbeta avslører at over 700 nordmenn har blitt kartlagt av det kinesiske selskapet Zhenhua Data. Kinesiske Huawei ser ikke ut til å kunne lykkes utenfor Kina med sitt eget operativsystem og Oracle vil ikke kjøpe TikTok.

Mot sin hensikt ser det heller ikke ut til at økt bredbåndssatsning i distriktene bremser utflyttingen. Økt digitalisering øker derimot fraflyttingen fra distriktene og det gjelder ikke bare i Norge. Globalt står vi nå ovenfor den raskeste urbaniseringen i historien. Og teknologien har «skylda«.

Telia innser «nedelaget» og fjerner Terje Johansen fra TV. Samtidig vraker også Telia Get-navnet og lover bedre tjenester og kundeservice.

Så langt, etter at mitt bredbånds-kundeforhold endret seg fra Get til Telia, så har resultatet kun vært at fakturabeløpet mitt har økt, samtidig som kvaliteten på bredbåndet har gått ned.

I september kunne TV 2 slå seg på brystet med 500.000 Sumo-abonnenter og TV 2-sjefen var svært stolt over milepælen og at de virkelig hadde flyttet på seg. Derimot hadde TV 2 flere år tidligere uttalt at målet hadde vært 800.000 abonnementer innen 2020. Med den vekstraten TV 2 har hatt de siste årene, vil det ta hele 6 år til før målet om 800.000 Sumo-kunder er nådd.

Hårete mål er bra, men målene må være oppnåelige og realistiske. Hvis ikke vil de kunne bidra til å demotivere.

Oktober – Dramatiske endringer og manglende tofaktorautentisering

Høstmåneden starter med en analyse av mediebruken her til lands. Knut-Arne Futsæter, som er forskningsleder medier i Kantar, mener at mediebruken aldri har endret seg så dramatisk som under pandemien. Lesingen er langt fra oppløftende:

Kantars internasjonale COVID-19 Barometer om forbrukeratferd og kjøpsvaner, viser omfattende og dyptliggende konsekvenser i hele verden. Det er heller ikke noe som tyder på at endringene er forbigående. I følge Kantar er folk over hele verden er forberedt på en global økonomisk resesjon, og at det tar lang tid før samfunnet normaliseres.

Kanskje det økende fokuset på IT-sikkerhet – og det voksende omfanget av virksomheter som har blitt angrepet – har skylden for at mer enn halvparten av alle nordmenn har tatt i bruk tofaktorautentisering der det er mulig. Det er en kraftig økning, konkluderes det med i den årlige rapporten «Nordmenn og digital sikkerhetskultur». Blant den andre halvdelen som ikke hadde tatt i bruk tofaktorautentisering, fant vi blant annet NRKs Fredrik Solvang, som måneden etter, opplevde å få sin Instagram-konto hacket – fordi han ikke hadde tatt i bruk tofaktorautentisering.

I oktober var det tid for å feire Instagram som fylte 10 år.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Men Facebook har liten tid (eller grunn) til å feire, for nå vil EU kreve at Facebook (og Google) skal dele sine data med aktører som Schibsted. «The Digital Services Act» fra EU er nok et tegn på at internett er i ferd med å bli delt opp i tre. USA, hvor «alt er lov». Kina, hvor «alt er overvåket» og Europa, hvor «alt er regulert».

Så får vi se hvor mye de amerikanske selskapene vil forholde seg til stadig nye reguleringer og krav fra EU. Apple ser i alle fall ikke ut til å bry seg, for selv om EU hadde satt krav om en felles ladekontakt – USB C – så slapp Apple iPhone 12 i oktober, og da fortsatt med sin proprietære Lightning-port.

Teknologi-krigen stopper selvsagt ikke med en felles ladekontakt. Og den startet på mange måter med Huawei. Og USAs forbud mot 5G-utstyr basert på den kinesiske giganten. I oktober ble det også kjent at Sverige følger flere andre land (Norge våger ikke å gå for et forbud, for da ryker laksen) og forby bruk av 5G-utstyr fra Huawei, samt kinesiske ZTE. Spørsmålene i «korridorene» er når Xiaomi vil møte samme skjebne.

