En fundamental forandret verden på kun 10 år

Fra optimisme til krise: Hvordan ti år med teknologisk utvikling har forverret samfunnet og hva vi må gjøre nå for å snu trenden.

Første juni 2014 markerte min første arbeidsdag som selvstendig næringsdrivende og gründer av mitt eget selskap, KommFrem – Kommunikasjon som tar deg fremover. I løpet av de siste 10 årene har jeg livnært meg som kommunikasjonsrådgiver, foredragsholder, konferansier, debattleder, podkaster, youtuber og innholdsskaper. Fellesnevneren for alt jeg har holdt på med er teknologi, med et spesielt fokus på hvordan teknologiutviklingen og digitaliseringen endrer måten vi lever, leker, lærer og jobber på. Og endringene har ikke vært små og ubetydelige. Tvert imot. 

“Endringer tar lengre tid enn vi tror, men kortere tid enn vi ser”, bruker jeg å si på mine mange foredrag. Vi opplever ikke endringene fra dag til dag, men når vi ser litt bakover i tid, er det derimot mye enklere å se hvor mye som har skjedd. For eksempel i løpet av de siste 10 årene. La meg forsøke å oppsummere noen av de viktigste endringene jeg har vært vitne til i løpet av mine år som selvstendig næringsdrivende. 

Digitaliserings-  og teknologitrender i 2014

I 2014 var teknologilandskapet preget av optimisme og raske fremskritt. Wearables, eller bærbar teknologi, som smartklokker og treningsarmbånd begynte å bli populære blant forbrukerne, spesielt med lanseringen av Apple Watch i september 2014. I 2014 hadde ikke Apple lansert deres trådløse hodetelefoner – AirPods, som først kom i 2016, for øvrig det samme året som Apple lanserte deres første store iPhone, med iPhone 7 Plus. 

I 2014 så vi en betydelig dreining mot digitalisering i virksomheter, drevet av et ønske om å gjøre mer med mindre, raskere og billigere. Automatisering av prosesser skulle frigjøre ansatte fra rutineoppgaver, mens skyløsninger (cloud computing) ga fleksibilitet og reduserte kostnader knyttet til IT-infrastruktur. Virksomheter begynte å utnytte big data og analytics for å få dypere innsikt og drive informerte beslutningsprosesser. Mobiltilpasning og en “mobile first”-tilnærming ble kritisk ettersom bruken av smarttelefoner eksploderte, og Internett of Things (IoT) ble utforsket for å optimalisere drift og produktivitet gjennom sanntidsdata. Integrasjon av sosiale medier i kundeservice og CRM-systemer, kjent som social CRM, forbedret kundeengasjementet. Digital markedsføring tok over for tradisjonelle metoder, med fokus på SEO, SEM, sosiale medier og innholdsmarkedsføring for mer målrettet kundeengasjement. E-handel vokste kraftig, med investeringer i nettbutikker, betalingsløsninger og logistikk. Økt digitalisering førte også til større fokus på datasikkerhet og personvern for å beskytte mot cybertrusler. Samtidig begynte også samhandlingsplattformer som Skype for Business og Slack bli viktige for å muliggjøre effektiv kommunikasjon og samarbeid, spesielt i en tid hvor fjernarbeid ble mer vanlig. Disse trendene markerte et skifte mot mer effektive, kostnadseffektive og smidige forretningsprosesser. Disse trendene la også grunnlaget for mange av de teknologiske utviklingene vi har sett i tiåret som fulgte, inkludert alt av strømmetjenester og smarthøyttalere. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Kommunikasjonstrender i 2014

I 2014 var kommunikasjonslandskapet i rask endring, drevet av teknologiske fremskritt og skiftende forbrukerpreferanser. “Mobile first” var en tydelig trend; smarttelefoner hadde blitt den primære enheten for internettilgang, noe som tvang bedrifter til å optimalisere sine nettsider og tjenester for mobilbrukere. Innholdsmarkedsføring var i sterk vekst, der bedrifter fokuserte på å skape verdifullt innhold for å tiltrekke og engasjere sine målgrupper gjennom blogging, videoer, infografikker og e-bøker. Personalisert innhold ble stadig viktigere, ettersom markedsførere benyttet seg av data for å sende målrettede og skreddersydde meldinger til kundene sine via ulike kanaler. Visuell kommunikasjon ble mer fremtredende, med økt bruk av bilder, videoer og infografikker for å fange oppmerksomheten til publikum på en effektiv måte. I tillegg begynte vi å se fremveksten av social CRM, hvor integrasjonen av sosiale medier i kundeservice og CRM-systemer gjorde det mulig å bedre håndtere og analysere kundedata og interaksjoner. Disse trendene formet hvordan bedrifter kommuniserte med sine kunder og tilpasset seg det digitale landskapet.

