Endelig har jeg lest Walter Isaacsons biografi om Steve Jobs

Jeg kjøpte boken kort tid etter Jobs sin bortgang, men ble først ferdig med den nå. Historien satt dype spor i meg og introduserte meg også til den nydelige musikken til Yo-Yo Ma.

Snart 13 år siden bortgangen til Apples ikoniske grunnlegger

Den 5. oktober 2011, da Steve Jobs, Apples ikoniske og kontroversielle leder, tapte kampen mot kreft, befant jeg meg i London med min kone. I sorg, sammen med mange andre, besøkte jeg Apple-butikken på Regent Street – Europas første Apple-butikk som hadde åpnet syv år tidligere. Og da Walter Isaacson slapp biografien om Steve Jobs, var jeg ikke sen om å kjøpe boken. Vel og merke på Amazon Kindle (som Steve Jobs hatet).

Men jeg leste den aldri. Det vil si, jeg begynte på den, men glemte den vekk. Inntil for kort tid siden, da samme forfatter hadde sluppet biografien om en annen ikonisk og kanskje enda mer kontroversiell leder, nemlig Elon Musk, ble jeg minnet på boken og tok den opp igjen.

Det angrer jeg ikke ett sekund på.

Etter å ha lest (og grått) ferdig, sitter jeg egentlig igjen litt tom og har det litt vanskelig for å orientere meg om mine følelser og inntrykk. Steve Jobs fremstår fortsatt som en gåtefull figur – en mann hvis liv var dypt preget av opplevelsen av å være adoptert bort, kombinert med et gigantisk ego og en brennende ambisjon om å skape fantastiske forbrukerprodukter som kunne endre verden. I løpet av sine 56 år ble Jobs nærmest et synonym for innovasjon, med en manisk oppmerksomhet på detaljer og en visjon som virket nesten profetisk.

Paradokset Jobs

Jobs sin lederstil illustrerer også det ultimate paradokset; han var en leder som kunne inspirere og skremme i samme åndedrag, og likte å dele mennesker inn i to kategorier – helter og idioter – og lot det være lite rom til overs for alt i mellom. Denne dikotomien, denne evnen til å drive mennesker til det ytterste, gjorde ham til en mildt sagt kontroversiell skikkelse. For å si på godt norsk; det gjorde ham til en selvopptatt og selvgod drittsekk

På den andre siden er det ingenting som kan bestride det faktum at Steve Jobs både definerte og formet fire tiår med teknologiske gjennombrudd. Fra personlige datamaskiner og animasjonsfilm til musikk, telefoner og nettbrett, fremstår ikke bare Steve Jobs som en ikonisk gründer, men som en visjonær helt utenom det vanlige. Hans unike evne til å integrere teknologi med design, og insistere på en sømløs brukeropplevelse, definert ikke bare Apple sine produkter, men satt også en standard som dagens teknologibransje fortsatt streber etter å matche. Jobs sin urokkelige overbevisning og tro på integrerte løsninger, i motsetning til den åpne modellen mange andre selskaper har valgt å følge, har skapt produkter og opplevelser som den dag i dag er vanskelig å overgå.

Apple er følelser

Ingen andre selskaper har på samme måte klart å skape produkter som i samme grad vekker så sterke følelser som det Apple sine produkter gjør. Apple er først og fremst et emosjonelt valg, noe min egen samling av Apple-produkter er et sterkt vitne om. Apple selger deg en følelse av tilhørighet, av å være del av noe større, noe som gjør verden til et bedre sted. Og ingen andre ledere har på samme måte klart å bli selskapets ansikt og identitet utad, som det Steve Jobs gjorde. 

Derfor klarte både familie, ansatte og vi som kunder å tilgi (eller velge å se bort) den til tider nådeløse lederstilen hans. Og det er også det som gjør Walter Isaacsons biografi om Jobs så rasende god, for han skygger ikke unna de mørke sidene, men gir oss et unikt innblikk og en påminnelse om at det være et geni ofte kommer med noen skyggesider. Og det var nettopp denne kompleksiteten som berørte meg veldig da det etter hvert gikk opp for Steve Jobs selv at han var i ferd med å dø. Jeg gråt ikke bare for tapet av Steve Jobs som person, men for det tapet hans unike perspektiv og drivkraft representerte for verden. Og så gråt jeg fordi han gikk ut av tiden så altfor tidlig. 

Alle kan lære noe av Steve

Steve Jobs vil bli husket og snakket om i fryktelig mange år fremover, ikke bare fordi han var en banebrytende innovatør, men fordi han representerte et sjeldent snitt av mennesker som våger å se verden annerledes, og gjøre noe med det. Biografien om Steve Jobs, nesten 13 år  etter dens utgivelse, står som en påminnelse om behovet for lederstiler som tør å utfordre status quo, i næringslivet og samfunnet for øvrig, for å skape varige og meningsfulle endringer.

Som en ivrig teknolog har jeg blitt stadig mer oppmerksom på naturens helbredende effekt på vår psykiske og fysiske helse, samt viktigheten av å leve mer i den virkelige verden enn den virtuelle. Historien om Steve Jobs minner meg om at vår jakt på innovasjon og forbedring må balanseres med en bevissthet om teknologiens makt og dens innvirkning på våre liv.

Det er også i denne spenningen mellom beundring og kritikk, håp og bekymring, at vi finner det sanne potensialet for å forme en fremtid som ikke bare er teknologisk avansert, men også menneskelig bærekraftig.

Yo-Yo Ma i mine AirPods

En annen ting jeg også tar med meg fra boken, var Steve Jobs kjærlighet til cellisten Yo-Yo Ma, som også spilte i begravelsen til Steve Jobs. I likhet med Jobs har jeg også utviklet en forkjærlighet til å gå turer. Mens Jobs foretrakk å ha mange møter på denne måten, er motivasjonen min helsemessig relatert. På vei hjem fra Epicenter, inspirert av biografien jeg nettopp hadde fullført, tok jeg frem min Apple iPhone. Jeg satt på «Yo-Yo Ma Plays Ennio Morricone»-albumet, og lot de melodiske tonene fylle ørene mine via Apple sine AirPods Pro. Tårene begynte å renne mens jeg hastet oppover Bogstadveien, drevet av følelsene musikken vekket. I skulderbagen hvilte min Apple MacBook Air M2 trygt, og min Apple Watch Ultra dokumenterte hvert skritt og helsedata under den syv kilometer vandringen hjem.

Har du ikke lest Isaacsons biografi om Steve Jobs allerede, bør du gjøre som meg og lese den nå.

Det er en bok som vil sette dype spor.

Bilde: Midjourney