I midten av oktober dukket nyheten opp om at Telenor hadde blitt hacket, og truet med pengekrav. Løsepengevirus har i flere år vært en økende trend og Telenor tror flere norske selskaper står for tur. Undersøkelser fra Telenor kunne vise at halvparten av alle norske virksomheter har opplevd digitale angrep i løpet av de siste 12 måneder.

Like mange har inngått avtale med med eksterne sikkerhetseksperter. Samtidig er det grunn til bekymring, når 20 prosent av norske virksomheter svarer at de ikke har noen planer for å håndtere digitale angrep.

I oktober møtte jeg Norges Facebook-sjef, Rune Paulseth, som da hadde sittet 5 år ved roret. Vi slo av en prat om alt fra 2020. hjemmekontor, presidentvalg, makt, avhengighet og tillit. Tillit til og avhengighet av Facebook.

Amazon ble omsider lansert i Sverige. Retail-giganten «bommet litt» med diverse oversettelser fra engelsk til svensk, og ble latterliggjort i mediene. Den som ler sist, ler nok også denne gang best. Disney+ ble omsider lansert i Norge og Kina valgte å true – på vegne av Huawei – Sverige, etter utestengelsen fra 5G-nettet.

Og rett før vi gikk inn i november (og en ny lock down periode), ytret jeg meg kritisk til at vårt eget politi hadde valgt å satse på TikTok – og at de fikk ekspert-hjelp fra 10-åringer for å lykkes. I tillegg rakk jeg å skrive om de «uskrevne kommunikasjonsreglene i en digital hverdag» hvor jeg tok for meg flere retningslinjer for hvordan du som jobber i en virksomhet (eller som person) bør forholde deg til hvordan vi kommuniserer og ikke kommuniserer nå som stadig flere (av oss) er tilgjengelig egentlig når som helst, hvor som helst og på hva som helst.

November – Alle som handler på nett må regne med svindelforsøk

Huawei bestemte seg for å anke Sveriges beslutning om å ekskludere den kinesiske telekom-giganten fra den kommende 5G-auksjonen. Så langt har ikke Sverige snudd, til tross for at den svenske toppsjefen i svenske Ericsson har engasjert seg i saken. Antageligvis for å ikke risikere at Ericsson blir utestengt i Kina. Teknologi-krigen ser ikke ut til å bli mindre omfattende, kompleks og komplisert fremover.

Vest politidistrikt forsvarte TikTok-satsningen med at de må forholde seg til hvordan virkeligheten er.

Ny måned betyr nye EU-regler, for i november kom det ut et revidert betalingstjenestedirektiv, PSD 2, hvor formålet er å bedre forbrukernes rettigheter og å forebygge svindel på nettet i Europa. Og det er jo bra. Samtidig kan det føre til at hver femte nettbutikk vil risikere avviste betalinger viser en undersøkelse. Kanskje ikke så dumt med nye direktiver, nå som «alle som netthandler må regne med svindelforsøk».

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Jeg har lest mye i 2020, men ikke mange bøker. Den beste boken jeg leste i løpet av året som har gått, handlet ikke overraskende kanskje om nettopp mye av det jeg også skriver og snakker om. Bår Stenvik har skrevet en veldig god og viktig bok om nåtidens olje-monopoler; teknologi-gigantene som sentraliserer makt og rikdom basert på algoritmer optimalisert for oppmerksomhet, for å maksimere profitt.

Det store spillet (om algoritmene) kan jeg trygt anbefale alle å lese.

I november kunne vi også lese at Apple (endelig) ville gi litt etter på kravene fra stadig flere misfornøyde app-utviklere, som mente at Apple tok seg for mye betalt i App Store. Med beskyldninger fra amerikanske myndigheter om monopol-tilstander, valgte Apple å redusere sin egen «skatt«, men kun for de minste – som det er flest av, men som i liten grad fyller opp pengebingen til Tim Cook og hans aksjonærer. Et aldri så lite «kynisk spill for galleriet».

I november slo jeg også av en prat med daglig leder hos Good Morning Naug, for å diskutere deres trendrapport som så nærmere på de 10 viktigste trendene de mener vil påvirke markeder og oss som forbrukere fremover. I Wired kunne jeg lese om AI-selskapet Headroom som har tatt i bruk kunstig intelligens for å kunne analysere og måle at du faktisk følger med på Zoom-møtet nummer ti-tusen og fem.