Sosiale medier-trender i 2014

I 2014 var sosiale medier preget av rask vekst og innovasjon, noe som betydelig påvirket hvordan vi kommuniserer og konsumerer informasjon. Plattformene fokuserte sterkt på visuell kommunikasjon, med Instagram og Pinterest som ledende aktører som fremmet deling av bilder og grafisk innhold. Videoens betydning vokste også, med YouTube som den dominerende plattformen for videoinnhold, og korte videoklipp på Vine (som senere ble lagt ned) som fanget brukernes oppmerksomhet. Snapchat økte i popularitet, spesielt blant yngre brukere, med sine unike funksjoner som «Stories» som senere ble kopiert av andre plattformer. Bruken av betalte annonser på Facebook og Twitter vokste, med mer avanserte målrettingsmuligheter som gjorde det mulig for bedrifter å nå spesifikke demografiske grupper. Hashtag-kampanjer ble mer utbredt som en måte å engasjere publikum og skape trender. Sosiale medier ble også integrert i CRM-systemer for å bedre håndtere kundeservice og analysere kundedata. Disse trendene formet hvordan individer og bedrifter brukte sosiale medier til å engasjere seg med hverandre og skapte en plattform for både personlig uttrykk og kommersielle aktiviteter.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Teknologiutviklingen preget av stor optimisme i 2014

I 2014 var stemningen preget av stor optimisme rundt teknologiutviklingen og utbredelsen av sosiale medier. Disse nye teknologiene ble sett på som kraftige verktøy for å demokratisere ordskiftet, skape nye muligheter for virksomheter, og distribuere makt og økonomi mer rettferdig. Sosiale medier lovet å gi alle en stemme, uavhengig av bakgrunn eller geografi, og skape en global plattform for deling av ideer og meninger. For virksomheter åpnet det opp for nye forretningsmodeller, markedsføringsmuligheter og måter å nå kunder på. Teknologien muliggjorde direkte kommunikasjon mellom bedrifter og forbrukere, noe som førte til sterkere relasjoner og bedre kundeservice. Det ble også skapt nye måter for mennesker over hele verden å engasjere seg i politiske- og sosiale saker, mobilisere for endring og støtte hverandre i tider med kriser. I 2014 var vi overbevist om at internett og sosiale medier ville bidra til å bringe mennesker tettere sammen ved å bryte ned barrierer som fysiske lokasjoner, tidssoner, kulturelle forskjeller og språklige barrierer. Dette skulle redusere forskjeller, skape et mer kunnskapsrikt samfunn og fremme global forståelse og samarbeid. Teknologi og sosiale medier ble hyllet som en måte å bryte ned barrierer, fremme innovasjon og gi alle like muligheter til å lykkes i den digitale tidsalderen.

Utfordringer i horisonten

Selv om 2014 var preget av stor optimisme rundt internett og sosiale medier, begynte vi også å se konturene av betydelige utfordringer som disse teknologiene førte med seg. Skandaler som Cambridge Analytica, som verden først ble kjent med noen år senere, demonstrerte tydelig hvordan personlige data kunne misbrukes til å manipulere politiske prosesser og målrette velgere med skreddersydde budskap. Valgmanipulasjon og spredning av desinformasjon var i ferd med å utgjøre en reell trusler mot demokratiet, med sosiale medier som en hovedkanal for slike aktiviteter. Algoritmer som prioriterte engasjerende innhold, uansett sannhetsgehalt, bidro til å spre falske nyheter og øke polariseringen i samfunnet. Vi så også hvordan disse plattformene kunne skape ekkokamre, der brukere kun ble eksponert for informasjon som bekreftet deres egne synspunkter, noe som forsterket eksisterende skillelinjer og reduserte muligheten for konstruktiv dialog. I tillegg begynte den konstante tilstedeværelsen av sosiale medier å påvirke mental helse negativt, spesielt blant unge, med økt forekomst av stress, angst og depresjon. Disse utfordringene var tidlige varselsignaler om de mer omfattende problemene som skulle vokse seg større i de påfølgende årene.

Alvorlige negative konsekvenser for hele verdenssamfunnet på 10 år

På kun 10 år har vi vært vitne til en dyp transformasjon i hvordan teknologi påvirker våre liv, og dessverre har mange av utviklingene hatt alvorlige negative konsekvenser. Manglende regulering av teknologigiganter har gjort det mulig for selskaper som Google, Facebook (nå Meta), Amazon, Apple og Microsoft å konsolidere makt og formue i en skala vi knapt kunne forestille oss. Disse selskapene kontrollerer nå store deler av internett, noe som gir dem en enorm innflytelse over hva vi ser, tenker og tror på.

Den teknologiske utviklingen har også ført til en eksplosiv økning i cyberangrep og cyberkrigføring, der statlige og ikke-statlige aktører bruker sofistikerte metoder for å stjele data, forstyrre kritisk infrastruktur og spre desinformasjon. Dette har skapt en vedvarende usikkerhet, som truer nasjonal sikkerhet på global skala. Samtidig har sosiale medier og internett generelt forverret mental og fysisk helse, med økt forekomst av stress, angst og depresjon. Konstant eksponering for sosiale medier har også ført til dårligere søvnkvalitet og en mer stillesittende livsstil, som har ført til en kraftig vekst i livsstilssykdommer. 

Dagens digitale hverdag har ført til at følelser trumfer fakta, anført av algoritmer som fremmer sensasjonelt og polarisert innhold som skaper engasjement, og som samtidig svekker nyanser og perspektiver. Dette har resultert i et mer polarisert ordskifte, der diskusjoner ofte reduseres til binære valg – du er enten for eller imot. Denne polariseringen har gjort det vanskeligere å oppnå konsensus og samarbeide om løsninger på komplekse problemer, og ført til at stadig flere velger å ikke delta i debatter i frykt for konsekvensene. Sosiale medier har også blitt en arena for økt mobbing, noe som har ytterligere forsterket de mentale helseproblemene. Plattformene gir mobbere en bredere plattform og mer anonymitet, noe som gjør det lettere å trakassere andre uten konsekvenser.

Ingen politiske tiltak på 10 år

Til tross for de mange advarslene og diskusjonene har politikerne de siste ti årene stort sett snakket om behovet for reguleringer, men uten å iverksette konkrete tiltak. Forslag om et eget algoritmetilsyn har vært på bordet, men er aldri blitt realisert. Det har vært diskusjoner om å forby politisk reklame i sosiale medier, på samme måte som det er forbudt i tradisjonelle medier, men uten resultat. Politikerne har heller ikke gjort noe for å sikre at redaktørstyrte medier har en økonomi som gjør dem i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. I stedet har plattformgigantene og internasjonale strømmegiganter tappet disse mediene for annonseinntekter, noe som har tvunget de fleste norske mediehus til å satse mer på sensasjonelt innhold og lettbeint underholdning for å tilfredsstille algoritmene.

På ti år har vi blitt en nasjon av deprimerte, sinte og ulykkelige borgere, som i stadig mindre grad tror på journalister og politikere. Det digitale miljøet har gjort det mindre attraktivt å bli politikere, journalister og lærere, fordi eksponeringen i sosiale medier koster altfor mye mentalt og setter samtidig familie og venner i fare. Uten konkrete handlinger og sterkere politisk vilje til å beskytte oss som innbyggere mot de mange negative konsekvensene av teknologiens frie fremmarsj, risikerer vi at disse problemene forverres ytterligere.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Utopisk eller dystopisk fremtid

De neste ti årene vil bringe med seg enda større forandringer som følge av teknologiutviklingen og digitaliseringen, spesielt med utviklingen av kunstig intelligens. Uten nødvendige reguleringer og forbud, vil AI sannsynligvis akselerere alle de negative utviklingstrekkene vi har sett frem til nå. Vi kan forvente en ytterligere global maktkonsentrasjon, hvor noen få teknologigiganter øker sin økonomiske makt, og dermed også sin innflytelse over vår oppfattelse av hva som er sant og viktig. Dette vil ytterligere kunne ødelegge tillit, ytringsfrihet og demokrati, med økende polarisering og mistro i samfunnet.