Jeg var også så heldig i november å få testet ut det helt nye skrivebrettet til norske reMarkable. En rå oppgradert opplevelse fra det opprinnelige skrivebrettet som ble lansert tre år tidligere.

Desember – Endelig snart over

I begynnelsen av fjorårets siste måned, besøkte jeg Marius Patrocollo, som er sjef for den norske avdelingen av AdTech-selskapet AdForm, for å diskutere blant annet iOS 14 og alle EU-regler og forordninger som kan stikke effektive kjepper i den programmatiske- og personaliserte reklamen. Vi tror ikke på de store endringene i 2021, men at året bør brukes for å forberede seg på hva som vil komme i 2022.

Google kunne fortelle oss hva det var vi hadde mest av alt googlet etter i 2020. Leiemobilselskapet Release kunne fortelle oss at de fleste egentlig ikke har lyst til å kjøpe en brukt mobiltelefon, jeg mottok verdens første brettbare laptop – Lenovo ThinkPad X1 Fold – som jeg rakk å unboxe før jeg tok meg juleferie.

I samarbeid med PC-produsenten HP, fikk jeg satt sammen en aldri så liten (og fet) laptop/printer-guide for voksne som ikke forstår alle akronymer og funksjoner. Jeg testet ut en løsning for å lage «greenscreen uten tilgang til greenscreen», men ved hjelp av kunstig intelligens og Eirik Norman Hansen og jeg rundet av årets sesong av «Oppgradert med Eirik og Hans-Petter» med å kåre årets produkt for 2020.

Telenor kunne – helt på tampen av 2020 – oppsummere hvordan vi hadde brukt mobilen i 2020. Computas kunne vise oss hvordan de hadde brukt kunstig intelligens til å lage verdens styggeste julegenser, og jeg fikk gleden av å runde av dette uåret, med å holde et kort digitalt frokost-seminar-foredrag i regi av Gjensidige forsikring og Nordea finans for bilforhandlere i Norge, som nettopp handlet om teknologi og digitalisering av kundereisen og hverdagen.

Fra en låve rett utenfor Kristiansand oppsummerte jeg årets viktigste teknologiske hendelser, før jeg satt et punktum for dette uåret med å endelig si meg ferdig med det – på selveste nyttårsaften.

I desember ble vi også kjent med at Therese Johaug avslutter sitt samarbeid med Huawei, etter at det ble kjent at den kinesiske telegiganten har vært innblandet i å teste en teknikk for ansiktsgjenkjenning i Kina – som kan sende varsler til politiet når den identifiserer ansikter til uigur-minoriteten. Huawei og Kina avviste påstandene, men lot Therese gå med «øyeblikkelig» virkning.

Og like etterpå valgte USA å svarteliste det kinesiske drone-selskapet DJI.

2020 har handlet som sagt om pandemi og Donald Trump. Men det har sannelig også handlet veldig mye om teknologi og i stor grad en teknologikrig, som mest av alt har igjen handlet om overvåking (Kina), tillit (USA) og reguleringer (EU).

Hva så og hva nå?

For det første; leser du det her fortjener du ros. Og ros skal du få om ikke annet i en av mine «dagens vlogg»-episoder i nærmeste fremtid. Skriv noen ord til meg i kommentarfeltet under, på Messenger eller på mail (kontaktinfo her), om dine forventninger, ting du lurer på, noe du vil ha mer av (fra meg) eller andre ting du har lyst til å ytre, så skal jeg ta det opp så raskt anledningen byr seg.

Utover det ser jeg selvsagt frem mot pandemiens slutt, selv om jeg tror det vil ta lang tid før det er en realitet. Jeg håper på flere foredragsoppdrag i 2021, være seg digitale, «på ekte» eller i en eller annen form for hybrid utgave.

Jeg satser på at jeg kommer til å skrive her på HansPetter.info i 2021. Kanskje i mindre grad enn før. Jeg kommer til å sette i gang med podkasten snart igjen, men med redusert frekvens og i en litt annen form. Jeg kommer til å satse videre på min YouTube-kanal; ikke minst fordi jeg lærer veldig mye av å «youtube» og «fremtiden er video».

Og så kommer Eirik og jeg til å fortsette med vår «Oppgradert»-serie. Og kanskje vi kommer til å gjøre noe mer også sammen i tiden som kommer.

Hei så lenge (og takk for følget)

Hans-Petter

Bilde: Kelly Sikkema via Unsplash