Mentale og fysiske helseproblemer vil sannsynligvis øke, med flere mennesker som lider av stress, angst og depresjon som følge av konstant eksponering for teknologi og sosiale medier. I tillegg vil et hatefullt samfunn preget av negative følelser og mistro fremfor fakta og nyanser bli mer fremtredende. Algoritmer som fremmer polariserende og sensasjonelt innhold vil gjøre det vanskeligere å ha konstruktive samtaler og oppnå felles forståelse.

Cyberkriminalitet vil også eskalere, fra identitetstyveri til statssponsede cyberangrep som en del av en hybrid krigføring for å skape uro og usikkerhet. Dette kan true nasjonal sikkerhet og forverre den globale ustabiliteten.

Norske politikere kan ikke støtte seg utelukkende på at EU skal lage all politikken for dem. De må våge å tenke lenger enn enkle politiske kamper om vei, broer, tunneler og sykehjemsplasser, og i stedet fokusere på hvordan teknologiutviklingen vil påvirke oss langt frem i fremtiden. Vi kan ikke tillate oss å gå inn i fremtiden med en «planlegg for det beste»-tilnærming uten også å «forberede oss på det verste”. Vi kan ikke stole på at teknologigigantene vil oss vårt beste, når de så klart og tydelig har demonstrert de siste ti årene at deres egen økonomiske vekst trumfer alt annet. Våre folkevalgte bør raskt innse at det må investerer milliarder på milliarder av kroner i alt fra fysisk infrastruktur, studieplasser øremerket teknologi, og til effektive støtteordninger for å skape insentiver for at norske selskaper skal ta en større del i utviklingen, ikke bare bruken av dagens og morgendagens teknologi.

Jeg frykter en dystopisk fremtid i større grad enn jeg tror på en utopisk, men det er fortsatt ikke for sent. Politikerne må handle mye mer enn de bare snakker. Vi trenger proaktive tiltak for å beskytte samfunnet, fremme innovasjon og sikre at teknologiske fremskritt kommer hele befolkningen til gode. Bare gjennom konkret handling kan vi navigere de kommende tiårene på en måte som gagner alle.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Her er noen forslag til tiltak som kan bidra til en positiv teknologisk fremtid:

1. Etablere et AI-tilsyn: Innføre et nasjonalt tilsyn for å overvåke og regulere AI som brukes av teknologigiganter, for å sikre en transparent, ansvarlig og bærekraftig utvikling, adoptering og eksportering av AI-teknologi. 
2. Fremme etisk bruk av kunstig intelligens: Utvikle og implementere etiske retningslinjer og reguleringer for bruk av kunstig intelligens for å sikre at AI-teknologi utvikles og brukes på en måte som tjener samfunnet. 
3. Merking av AI-generert innhold: Kreve tydelig merking av alt innhold som er utviklet av AI, inkludert reklame med AI-stemmer, AI-bilder og AI-videoer, for å sikre transparens.
4. Forby politisk reklame på sosiale medier: Implementere et forbud mot politisk reklame på sosiale medier, tilsvarende forbudet i tradisjonelle medier, for å forhindre manipulasjon av velgere og beskytte demokratiet. 
5. Straffe eller stenge plattformer som ikke følger norsk lov: Ta tøffe beslutninger ved å forby plattformer, apper og tjenester som ikke følger norsk lov eller som ikke bidrar til et bedre samfunn og sikkerhet.
6. Forby apper fra land vi ikke har en sikkerhetsallianse med: Personvernet er død, uavhengig av hva man håpet GDPR skulle løse. Det er kun de største teknologiaktørene som blir bøtelagt for brudd på GDPR og andre EU-reguleringer. Forby apper fra nasjoner som vi ikke har en sikkerhetsallianse med, for å styrke personvernet og redusere faren for cybertrusler. 
7. Straffe plattformgiganter som ødelegger mental helse: Innføre strenge bøter for plattformgiganter som bryter personvernlovgivninger, menneskerettigheter eller bidrar til spredning av desinformasjon og skadelig innhold. Bøtene skal gå uavkortet til forebyggende tiltak rettet mot mental helse, utdanning av psykologer og opprettelse av kriseteam.
8. Styrke mental helse og støttetilbud: Øke ressurser til mental helse og etablere støttetilbud som adresserer de negative effektene av teknologi og sosiale medier på psykisk helse.
9. Subsidiér personlig helseteknologi: Gi støtte til alle innbyggere over 20 år til å skaffe seg personlig helseteknologi som kan hjelpe til å ta et mer proaktivt ansvar for egen helse. 
10. Begrense skjermtid for barn og unge: Innføre tiltak som setter et tak på hvor mange timer barn og unge kan bruke på sosiale medier, og samtidig investere betydelige midler i helseteknologi og fritidsaktiviteter for å fremme fysisk helse.
11. Øke fokus og investeringer i datasikkerhet og personvern: Innføre strengere reguleringer for datasikkerhet og personvern for å beskytte innbyggernes data mot misbruk og cyberangrep. Krever også kraftige investeringer i ressurser som kan følge opp bruddene. 
12. Investere i cyberforsvar og bekjempelse av cyberkriminalitet: Øke investeringene i cyberforsvar og ressurser til politiet for å bekjempe cyberkriminalitet både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid.
13. Øke investeringer i fysisk infrastruktur: Investere betydelige midler i utbygging og forbedring av fysisk infrastruktur for å støtte fremtidig teknologisk utvikling og innovasjon.
14. Langsiktig digitaliseringspolitikk: Utvikle en helhetlig, langsiktig digitaliseringspolitikk som sikrer samarbeid på tvers av departementer, ettersom digitaliseringen påvirker alle sektorer og samfunnsområder.
15. Investering i teknologiutvikling: Sikre at Norge ikke bare blir en bruker, men også en utvikler av ny teknologi ved å investere i forskning og utvikling, samt samarbeide med private aktører for å drive innovasjon.
16. Innføre effektive støtteordninger for norske selskaper: Skape insentiver for at norske selskaper skal ta en større del i utviklingen av ny teknologi, ikke bare bruken, gjennom støtteordninger og skatteinsentiver.
17. Støtte apen kildekode-prosjekter: Øke investeringene i og støtten til åpen kildekode-prosjekter for å fremme transparens, sikkerhet og samfunnsdeltakelse i teknologiutvikling.
18. Fjerne formueskatten: Skal vi motivere mennesker til å bli gründere og satse store deler av arbeidslivet til å skape og innovere, bør innsatsen belønnes, ikke straffes. 
19. Opprette langt flere studieplasser øremerket teknologi: Øke antall studieplasser innen teknologi og digitalisering for å sikre at Norge har kompetente fagfolk til å drive utviklingen videre.
20. Styrke skolenes infrastruktur og kunnskap: Investere i skolene for å sikre moderne infrastruktur og verktøy, samt oppdatert teknologikunnskap blant lærerne. Benytte kunstig intelligens for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og frigjøre lærernes tid til personlig oppfølging.
21. Fremme digital kompetanse i befolkningen: Gjennomføre nasjonale programmer for å øke digital kompetanse blant befolkningen, slik at flere kan forstå og håndtere teknologiens påvirkning på deres liv.
22. Ny skolereform for å fokusere på hvordan man lærer og ikke hva man skal lære: Teknologiutviklingen bidrar til at eksiterende kunnskap blir stadig raskere utdatert. I et samfunn hvor livslang læring blir avgjørende, er det viktigere å lære seg hvordan man lærer og ikke hva man lærer. 
23. Redusere digitale klasseskiller og digitalt utenforskap: Investere betydelige midler for å sikre at alle samfunnsgrupper har tilgang til teknologi og digital kompetanse, og dermed redusere digitale klasseskiller og utenforskap. Utvikle “Livslang læring”-programmer fra vi begynner på skolen, til vi går av med pensjon. 
24. Fremme teknologi for inkludering: Sikre at ny teknologi utvikles med inkludering i tankene, slik at den er tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser og eldre.
25. Implementere digital borgerrettighetslovgivning: Utvikle lovgivning som beskytter digitale borgerrettigheter, inkludert retten til personvern, datasikkerhet og kontroll over egne data.
26. Styrke økonomien til redaktørstyrte medier: Innføre støtteordninger og insentiver for å sikre at redaktørstyrte medier har tilstrekkelig økonomi til å utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte, uten å være avhengig av å skape sensasjonelt innhold tilpasset algoritmene i sosiale medier. 
27. Skrinlegg distrikts-Norge-politikken. Teknologiutviklingen og digitaliseringen har aksellerert urbaniseringen, og det er ingenting som tyder på at det vil stoppe opp. Heller motsatt. Det er ikke bærekraftig å opprettholde distrikts-Norge slik det er i dag. Halvver antall kommuner, etabler flere universiteter og sats på et mindre antall store kommuner for å bevare velferdsstaten. 
28. Digitaliseringsminister uten politiske bindinger: For å sikre en samfunnsutvikling som strekker seg lengre enn et kommune- og stortingsvalg, bør digitaliseringsministeren få utøvet makt uavhengig av hvem som styrer. Demokratiet, med alle sine småkonger rundt om kring i landet, er en bremsekloss for endringer, ikke en katalysator. 
29. Etablere uavhengige etiske komiteer: Opprette uavhengige etiske komiteer som overvåker teknologibruk og utvikling for å sikre at de følger etiske retningslinjer og beskytter samfunnets interesser.
30. Forbered oss på det verste: Implementere en strategi som ikke bare planlegger for det beste, men også forbereder oss på de verste scenariene, for å sikre robusthet og motstandskraft mot uforutsette teknologiske utfordringer.
31. Erstatt strategier med en visjon: I løpet av det siste 10-året har norske politikere lansert en rekke digitaliserings- og AI-strategier, men i liten grad har disse blitt satt ut til livs. Teknologiutviklingen går så raskt at strategien er nesten verdiløs i det den har blitt ferdig skrevet og printet ut (på papir). Etabler en langsiktig visjon om hvor Norge skal, og hvordan vi skal komme dit. 
32. “Prøve-og-feile”-kultur: Norsk jantelov står fortsatt veldig sterkt, hvor det er mer vanlig å gi ris enn ros til dem som våger å stikke hodet frem. En kultur som forsterkes spesielt når noen våger og så feiler. Unntaket er innenfor idretten, hvor fotballhelter dyrkes, uavhengig av hvordan deres etiske og moralske kompass er skrudd sammen. 
33. Politisk kommunikasjon som samler folket rundt visjonen: Dagens politikere er generelt sett ikke gode på å kommunisere, men på å tåkelegge. De må utvikle ferdigheter for å formidle klare, inspirerende og inkluderende budskap som engasjerer og samler befolkningen rundt felles mål og visjon for fremtiden.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Hvordan vil det se ut i 2034?

Jeg håper inderlig at vi klarer å snu den negative utviklingen og skape en fremtid der teknologi fungerer som en positiv kraft i samfunnet. Teknologi har et enormt potensial til å forbedre livene våre, men uten nødvendige reguleringer og bevisst handling risikerer vi å la de negative konsekvensene overta. Dessverre tror jeg ikke vi kommer til å handle i tide. Historien har gang på gang demonstrert at vi mennesker ofte ikke endrer oss før vi står midt i en krise. Vi har en tendens til å ignorere advarslene og fortsette som før til tross for åpenbare farer. Det er først når problemene blir akutte at vi tvinges til å ta grep. Ser vi tilbake på de siste 10 årene, er det tydelig hvor mye verden har forandret seg. Selv om vi kanskje ikke merker de store endringene fra dag til dag, innser vi – når vi ser oss tilbake – at nesten alt har endret seg. De endringene vi har vært vitne til de siste 10 årene, er bare en forsmak på hva som venter oss de neste 10. 

Om fremtiden blir dystopisk eller utopisk, er i stor grad avhengig av om vi har politikere som handler eller bare snakker.

Bilde: Midjourney